Konsertopplevelsene står tett under bransjetreffet by.Larm, med et førtitalls band og artister i aksjon under det offisielle programmet både torsdag, fredag og lørdag. Her kan du sette deg nærmere inn i band som Phy, Quintrophenia og Real Ones, samt de Alarm-nominerte Red Harvest og Ralph Myerz & The Jack Herren Band.

Phy

Pekka Volt

“Jeg har hørt det neste store rockebandet i Norge. De heter Pekka Volt og kommer fra Trondheim“, mente anmelderen i Trondheimsutgaven av Natt & Dag alt i september 2001, etter at bandets første, egenproduserte demo hadde funnet veien til redaksjonslokalene. I fjor var Pekka Volt en av de mange norske gruppene som gjorde det bra med EP-formatet, med sin hektiske og fengende “Corky Went Overboard”, som bl.a. sikret dem mye Petre-spilling og opptreden under Quartfestivalen. Trioen sto umiddelbart frem som et av de største løftene i norsk poprock, og fikk da også opptre under by:Larm i Kristiansand 2002. Bandet består av Eivind Vold (vokal, bass), Kim Kristiansen (synth, gitar, theremin) og Andreas Olafr Stunes (trommer).

Phy
Phy var faktisk et av banda som sto på plakaten når det første by:Larm gikk av stabelen i Trondheim i 1998. Det er selvsagt lov å spørre seg om de fortsatt kan regnes som et nytt og lovende band fem år etter, men by:Larm mener at Trondheimsbandet fortsatt ikke har fått den oppmerksomheten de fortjener. Etter å ha ligget brakk en periode kommer Phy nå sterkt tilbake med albumutgivelse og konserter i januar. Trioen melder om en naturlig utvikling av soundet – melodisk og eksperimentelt med fine harmonier, men mer dynamisk enn tidligere. Bandet lover minimum tre hits på skiva…

Pistolero
Trondheimsbandet Pistolero er definitivt et rockeband. Kjennetegnet er tunge gitarer, turbotrommer og vrengt vokal på norsk. Bandet har rykte på seg for å spille energiske konserter, uten at dette går på bekostning av melodi og struktur. De har gitt ut to Eper, “Fattigmann” og “Skitt City”, og en ny Ep er forhåpentligvis ute når dette leses. Pistoleros musikk beskrives som rett-frem rock’n’roll med snert, driv og vitalitet. Litt Jokke, litt Wannskrækk, litt Seattle og litt ørken. ”Uforfalsket rock med lett retro-følelse, rå kanter og bitt i riffene.” (Adresseavisa)

Prosonic Session
En trio fra Tromsø som debuterte for under to år siden. Målet var å forme et live-konsept som kunne fylle dansegulvet og forene DJens apell med livebandets energi. Gjennom å kombinere House med elementer fra det afro-cubanske, latinske, amerikanske og jamaikanske landskapet har de løftet taket på mang en klubb i Nord-Norge. “Ikke engang et avbrudd på grunn av en halvliter øl som fant veien ned i miksebordet fra etasjen over, klarte å spolere en helt fantastisk kveld i manesjen med Tromsø-trioen Prosonic Sessions forførende gla´house-sirkus(…) Det er tett opp til umulig å la være å danse til den lykkelige rytmefesten…” (Danny J. Pellicer, Nordlys, terningkast 6)

Quintrophenia
I 1997 dukket et purungt og talentfullt band opp i Trondheim med hippieklær og en stor dose selvtillit. Med fløyte, fele og intrikate popmelodier ledet Quintrophenia tankene hen på Jethro Tull – eller kanskje et mer rocka Bel Canto. Så ble det helt stille i flere år frem til nå. Bandet er igjen samlet i Trondheim, de har byttet ut fela med elektrisk gitar og fremstår som mer rocka enn tidligere. Besetningen er forsterket med et par nye medlemmer og selv om alle har mye erfaring, har de så vidt passert 20. Kine Wallums fløytespill er fortsatt en signatur i musikken, sammen med Stina Moltus lekne vokal. Første smakebit på Quintrophenia mark II finnes på en selvtitulert EP, som skal være ute når dette leses.

Ralph Myerz And The Jack Herren Band – ALARMNOMINERT
Her hjemme gjorde Bergensbaserte Ralph Myerz And The Jack Herren Band seg først bemerket med vinylsingelen “Nikita”, som ble sluppet i begrenset opplag på houselabelen Tellé Records i 1998. Høsten 2001 ble det kjent at de hadde fått en eksklusiv kontrakt med amerikanske Emeperor Norton Records, som er et større, uavhengig selskap med artister som Ladytron, Olivia Tremor Control og Money Mark. I fjor høst kom endelig ”A Special EP”, som Musikkavisen.no spådde som en fremtidig klassiker i sin genre. Bandet har hatt musikken sin med i den amerikanske TV-serien ”Dharma & Greg”, spilte på Roskilde i fjor sommer, og har alt fått en komethale av lovord slengt etter seg i viktige blader som JockeySlut, SleazeNation og DJ. Ralph Myerz & co. har holdt sammen i fem år, og er i Alarm-sammenheng nominert som beste live-artist, med begrunnelsen ”klubbmusikk med ekte instrumenter som blåser hodet av nær sagt alle som ser dem.” Bare fremtiden vil vise om Panorama.no får rett i sin spådom: – Glem Röyksopp, det er disse herrene som kommer til å bli de virkelige stjernene.

Ranheim
Som de fleste sikkert vet er tettstedet Ranheim utenfor Trondheim tradisjonellt mest kjent for sin papirfabrikk “Ranheim Kraft” og sitt fotballag “Ranheim IL”. I 1999 skjedde det imidlertid noe som kan forandre dette. Admiral Von Ranheim, Kaptein Ranheim og Don Ranheim kom sammen og dannet bandet som stolt bærer navnet på stedet der de alle trådte sine barnesko. Deres første EP “Kraft” er naturlig nok oppkalt etter den nevnte papirprodusenten, og er innspilt kun et slapt steinkast fra fabrikkbygningen. Ranheim spiller presis rock for store anledninger. Ond rock med glimt i øyet, – hardt, men rettferdig.

Real Ones
Fem Bergensere som trakterer de fleste akustiske instrumenter og henter inspirasjon fra så forskjellige ting som afrikansk musikk, country, 60-talls folk og psychedelia. Resultatet er et særegent akustisk pop-brygg. Real Ones har siden starten rettet blikket utover og har en rekke turnéer i Canada, Mellom-Europa og Amerika bak seg. Resultatet er et erfarent band med et formidabelt live-rykte, som er bortimot ukjente i hjemlandet. I oktober kom første skikkelige utgivelse – ”Bratislava EP”. Bergens Tidende rullet ut sekseren, Dagbladet en femmer og Mute landet på 8 av 10 mulige poeng. Etter en uke i handelen nådde den 14. plass på VGs singelliste, ikke verst for en liten uavhengig utgivelse. Størrelser som Rune Lindbæk, Martin Horntveth og Kaptein Kaliber har levert remixer av ”Bratislava”. Første langspiller slippes i januar.

Red Harvest – ALARMNOMINERT
Red Harvest startet opp alt i 1989, og har til nå gitt ut åtte fulllengdes, stadig bedre og mer hartslående album på en rekke forskjellige selskaper. Bandet har blitt forsøkt beskrevet som “apokalyptisk-industriell cyber-metall”, og foretrekker selv fra tid til annen betegnelser som Tribal Industrial eller Industrial Black Goth. Poenget er uansett at bandet helt siden debutalbumet “Nomindsland” i 1992 har kvernet ut noe av den mest innovative, monotont massive metallmusikken her hjemme. Det Alarmpris-nominerte albumet “Sick Transit Gloria Mundi” er utgitt på det norske selskapet Nocturnal Art Productions, og er blitt hyllet som et mesterverk av både metal-fans og kritikere over store deler av verden. ”En uhyre kraftfull ekstrem metal-hybrid… Smertefullt og uendelig dystert, og samtidig overraskende nyansert.” (Håkon Molst, Dagbladet) Dette er bandet som egenhendig vil gjøre by:Larm til blylarm, og få deg til å elske det.

Rita Engedalen
Rita Engedalen har etter hvert opparbeidet seg lang fartstid på den norske live-scenen, hovedsakelig med blues / rock-bandet Backbone. Hun beveger seg i grenselandet mellom blues, roots, rock og funk, og er tydlig fascinert av rockens tøffeste damer, som Janis Joplin, Etta James og Mephis Minnie. Etter et par års pause er Rita nå tilbake, både med bandet Backbone og i en dempet akustisk utgave med hovedvekt på roots og tidlig Memphis- og Delta-Blues. På by:Larm er det den dempede akustiske versjonen vi vil få servert. Da har hun med seg en av landets mest anerkjente blues-gitarister, Morten Omlid, som blant annet trakterer gitaren i band som Spoonful of Blues og R&B Express.

Råtasseriet
Det var ikke fritt for at vi hevet et øyebryn på by:Larm kontoret da vi for første gang fikk en demo fra Svalbard i posten. At demoen i tillegg viste seg å inneholde meget interessante saker var kanskje en enda større overraskelse. Råtasseriet hevder, sannsynligvis med rette, å være verdens nordligste electronika-brødre. Ti år i Longyearbyen har uten tvil satt sine spor i Råtasseriets musikk. Lydbildet bygges opp med utstrakt bruk av klanger og stemninger fra lokalmiljøet, og gruvedriften på øya har ofte en sentral rolle når de to brødrene jakter etter samples. Øyas kalde kyster og tøffe miljø kan fornemmes i deres ambiente og atmosfæriske toner. Bare i løpet av 2002 har brødrene Nymoen produsert fire nye plater, men ingen er foreløpig ute på noen label.

Kilder: Norwegian Band Index, diverse presseskriv, nettaviser og ryktebørser. Disse mini-biografiene er hovedsaklig skrevet av Øystein Ronander og Henning Krane i by.Larm-organisasjonen, dels supplert av Ballade-redaksjonen.

Publisert:

Del: