I god high fidelity-ånd dukker nå alle by:Larm-band med prefikset The opp – fra The Carburettors til The Uptowners. I denne siste bolken kan du bl.a. lese om Alarmnominerte Thomas Dyddahl, Ugress og We, og ellers finne ut litt mer om Tömmermenn, TUB Quartet og nykomlingen Wicked Vegard.

The Carburetors, 2002

The Carburetors

The Carburetors har blitt omtalt som ”Fast Forward Rock ‘N’ Roll”, og har også vært nominert som et av landets mest spektakulære rockeband, med bomber og flammer som en viktig del av scene-showet. Bandet kom i juni på andreplass i EM i Rock i Bilbao i Spania, har skiver med Backstreet Girls, Bony Maronie og Kiss stående godt fremme i samlingen, og var i september med på Kiss-hyllestplaten ”The Hottest Band In The World”. Du kan godt hilse og si at hvis plateselskapene i Norge ikke kjapper seg nå, så er toget gått, sa vokalist Eddie Guz til Dagbladet i sommer. – Vi har alt fått et tilbud som er helt unikt.

The Fifty 50 bunch
The Fifty 50 bunch er en hip hop-gruppe fra Lørenskog-området bestående av en DJ og fire rappere. De rapper halvparten på norsk og halvparten på engelsk, derfor navnet. Alt av beats og tekster produseres og skrives selv i deres eget studio. Bandet har et vidt musikkspekter, mye fordi de liker å eksperimentere med ulike kilder og fordi de alle har forskjellige inspirasjonskilder. De har hatt en del opptredener rundt på Romerike, spilt på musikkens dag i Oslo, og varmet opp for Tungtvann et par ganger. Live går de for å være et energisk og fengende crew.

The Magpies
Startet av bluesmusiker Geir Rune Engan i 2000 for å prøve ut nye ting og andre stilretninger. Med Engan og tre likesinnede rutinerte musikere i besetningen har The Magpies blitt et band som henter inspirasjon fra mange hold. Syttitalls progrock, soul, country, amerikansk gitarrock og irsk folkemusikk er alle stilarter som har vært med å på å forme The Magpies’ uttrykk.

The Reel
Namsos har fostret flere artister som har spilt seg inn i norsk rockhistorie. Her kommer fem karer rundt de tyve med tilsvarende ambisjoner. I de tre årene som har gått siden starten har de jobbet tett med å utvikle en stil de selv beskriver som “Pop/Rock som kan være både behagelig og lyttervennelig, men samtidig massiv og fengende.” Inspirasjonskildene er bl.a. engelske og amerikanske band med rot i vokalbasert melodiøs indierock, som for eksempel Flaming Lips, Mercury Rev og Radiohead. The Reels demo kom gjennom Norwegian Woods trange nåløye i 2002, og de fikk dermed plass på deres talentscene.Trondheimslabelen Apache Records, der Askil Holm er en sentral skikkelse, tar hånd om The Reels debutalbum, som skal være ute når dette leses.

The Reilly Express
Rett før jul slapp The Reilly Express sin debutplate på nystartede Luftwaffel Records. Engasjerende og energiske konserter hadde da allerede sørget for å skape en god posjon forventninger til kvartetten. Live har de nemlig ord på seg for å være et firehodet monster med et massivt komp, der tre av hodene er likestilt i rollen som lead-vokalist. I sin kontinuerlige jakt etter å skape frisk, vital og livskraftig rock har bandet funnet sitt ståsted et sted mellom garasjerock og metal. “The Reilly Express – the sound between a plane crash and a heartaching blues.”

The Turns
Tre kompiser startet The Turns i hjembyen Tønsberg i 1998. To år senere ble de utvidet til en kvartett, og basen ble flyttet til Oslo. Deretter låste de seg inne i øvingslokalet og produserte sitt eget musikalske brygg med ingredienser som Timingen fra Prince og Steely Dan, de uventede vendingene fra Zombies, Associations, Beach Boys og The Turtles samt energien fra Stooges, Love og The Troggs. Det siste året har vært en jevn opptur for bandet som bl.a. fullførte sin første demo og nådde en topp ti-plassering i Petres Urørt-konkurranse. Et navn man bør merke seg for fremtiden…

The Uptowners
Energisk ska-musikk fra Lillehammer med en umiddelbar positiv virkning på dårlig humør. Bandet begynte å bringe sin miks av Jamaikanske og Britiske rytmer ut til folket i 1999. Deres første utgivelse “Killer on the Loose” ble produsert av Dale Powers, tidligere New York Dolls. Siden den gang har The Uptowners spillt land og strand i Norge og på kontinentet. Et must for tilhengere av bluebeat og musikk som rykker i foten.

Thomas Dybdahl – ALARMNOINERT
Thomas Dybdahl er en av de få priviligerte som kan plukke opp et instrument og umiddelbart lage noe nytt og spennende. I tidlig ungdom var han nabolagets raskeste gitarist, noe som gjorde ham til en ettertraktet punkgitarist. Han forlot imidlertid snart denne stien til fordel for bandet Quadraphonics som signet med Virgin i 1998. Samtidig har han forfulgt en solokarriere der han konsentrerer seg om et mer lavmælt klassisk poputtrykk. Etter to EPer, slapp han debutalbummet ”…that great October sound” høsten 2002 til strålende kritikker og høye terningkast. De fleste har sikkert fått med seg låta “Love´s Lost” som har vært en av landeplagene på Petre de siste månedene. Et talent av de sjeldne.

Thule
Det er sjelden man ser band med virkelig lang fartstid på by:Larm programmet, men Thule er et unntak. Faktisk er det nesten tyve år siden dette bandet hadde sin første øving, da under navnet Ultima Thule. Da svenske nynazister tok i bruk dette navnet midt på åttitallet, døpte finnmarkingene seg om til Thule. I 1987 ga de forvirrende nok ut et album med tittelen “Ultima Thule” som forøvrig betyr “lengst mot nord”. Flere progrock-entusiaster har siden flekket opp mange hundrelapper for å sikre seg et eksemplar fra antikvariater og på platemesser. Bandet har holdt det gående i alle år med noen større og mindre avbrudd, og har gitt ut flere skiver. Allikevel har de aldri nådd helt ut med sin musikk. Et nytt album med engelske tekster er på beddingen.

TUB Quartet
Jazzbandet TUB Quartet har spilt sammen under et år når de entrer scenen på by:Larm, og debutkonserten sin hadde de på Blå i Oslo så sent som juni 2002. Denne konserten førte dem rett videre til hovedscenen under Ungjazz festivalen i Ålesund, der de spilte for fullt hus. Tub Quartet består av unge folk som gjør eget materiale. Med inspirasjon fra moderne europeisk jazz og god gammel standard-jazz, og en formidlingsevne som minner om ekte amerikanske story-tellers som Ani Difranco og Joni Mitchell, lover Tub Quartet en helt spesiell lytteropplevelse.

Tuna Laguna
Seks mann, Tre gitarer, komp, Fender Rhodes og en god slump effekter. Dette er oppskriften Tuna Laguna tar i bruk for å skape grom lyd. Hovedinspirasjonskilden ligger i post-rocken, men det hardtslående rocka har også en sentral plass i lydbildet. Låtene spenner fra det helt skjøre og lavmælte, til massive støypartier som bindes sammen med drivende groove og fengende melodier. Besetninge er opprinnelig fra Vesterålen og Lofoten, men emigrerte til Trondheim for å forfølge sine musikalske ambisjoner. ”Det er trøndersk mesterskap i rock, og jeg er i ferd med å oppdage et nytt band. (…) Snakk om å bli tatt på senga, røska i kragen og vekket fra fordommenes søvnige tilværelse. Fra musikklinjefusion til crisp Chicago-postrock i løpet av noen overbevisende minutter. Sett sånt!” (Stian Wallum, Natt&Dag)

Tömmermenn
Tömmermenn har holdt på siden 1996, men har levd en ganske anonym tilværelse frem til de slapp debutskiva si I fjor sommer. Musikken er Blytung stonerrock med masse attityde og norsk vokal. Stilen har vært konstant siden oppstarten, men har kanskje dreid seg litt mot enklere og enda tøffere rocke låter. I løpet av de årene Tömmermenn har eksistert har de opparbeidet seg et rykte som proft liveband med 110% ytelse. “Sangen er glitrende og røft utført på norsk, og gir musikken en viss mystikk og svak, men kledelig gotisk glød i det kraftfulle utrykket. Dette er kraftmusikk for voksne gutter. Selv om Tömmermenn har holdt på noen år allerede som liveband , blir det så avgjort ikke mindre spennende å følge dem videre etter denne debutskiva.” (AJ. Blisten, Scream Magazine, 5/6)

Ugress – ALARMNOMINERT
“Hvis John Woo regisserte musikk…” En av fjorårets store kometer på VG-lista som maktet å klatre nesten helt til topps med sitt debutalbum på nyetablerte Tuba Records. Ugress spiller groovy og rocka electronica med elementer fra bigbeat, triphop, jazz og filmmusikk. Det samples, resirkuleres og loopes fritt og lett fra hele musikkhistorien, og resultatet ender opp et sted mellom Fatboy Slim, Avalanches, St. Germain og John Williams. Live er de kjent for å fylle dansegulvet og samtidig skape god konsertstemning. Nominert til Alarmprisen i Electronica- kategorien for albumet ”Resound”.

Upstrokes
Med det ene benet godt planta i ska- og reggaetradisjonen og det andre ute av kontroll, leverer Upstrokes hardtslående og melodiøs skapunk. Gruppa, som består av fire tilbakelente pønkere, kompenserer sin korte fartstid med stor vilje og engasjement. Så langt har de tre demoer og en rekke mer eller mindre godt besøkte spillejobber bak seg. Gutta arbeider under mottoet ”Skrik og skrål er også musikk”, og band som Rancid, Operation Ivy, Distillers og The Slackers står øverst på lista over inspirasjonskilder.

WE – ALARMNOMINERT
Monster-rockerne i WE besøkte by:Larm i Tromsø for to år siden. De som var til stede på konserten snakker fortsatt om hvordan gulvet under publikum gynget så faretruende at gjestene i første etasje lenge var redde for at både band og fans skulle komme gjennom taket. Oslobandet kjørte i gang for alvor i 1996, og slapp debutplata ”Wooferweels” på Voices of Wonder året etter. Etterhvert har de bygget opp en solid fanbase på kontinentet, og de tilbringer mer tid på tyske scener enn på norske. Faktisk er WE ute på nok en europaturné rett før ALARM, og det var så vidt de var i stand til å delta på tilstelningen. Det ordnet seg allikevel, og lørdag 15. februar står de på scenen i Storsalen med sin potente stonerrock.

Wicked Vegard
Det foreløpig ubeskrevne blad Wicked Vegard har foreløpig ikke hatt en eneste konsert. Opptredenen på by:Larm er imidlertid forberedt for lenge siden, og omfatter i tillegg til Vegard selv også et par drillpiker. Vegard Mahle Aas er det sivile navnet, og han har lenge planlagt å ta verden med storm. Han betegner sin musikk som vidunderlig ”retro-lo-fi-straight-out-of-gutterommet-elektronika-pop”. Herligheten kokes sammen på en Amiga datamaskin anno tidlig nittitall, og spes ut med litt gitar og vokal. Wicked!

X-Lover
X-lover har blitt beskrevet som ”fucked up electroclash”, og er for tiden aktuelle med singelen ”Kick It”, som fikk homsemagasinet Blikk til å ta dem til sitt bryst. Bandet var også en av i alt fire vinnere under dette årets Zoom-finale, og er valgt ut til å representere Zoom-konseptet under by:Larm i Trondheim, samt på showcases i England og Skottland. Forvent glitter og stas, rytmer og fjas, og udødelige tekstlinjer som ”Kick it! Move yr body to the beat! Kick it! Stamp yr whitetrash feet….”

Kilder: Norwegian Band Index, diverse presseskriv, nettaviser og ryktebørser. Disse mini-biografiene er hovedsaklig skrevet av Øystein Ronander og Henning Krane i by.Larm-organisasjonen, dels supplert av Ballade-redaksjonen.

Publisert:

Del: