Ballade vil i tiden frem mot by:Larm 2004 presentere band og artister som kommer til å fylle Bergens mange scener fra 12. til 14. februar. Bandene har blitt plukket ut blant 900 innsendte bidrag, og funnet gode nok til å få vise seg frem foran publikum og musikkbransje under norges største bransjetreff. I denne artikkelen presenteres de 30 første band og artister, i alfabetisk rekkefølge. Biografiene er opprinnelig skrevet for by:Larm avisen 2004, og bringes videre med velvillig tillatelse.

Datarock (FOTO:Frode Jørum)

A Boy Named Sue

Det nye prosjektet til Stig som tidligere ropte høyt i rockebandet Woo. Nå spiller han country-inspirert, akustisk musikk. Musikken og tekstene er triste. Life ain´t easy for a boy named Sue, men det er ganske vakkert samtidig.

Agnete VR
En dynamisk mix av jazz, soul og r&b i et moderne lydbilde. Slik kan Agnethe Vefring Rognes sin debutplate “Inspired.” beskrives. Agnethe VR som hun kaller seg, har spilt inn og produsert plata i London sammen med multi-instrumentalist og lydtekniker Vegard ‘Vanguard’ Vardøen, kjent fra UK Garage gruppa Y-Tribe, og som remikser for bl.a Ashanti (Def Jam UK), Mercury Price vinner Dizzee Rascal og Gabrielle. Plata har fått flott respons i pressen, bl.a terningkast 5 i VG og HA. Puls skriver: “En meget bra debut!” og BT kaller låta Never Know “En av årets fineste norske sanger.” I sommer har hun og bandet bl.a. spilt på Kongsberg Jazzfestival, Lost Weekend og Hamar Music Festival.
“Når en hører Agnethe Vefring Rogne, kan en ikke unngå å stoppe og lytte” (Bergens Tidende)

Kid Andersen
Chris “The Kid” Andersen kommer fra Telemark, og har på få år opparbeidet seg et rykte som en fantastisk gitarist og en unik tolker av den genuine bluesen. Etter tre års opphold i California begynner listen over artister som har bedt om bidrag fra Kid Andersen å bli lang. Om hans nyeste CD “Rock a While” er det sagt: “Hans genuine følelse for bluesen føles i hver minste fiber av musikken. Den er løssluppen, leken og herlig medrivende. Den både rocker og swinger, samtidig som den også rommer en stor porsjon følsomhet (Oslopuls)
“Etter tre år i USA cd-debuterer han nå med hovedsakelig eget stoff og en imponerende variasjon i uttrykket. Kid kan nå håndverket til fingerspissene og imponerer i tøffe jump blues-øvelser, Chicago-blues og ballader” (Dagbladet)

Andreas Segrov Band
Andreas Segrov skriver låtene, backet opp av band som oppsto høsten 2002. Musikken beveger seg hovedsakelig i landskapet mellom rock og melodisk pop, men henter også inspirasjon fra visepop og country. Lydbildet preges av en distinkt vokal, med instrumenter som Lap Steel, dobro og kontrabass.

Anja
En ung fremadstormende dame fra Oslo som for tiden jobber med det som skal bli hennes debutalbum. Ved siden av sine egne ting har Anja også jobbet med Ulph fra Folk og Røvere i prosjektek Flunk, Howard Maple som var nominert til en spelemann i 2001, og med bandet Soldogg. Hun var i søkelyset med sistnevnte orkester høsten 2000 da de gikk til topps i den store Beatles-konkurransen i regi av EMI, Dagbladet og NRK Petre. Musikalsk er Anja et sted mellom pop, jazz og elektronika – ikke langt unna traktene der Bjørk befinner seg.

Asstronaut
Fengende og hardtslående punk-rock annno 2004, tydelig inspirert av genrens opphavsmenn fra slutten av 1970-tallet. Kvartetten har eksistert siden mai 2002 og har siden den tid opparbeidet seg et entusiastisk konsertpublikum. Deltakelse i Fight Club turneringen i hovedstaden sist sommer resulterte i en andreplass.

Audrey Horne
Bredbeint, tung og melodiøs hardrock i gate med Faith No More og A Perfect Circle. Her finner vi medlemmer fra Deride, Red leader, Enslaved og Gorgoth med liveerfaring og et lydbilde ikke så mange andre norske band kan skilte med. Deres debut album som er i støpeskjeen har arbeidstittelen “No Hay Banda”.

Autotune
En Powertrio med en tredjedel sunndøling og to tredjedeler Kristiansandere i besetningen. Ukuelige i sin streben etter å lage god og riktig rock´n´roll av det ukompliserte, freske og drivende slaget. Autotune anser seg selv som et utpreget liveband, og har fått seg en stadig voksende fanskare i hovedstaden etter et knippe heseblesende konserter.

Bazooka Boppers
Jentene i Bazooka Boppers er et av bandene som er invitert tilbake til by:Larm etter opptreden i Trondheim sist år. De omtales som Norges kuleste ”dame-band” og spiller breibeint boogie rock´n´roll med høyt tempo og nerve. Band som Slade, New York Dolls, Rose Tatto, Suzi Quatro og Runnaways utgjør sammen med AC/DC og Girlschool noe av det musikalske grunnlaget for dette fyrverkeriet av spilleglede og energi.

The Beautiful People
The Beautiful People-menigheten så dagens lys i Kristiansund i 2001. Turen gikk til Oslo der det var mer gehør for deres budskap. Siden har de samlet rundt seg en økende skare disipler, og kjempet seg frem som en av vinnerne av Zoom 2003. I platesamlinga til The Bneautiful People finner du sikkert Sonic Youth, Velvet Underground, Kraftwerk og The Cure.

Belinda
En artist som spiller på mange strenger. Med sin skjøre og lyrisk stemme, sine bittersøte tekster og akustiske gitar står hun støtt i tradisjonen etter Joni Mitchell og Joan Armatrading. by:Larm aner et nytt lovende talent i singer/songwriter tradisjonen.

Julian Berntzen
Multitalentet Julian Berntzen er en sjelden fugl. I en alder av 12 var han allerede en meget habil string-swing og bluegrass fiolinist. Innen han var 17 hadde han komponert fire klassiske stykker for strykerkvartett og fikk dem oppført av medlemmer fra Bergen Filharmoniske Orkester. Hans bejublede debut album “Waffytown” er en pop plate sterkt influert av hans kjennskap til barokk musikk. Julian arrangerer, synger og spiller alt på albumet selv, unntatt trommer og bass. Han er bare 21 år gammel, og Alarmnominert for sitt debutalbum.

Black Jackets
Håkon, Henrik, Julie og Mathias er de yngste artistene som noensinne har blitt valgt ut til å delta på by:Larm. Alle medlemmene i Black Jackets er bare 13 år gamle, har allerede spilt sammen i tre år og går i samme skoleklasse. Det mest oppsiktsvekkende er allikevel at dette ikke er noe coverband, her produseres det meste av materialet av medlemmene selv. I fjor prøvde Black Jackets lykken i Melodi Grand Prix Jr, og endte på tredjeplass i den norske finalen. Senere har de spilt inn flere demoer og blitt tyngre i stilen.

Bonk
Ut av asken etter salige Kung Fu Girls og Anal Babes kommer Bonk med sentrale folk fra begge disse smålegendariske banda. Bonk er også selskapet Racing Juniors’ siste tilskudd til artiststallen, og debutplata er varslet i februar. Tamla Motown, Norsk Death-punk og The Who nevnes som inspirasjonskilder.

Botnledja
Botnledja er også kjent som Silt fra Island. De har gått tilbake til sitt opprinnelige navn, som for øvrig betyr bunnslam på norsk. Deres foregående fire indie-rock album stakk alle av med Islands Grammy Award for beste album, beste låt og beste live band. Nå er de igjen nominerte for ”Iceland National Park” (Trust Me Records) som viser Botnledja fra en langt mer aggressiv side. Botnledja har tidligere turnert med en rekke internasjonale artister, de poserer nakne på coveret og de ligger vulkanutbrudd unna de mer kjente og fintfølende artistene vi kjenner fra Island. Trioen slår til på by:Larm med krasse gitarer og trollmasker. Pixies møter Sonic Youth møter At The Drive In.

Bourbon Flame
Bredbeint rock fra Bergen som handler om kicket du får av en god whiskey styrt. Bandets inspirasjonskilder er tydelig å finne i USA, men fra en tid før uttrykk som Grunge Nu Metal var påtenkt. Medlemmene har alle fartstid i Hades Almighty, M-Eternal og Aeternus, alle band av mer ekstrem karakter. Siden 2002 har imidlertid medlemmene satset på Bourbon Flame. “En stort bedre åpning kunne man knapt ha forventet. Her var det råbarsk råneheavy som stinket whisky og svidd gummi lang vei. (Panorama om Hole in The Sky festivalen)

Clown
Siden starten i 1997 har Clown sakte men sikkert skapt sin egen nisje i norsk metal-miljø. Det er foreløpig ikke mange som har våget seg inn på de samme enemerkene som Korn og Slipknot her til lands, men Clown innrømmer gjerne at det er der de hører hjemme. Etter sitt første by:Larm-besøk i 2002 ble de booket til Quart Festivalen, og brukte deretter mye av 2003 til å jobbe med sin siste EP “Bloom´s Decay.” Bandet hevder at de enda ikke har møtt sine overmenn når det gjelder liveopptredener, og lover kuler og krutt på hjemmebane i Bergen.

Cocktail Slippers
Rocket Queen, Lisa Farfisa, Sugar Cane og Tammy Sticks spiller musikk som har blitt beskrevet som “Beachboys møter Sex Pistols.” Et rocka og tøft lydbilde med gode melodier og bra stemning. Inspirasjonskildene er like spredte som jentenes geografiske opphav (Fredrikstad, Bergen, Son og Danmark), men de kan enes om Ramones, MC5, Blondie, B52´s og Foo fighters. Cocktail Slippers stiller allltid i kostymer, og har hittil spillt seg gjennom yrker som husmødre, sprelske flyvertinner, bønder og i det siste tennisspillere. “Så kommer det altså en gjeng jenter, plugger inn og sier 1,2,3,4, og leverer en fullstendig No Bullshit rockeplate fra ende til annen (…) den beste norske rockeplaten hittil i år!” (P4 om debutalbumet)

Colman´s Starch
Med medlemmer fra Osterøy, Sotra og Stord har Bergen blitt samlingspunktet for dette fremadstormende bandet. Bare et år etter starten i mai 2002 gikk Colmans´s Starch av med andreplassen blant 28 band i Eggstockfestivalen. Entusiastiske rapporter fra de hittil ikke alt for mange konsertene forteller om et stødig og lovende band med musikalsk gjeld til artister som Muse, Radiohead og Jeff Buckley.

Marianne Creegan
Marianne har drevet med musikk siden 80-tallet. Var aktiv i Bergen på begynnelsen av nittitallet med sitt første band Soul Devour. I 1993 reiste hun fra Norge og bosatte seg i Portland, Oregon der hun skrev en mengde låter og opptrådte med flere ulike band. Etter hjemkomsten til Bergen eksprimenterte hun med flere musikalske retninger. I 2002 kom hun i kontakt med HP Gundersen og Kato Ådland fra New Records, og de har siden hatt et samarbeid og jobber med et nytt album.

Datarock
Datarock spiller…datarock. Våren 2002 skrev Dagbladet følgende om Datarock sin 8 CM CD med 4 spor, video og håndlaget omslag – pakket i 400 eksemplarer: “Denne firesporssaken fra den norske trioen Datarock byr på skeiv og “vanskelig” musikk. Og da mener vi vanskelig som i “ganske vond å høre på”… Streng og tilsynelatende – her er det mulig jeg har misforstått hele det retrofuturistiske konseptet til Datarock..”. Og det var setningen “her er det mulig jeg har misforstått” som senere ble benyttet av Datarock og Telle Records i en mye omtalt anti-markedsføring.

Dharma
Ex. Euroboys gitarist Ole Øvstedal står i front for et band som har turnert massivt både i inn -og utland det siste året. Singelen “The Conqueror/Fly Away” har fått tung rotasjon på radio, debutalbumet “Dreamland, Baby” er på vei ut og nye turnéer under planlegging. Ikke så verst for et band som er rundt et år gammelt. Musikken er drømmende og entusiastisk i landskapet rundt Led Zeppelin, Jane Birkin, Hawkwind og Blonde Redhead.

Disiplin
Startet etter at gitarist General K sluttet i Myrkskog, og signet på Moonfog etter at ledelsen lot seg imponere stort av deres demo. Det har faktisk bare skjedd en gang tidligere at en demo alene har imponert Moonfog nok til at de fant fram penn og kontrakter, da gjaldt det Khold. Musikken er Old-school Black Metal med inspirasjon fra Thrash og Death Metal.

Don Juan Dracula
Don Juan Dracula mener de fleste band tar litt lett på det når de kaller seg Norges beste liveband. Selv kaller de seg norges beste live band. Orkesteret hevder ellers at de spiller eksentrisk populærmusikk, og gir blod, naken hud og flammer til melodiøse lekende toner som treffer deg rett i fleisen hvis du ikke følger med. Gutta bobler over av spillekåthet, og elsker å sprute sin glede ut over det norske folk.

El Corazôn
Syv-manns bandet El Corazôn fra Halden opererer i et fullstendig fordromsfritt landskap der celloer møter pedal-steel gitarer, og der banjo setter grooven sammen med bass og trommer. Jazzganger veksler med Beatles referanser, og blåserarrangementer glir diskret som en butler ut og inn av lydbildet. Bandet ble startet høsten 2001 av sangerne/ låtskriverne Ronald Prang og Freddy Holm. Allerede før El Corazôn hadde rukket å finne formen skikkelig, var en av de tidligste låtene “Karma” playlistet på NRK Petre. Deres debutplate er under innspilling hos bysbarnet Kai Andersen, og skal være like rundt hjørnet.

Elektrofant
Elektrofant er firmenningene Klaus Skrudland og Trond Anfinnsen fra Sandnes. Elektrofant har uttalt at de har Chick Corea, Camel, Mr. Oizo, Sigur Ros og Beethoven som sine inspirasjons kilder. På EP’n Flipstick -som i 2003 ble sluppet på Beatservice Records- viser duoen at de også er glad i gamle analoge synther.

Elvin Friendly
“Det er litt pønkete, på den måten Pixies var litt pønkete. Det er nesten heavy, på den måten Mott The Hoople nesten var det. Men det er først og fremst pop, og hvorfor nevne Beatles når de mest av alt høres ut som storebrødrene til Stockhaus?” (BT). Oslo bandet Elvin Friendly har gitt ut Epene Girls Like Us og A Nice Girl Called Bitch.

Helen Eriksen
Saxofonist, vokalist, låtskriver og arrangør. Helen Eriksen platedebuterte allerede i 1997 på legendariske Blue Note med albumet “Standards”. Eriksen inkasserte en Spellemann pris for beste nykommer. Siden har det blitt flere utgivelser med Tommy Tee som produsent. Helen Eriksen har besøkt de fleste av landets større festivaler, og spilt i flere bandsammenhenger. Nytt album er varslet i Februar.

Evil Tordivel
”Det blir raskt tydelig at vi her har vi å gjøre med en mann med ekstrem meloditeft og et stort, bankende pophjerte” – skrev Dagbladet om debut albumet A Fine Young Man. Bergens Tidende mente at ”Evil Tordivel plasserer seg side om side med Stockhaus i villnisset i utkanten av Bergens rockesentrum. De er like rufsete, like flinke til å skrive i ørefallende sanger, mens der Stockhaus har et alvor i sin mer folk- og bluesinspirerte rock, rendyrker Evil Tordivel underholdningen. Han er popmusikeren som insisterer på at fengende refrenger og la-la-la-melodier er godt nok i seg selv.” Evil Tordivel er Petter Alexander Olsen fra Bergen. Debutalbumet A Fine Young Man ble sluppet høsten 2003, på Ellèt Records.

Biografiene er opprinnelig skrevet for by:Larm avisen 2004, og bringes videre med velvillig tillatelse.

Publisert:

Del: