Akkompagnert av AC/DCs “It’s a long way to the top if you wanna rock’n’roll” entret et kobbel utenlandske musikkjournalister og bransjefolk Prekestolplatået denne helga for å bivåne et av norsk musikks mest spektakulære stunts noensinne. På platået 600 meter over havet fikk det celebre publikummet et minne for livet da Kaizers Orchestra leverte en overbevisende konsert i storslåtte omgivelser.

Kaizers Orchestra live på Prekestolen (4)

Av Tomas Lauvland Pettersen

“It’s a long way to the top if you wanna rock’n’roll”.

AC/DCs klassiker har vel aldri vært et mer passende soundtrack enn oppe på Prekestolplatået på lørdag. 130 svette og slitne men også lamslåtte og endorfin-stinne musikkjournalister og bransjefolk hadde nettopp tilbakelagt en to timers vandring i storslåtte omgivelser – for mange av de utenlandske delegatene var dette deres første steg ute i naturen og i ulent terreng. De motoriske ferdigheten var noe varierende, likeså fottøyet, påkledningen og kondisjonsnivået – likevel var det ingen som var sure eller irriterte der de slet seg opp i steinura på lave sko.

Belønningen stod da også i forhold til innsatsen; fantasisk utsikt til Lysefjorden, servering og et heltent Kaizers Orchestra på kanten av Prekestolplatået som serverte overbevisende smakebiter fra det kommende albumet. Skal fremtidige by:Larm arrangører overgå dette er det på tide å komme seg i tenkeboksen så fort som mulig – helgas konsert på Prekestolen er etset inn i minnet til vi som var så heldige å få være med.

Et minne for livet
— Dette var en fantastisk opplevelse og et minne for livet for alle som har vært med, forteller en svett og støl Runar Eggesvik fra by:Larm etter at han har tilbakelagt kilometerne fra Prekestolplatået og ned til i høyt tempo for å rekke kveldens uteling av by:Larmstipend og Årets by:Larmer pris.

— Dette har overgått all våre villeste forventninger. I oktober slet jeg og (by:Larm sjef) Erlend Mogård Larsen oss oppover i øsende regnvær og vind for å sjekke ut lokalitetene. Jeg mente at dette aldri kom til å gå, men Erlend var overbevist om at det ville gå an å arrangere en konsert oppe på Prekestolen. Med fantastisk hjelp fra lokale krefter, Sivilforsvaret og ikke minst Stavanger kommune har vi klart det. Alle de utenlandske gjestene var i ekstase og bandet selv var i hundre.

— Vi klarte å få opp ca. 130 internasjonale delegater og 70-80 lokale publikummere hadde også funnet veien til platået – det må vel kunne kalles en suksess. De færreste av de utenlandske gjestene har vært ute i en natur som denne – de tok utfordringen og ingen har vært sure selv om de nok var slitne. Alle er superfornøyde og mitt inntrykk er at de rett og slett elsker by:Larm – de fleste jeg har snakket med sier at det er ingenting som ligner på by:Larm i musikkbransjen. Norsk musikk har stor respekt ute og når delegatene kommer hit møtes de av vennlighet og arrangementer som dette – det gjør inntrykk. Jeg mener at dette syke arrangementet understreker noe norsk: mye guts og et helt spesielt sound. Turen til Prekestolen blir et blide på hva by:Larm og norsk musikk er, sier Eggesvik.

Han understreker også at Prekestol-stuntet aldri ville blitt en realitet uten sterk lokal støtte:

— Uten Stavanger Kommunes utrolige goodwill kunne dette arrangementet aldri blitt gjennomført. Stavanger Kommune skjønner at kulturen kan gi noe tilbake til byen, og som Oslo-borger blir jeg misunnelig. Denne forståelsen av kulturens rolle finnes ikke i Oslo.

Et spørsmål gjenstår: hva må fremtidige by:Larm arrangører finne på for å matche dette.

Eggesvik tror ikke det er mulig: – Alle her har fått et minne for livet – det blir umulig å toppe dette!

Maestro
En annen som har fått et minne for livet er bassisten i Kaizers Orchestra, Øyvind Storesund. I beste Jimi Hendrix-stil knuste Storesund kontrabassen til pinneved som en effektiv avslutning på en kanonkonsert.

— Dette var helt sinnsykt – et minne for livet, liten tvil om det. Vi var ganske bekymra på forhånd – kom dette til å gå bra? Men når vi satte i gang føltes det godt og det var gøy å spille noen av de nye låtene våre. En sånn konsert må avsluttes bra – jeg bare måtte knuse bassen.

Kaizers Orchestras nye album kommer i september og smakebitene som ble servert på Prekestolen var overbevisende. Bandet begynte med klassikeren “Evig Pint” og fortsatte med både gamle schlägere og nye låter som “Delikatessen” og “Blitzregn Baby”. “Maestro” (som sannsynligvis også blir tittelen på den nye plata) pekte seg ut som en potensiell ny landeplage av samme kaliber som “Ompa til du dør”. Før jul undertegnet Kaizers en storkontrakt med giganten Universal i Tyskland som vil gi ut det kommende albumet i Europa. Representanter for selskapet var tilstede oppe på Prekestolen og ble i likhet med alle andre overveldet. Konserten ble filmet og materialet vil utvilsomt bli brukt i lanseringen av det kommende albumet. MTV skal vise klipp av konserten og EBU systemet får tilgang til opptakene i løpet av uka.

Gode seminarer
Men by:Larm er jo selvfølgelig langt mer enn knusing av kontrabasser og spektakulære stunts i fjellheimen. Mer enn 130 band var i helga i sving på 19 scener i Stavanger og på konferansehotellet var tilbudet på seminar- og debattfronten bedre enn noensinne. Tidligere år har det vært rettet noe kritikk mot nivået på seminarer, innledere og ikke minst oppmøtet av deltagere. Dette ser nå ut til å ha bedret seg – nivået på seminarene Ballade deltok på var mer enn godkjent, oppmøtet var bra og meningsutvekslingene friske. men stort sett saklige og gode. Noen av temaene som ble diskutert var bl.a. utlandets syn på norsk musikk og vår egen musikalske identitet, den nye Åndsverksloven, Norden som felles musikkmarked (og svensk motvilje mot norsk musikk), lokalisering av Nasjonalt arkiv for populærmusikk og ikke minst “Slaget om norsk rocks historie”.

by:Larm live
Live-programmet er og blir by:Larms viktigste del og med så mange som 130 band i sving settes kondisen på prøve når man skal prøve å få med seg så mye som mulig. Veletablerte artister som Madrugada og Gåte delte i år plassen på konsertprogrammet med andre artister i etableringsfasen.

Madrugada presenterte nye låter fra albumet “The Deep End” som kommer i slutten av måneden og det vi fikk høre på Folken lover meget godt for bandets fjerde fullengder.

Nye bekjentskaper for undertegnede var Animal Alpha, Pål Jackmans nye trio, Tellusalie og The Beautiful People som alle leverte meget overbevisende konserter. Susannah & the Magical Orchestra er ikke noe nytt bekjentskap – likevel bød fredagens flotte konsert på nye elementer og en fremføring av “Jolene” som fikk fram gåsehuden nok en gang.

Shining og Cloroform er to band som har gjennomgått litt av en forvandling det siste året. Shining var tidligere en stilren akustisk post-Coltrane kvartett men fremstod på by:Larm som et helt annet band. Ut med modal improvisasjon og inn med gitarer, vreng og elektronikk. Bandet befinner seg et sted mellom Warp-elektronika, Mahavisnu Orchestra-aktig fusion, støy og avant rock – særegent og overbevisende.

Med helikoptertransport fra Prekestolen rakk Kaizers bassist Storesund så vidt lydprøven med sitt andre prosjekt; Cloroform, som leverte en sterk konsert i garasjen på SAS Royal hotellet seint lørdag kveld. Punkjazz-trioen var tidligere et rent instrumentalt band, men nå trår alle tre medlemmene til på vokalfronten noe som gir bandet et enda sterkere og mer aggressivt utrykk – unikt. Sammen med John Erik Kaada og Børge Fjordheim leverer Storesund og Cloroform et lydbilde som er unikt, aggressivt og nærmest umulig å ikke like.

Publisert:

Del: