Mange kjente navn dukker opp, når vi nå er kommet midtveis i vår presentasjon av by:Larm-aktuelle band og artister. Her kan du lese om både Nils Petter Molvær, Madder Mortem, Mortiis, Mayhem, Madrugada og Marit Larsen, men også mange mer ukjente navn, som kanskje vil kunne tre litt ut i rampelyset i Stavanger..

Nils Peter Molvær, live, 2004 (Foto: Lars K. Lande/Rikskonsertene)

Madder Mortem

Madder Mortem har utgitt fire plater siden de startet opp under navnet Mystery Tribe i 1993. Deres siste album “Deadlands” er norsk metal på det særeste – og samtidig aller beste og mest innovative. Madder Mortem kan godt kalles 3rd & The Mortals tronfølgere. I spissen for et supertight og engasjerende band, finner du den publikumsflørtende vokalisten Agnete M. Kirkevaag. Madder Mortem er et av de første banda Quartfestivalen har offentliggjort for årets festival. Tidligere har de gjort unna turneer med band som Tristania, Vintersorg, Rotting Christ og svenske Opeth. De markerte seg også som et av de beste bandene under Infernofestivalen i 2003.
www.maddermortem.com

Madrugada
Få norske plater vil bli møtt med større forventinger i 2005 enn den nye til Madrugada. I samme studio hvor Nirvana spilte inn “Nevermind” og Smashing Pumkins spilte inn “Adore”, har Madrugada sammen med den legendariske produsenten George Drakoulias holdt på i vinter. Og snakket går om en kanonplate! For bandet som slo igjennom med “Industrial Silence” i 1999, har det for det meste gått en vei, oppover. Etter nydelige “The Nightly Disease” i 2001 og den råere og hardere “Grit” i 2002, har det vært litt stille rundt nordlendingene. Gitarist Robert Burås har fått rocka ut litt av urinstinktene sine med bandet My Midnight Creeps, og vokalist Sivert Høyem har croonet sitt solomateriale sammen med The Opposision. Nå er altså Madrugada tilbake med ny skive, og mange hjerter gleder seg.
www.madrugada.net

Marielle og Lawra
Lawra Somby og Sara Marielle Gaup er to unge talentfulle joikere fra Sirma og Kautokeino. Begge har utmerket seg som deltagere med egne bestillingsverk på festivaler (Riddu Riddu), plateprosjekter (Anneli Drecker, Turdus Musicus) og mange konsertopptredener. Sammen med musikeren Stian Einmo (Equicez) utgjør dem gruppen Marielle og Lawra.

Mortiis
I sommer var det mange som ble rimelig overrasket over at norske Mortiis dumpa inn på 51.plass på Storbritannias offisielle singelliste, på plassen bak George Michael. Dessuten på en sjuendeplass på indielista, foran Morrissey.Mortiis startet sin musikalske karriere i Emperor for over 10 år siden, men ga seg etter en plate. Etter en stund med sær synthmusikk, dukket Notoddingen opp igjen på den britiske labelen Earache med albumet “The Stargate”, og ble over natta et ikon i gothverdenen. I sommer kom singelen “The Smell of Rain” og albumet “The Grudge”, som har tatt konseptet Mortiis et hakk videre.Med et lydbilde som ligger et sted imellom Nine Inch Nails, Skinny Puppy og Enigma, et meget spesielt image, og et vell av myter rundt seg, har Mortiis skapt noe helt spesielt, som de fleste nordmenn fortsatt har tilgode å oppleve. Med utseende som en blanding av en ork og et troll, komplett med lang nese og spisse alveører, har Mortiis et visuelt uttrykk som gjør en konsert til et must å få med seg.
www.mortiis.com

Magnus Hængsle
Oslokvartetten har inspirasjonskilder som Nick Drake, Todd Rundgren, Stereolab, Stevie Wonder og The Beach Boys. Sikkert flere også, men det hersker ingen tvil om at Magnus Hængsle høres mest ut som seg selv. I 2003 deltok Magnus på by:Larm i Trondheim som gitarist i det fremadstormende oslobandet The Turns, hvor han fremdeles er medlem.
www.haengsle.com

Major Parkinson
Vant Zoom 2003 i Bergen, spilte Eggstockfestivalen i samme by samme år, og har vært ukas urørte på NRKPetre. Major Parkinson kom på annenplass av de tre bandene som fikset seg en bylarmspillejobb ved publikums hjelp, etter avstemming på by:Larms hjemmesider.
www.majorparkinson.com

Maria Orieta
Hun er født i Buenos Aires, og oppvokst i Norge. Maria Orietas debutalbum er oppkalt etter fødebyen i Sør-Amerika, produsert av kjæresten Øystein Greni og er et særdeles flott stykke håndverk. Maria har skrevet alle låtene selv, mye inspirert av et opphold i Uruguay, Brasil og Argentina i 2003. Det lar seg også merke i lydbildet på plata. For det er en fin miks av brasiliansk visepop, bossanova, folk, rock og mye annet snacks. Med seg på scenen har hun som regel sine venninner Taran og Maria, samt Øystein Greni på trommer(!). I slutten av september varmet Maria Orieta opp for The National Bank på et stappfullt Rockefeller.

Marit Larsen
Etter at M2M ga seg for to års tid siden, har både Marit og Marion fortsatt med musikk hver for seg. Mens Marion Ravn nå har fått i land en avtale med Atlantic Records, med forestående verdenslansering rundt hjørnet, er det nok likevel Marit Larsen man venter seg mest av. Den lyshårede av de to lørenskogjentene har brukt de to siste årene på å skrive låter, fortsatt om mellommenneskelige temaer, og på å spille med bandet sitt. Hun har blitt eldre – og musikken hennes har også modnet. Noen få har hatt sjansen til å oppleve henne live alene med kassegitar det siste året, og de kan melde om at noe stort er i gjære. På by:Larm kan dere for første gang oppleve henne live med fullt band.
www.marit-larsen.com

Marthe Valle
Marthe Valle smelter flere hjerter enn Rune Rudberg knuser. Du som var så heldig å se Marthe Valle på turné med The Lionheart Brothers vet hva vi snakker om. Se for deg en kvinnelig Damien Rice, ja til tider også en kvinnelig Jeff Buckley, og bland det hele med temperaturen rundt Norah Jones’ stemmeprakt. Ta så bort kassegitaren og erstatt den med en Rhodes, lukk øynene og legg på en fortryllende scenesjarm og en utstråling som er få artister forunt. Marthe er signet på labelen Grammar og har jobbet i Brygga Studio med Lars Lien bak miksespakene. Resultatet ble ep-en «Four Steps Closer» som ble sluppet i november og et album som kommer på nyåret.
www.marthevalle.no

Mayflies
Mayflies serverer fengende britrocklåter, tuftet på arven fra store britiske 60-tallsband som Beatles, Kinks og The Who. Mayflies var en av fjorårets tre zoomvinnere. De har en mørkere side også, i konseptet «Circus Noir», en låtsyklus, eller rockeopera om du vil, som de presenterer på ep-en med samme navn.
www.mayflies.no

Mayhem
Gjennom avisoverskrifter over hele verden etter en rekke utenommusikalske historier på begynnelsen av nittitallet (vi snakker kirkebranner, mord og selvmord), var de med på en tvilsom markedsføring av norsk black metal. Fortsatt er det black metal-fans fra verden over som valfarter til Oslo for å se hvor platebutikken Helvete lå. Helvete ble drevet av Øystein «Euronymous» Aarseth og var et knutepunkt for den norske black metal-scenen i flere år. Aarseth var med å starte Mayhem allerede i 1984, men ble drept av deres egen bassist Varg Vikernes i 1993. Etter å ha mistet to bandmedlemmer, ble Mayhem naturlig nok lagt på is for en stund, etter plata «De Mysteriis Dom Sathanas» som var dedisert til Euronymous. I 1995 gjenoppstår de fra asken etter at Hellhammer får med seg Maniac, Necrobutcher og Aura Noirs gitarist, Blasphemer. Platen «Grand Declaration of War» slippes i 2000, og når en publikummer under en konsert får et dyrehode i skallen og havner på sykehus, er avisene raskt på pletten med å dra frem bandets dunkle historie igjen. I mars 2004 kom alarmprisnominerte «Chimera», samtidig som Maniac slutter i bandet, og den gamle kjenningen Attila overtar, mannen som trakterte vokalen på plata mange mener er Mayhems beste, nemlig «De Mysteriis Dom Satanas».
www.thetruemayhem.com

The Mormones
Sånn objektivt sagt: Ett-to-tre-firr! Mer presist sagt: Duoen The Mormones spiller kritikerrost, rask og melodiøs punkrock på kun bass og trommer.
www.mormones.net / www.trustmerecords.com/mormones

Mungolian Jet Set
Mungolian Jet Set er prosjektet til Pål Nyhus alias Strangefruit. Strangefruit er en av Norges mest profilerte Dj-er og en veteran i bransjen. Han er en av de som har overlevd alle utestedene og alle oppturene og nedturene i klubbkulturen. Noe av grunnen til at han fortsatt er like populær, er nok evnen til å være innovativ, til å se fremover og samtidig bakover. I tillegg til å drasse rundt på tunge platebagger natterstid, har han i over ti år vært en fast del av Nils Petter Molværs liveband. For snaue tre år siden tok plateselskapet Jazzland kontakt med ønske om at han skulle gi ut en plate med eget materiale. På “The Mungolian Jet Set” har han fått med seg en rekke utøvere fra den norske jazzscenen, og resultatet er ikke i salg før i april. På by:Larm har du muligheten til å få en forsmak live. “Tenk Miles Davies møter Pink Floyd – gjort med dagens virkemidler. Mye av inspirasjonen er hentet fra femtitallets exotica – en fake form for world music som inneholdt alt fra bolero til latino og afrikansk musikk. Men det var altså ikke ekte.” (Aftenposten, intervju)

Myrna Braza
Myrna Braza har holdt på med musikk så lenge hun kan huske. Hun har tidligere sunget på noen låter av bergensrapperne Spetakkel, og vil i løpet av 2005 debutere som soloartist.
www.fismen.net/Myrna/

Nikkeby Lufthavn
Nikkeby Lufthavn er en av publikumsyndlingene hjemme i Tromsø, og spiller garasjerock/punk. De ga ut den kritikerroste «To The Moon EP» på Feedback Underground Records i 2000, og er i disse dager i gang med en etterlengtet oppfølger. Egon på Feedback sa dette: «De er Nord Norges svar på Cosmic Psychos, de skriver låter Joey Ramone (R.I.P.) ville vært stolt av, de skriver tekster med et innhold ikke engang David Lynch på sterk designerdop kunne hostet opp, og dessuten er de faen fløyte hakke meg ta nesten tøffere enn nytappet bayer fra Mack.»

Nils Petter Molvær
Nils Petter ble født i 1960 i Sula og introdusert til jazz i ung alder av sin musikerfar. Som nittenåring flyttet han til Trondheim for å begynne ved musikkonservatoriet. Der utviklet han sin unike stil, og begynte etter hvert å få rykte på seg som et av Norges store talenter. Som ung var han opptatt av rocken og band som Led Zeppelin, Deep Purple og Black Sabbath. Da han senere også oppdaget Miles Davis, Brian Eno, Bill Laswell, og ikke minst Jan Garbarek, forstår man kanskje hvorfor musikken hans er så eklektisk som den er. På dette fundamentet har Nils Petter Molvær bygd sitt eget univers. Han blander ofte flere ytterpunkter i musikken, jazz, ambient, house, elektronika og breakbeats. Alt med det gjenkjennelige Nils Petter Moldvær-soundet. Hans første utgivelse „Khmer” kom først i 1997, og fikk stor anerkjennelse over hele verden. Solgte gjorde den også, godt over 100.000 eks. Den la grunnlaget for de påfølgende platene “Solid Ether”, “Recoloured – The Remix Album”, “NP3” og liveplata “Streamer”.
www.nilspettermolvaer.com

Ninth
Ninth begynte som et soloprosjekt for gitarist/låtskriver Geir Sætre. Dette ballet fort på seg, og ble etter hvert til et musikkollektiv for en gjeng med musikerne og låtskrivere under navnet «The Ninth Project». Etter bare et års eksistens har Ninth startet eget plateselskap og spilt inn en ep. Planene for album er allerede klare. I følge dem selv skal de spille inn det med produsent Andrew Scheps bak spakene (som tidligere har jobbet med blant andre Johnny Cash, Rolling Stones, Bjørk, Michael Jackson og Jay Z. – red. anm.).
www.ninthmusic.com

Orange Club
Oslo, med sine mange brune puber, er et naturlig tilholdssted og sentrum for bandet, der de nå har misjonert i halvannet år. Jo brunere puben er, jo bedre. På det verste har publikumsoppslutningen vært laber og likegyldig, på det beste ekstatisk og nærmest religiøs. Selv sammenligner de seg med et veldig lite fotballag. Man må springe veldig mye, og samtidig være veldig strukturert. Det blir ofte mål når de drar i gang en Neil Young-låt. Bandet ga selv ut deres første plateinnspilling «The Official Orange Club EP». Bandet oppgir å ha hentet inspirasjon fra The Beatles, New Order, Lou Reed og Motorpshyco, samt at de hører mye på Interpol, Franz Ferdinand og Phoenix.

Popface
Ved deltagelse på årets by:Larm markerer Popface tiårsjubileum som band. Det var nemlig i 1995 at de debuterte med albumet «Buck». Siden den gang har de gitt ut en sjutommer på CCAP, et album på No Gitar Star (Smalltown Supersounds label), og et album på Trust Me. Sistnevnte het noe så vakkert som «Michele, I Love You», og kunne – eller burde – gitt Popface steget opp fra undergrunnen. Bandet trakk seg tilbake og skiva er for tiden ute av prent, nei, livet har aldri vært rettferdig. Dette er faktisk et av Norges beste og mest samspilte liveband i sin sjanger. Stavangertrioen var en av få som kunne spille bedre enn de fleste, inklusive de som kom fra utlandet til landets indiescener. Popface mestret å tilføre den ellers så tradisjonsbundne sjangeren indierock (Dinosaur Jr., Slowdive, My Bloody Valentine..) et eget og stort sound, og gjør det fortsatt. Sjekk ut ny julelåt på CCAPs aktuelle samleskive!

PostScriptum
PostScriptum er latinsk og betyr «etterskrift». PostScriptum er også vokalist og låtskriver Petter Skippervolds alter ego. Han har en bakgrunn både fra en musikalsk familie og tensingmiljøet. Det siste året har Petter avholdt en rekke konserter, og blant annet varmet opp for etablerte artister som Unni Wilhelmsen og Paal Flaata. Han opptrer både som soloartist med kassegitar og vokal, og med fullt band. PostScriptum er et av tre band på årets by:Larm som publikum selv har valgt. Utvelgelsen ble gjort gjennom en avstemming på by:Larms nettsider, der PostScriptum tidlig festet grepet om førsteplassen, og beholdt den helt til slutt.
www.postscriptum.no

Purified In Blood
Disse veganerne og straightedgefolka er noen av ildsjelene bak den stadig voksende hardcorescenen i Sandnes/Stavanger. De har vokst opp med band som Slayer og Iron Maiden i cd-spilleren, og det skinner ofte igjennom når de spiller sin metalinspirerte hardcore. Etter mye livespilling i inn- og utland og et par demoinnspillinger, begynte ting å skje for Purified In Blood. To ganger i løpet av 2004 var de i USA og spilte. Sommeren 2004 ble ep-en «Last leaves of a poisoned tree» gitt ut på et lite undergrunnsselskap i California. Denne ble promotert på en 3 ukers USA-turné, med band som If Hope Dies, Purification og Undying. EP-en har mottatt god kritikk og bandet roses ofte for sine liveopptredener. At dette bare ett år gamle bandet ble en av høstens tre zoomvinnere, overrasker dermed ikke.

Pål Jackman
1999 ble året da Wunderkammer rykket opp i eliteserien i norsk rock, uten at det egentlig var meningen. Da plata med samme navn ble sluppet løs på et uforberedt kritikerkorps, fikk de bakoversveis, både lokalt i Stavanger og i Akersgata. Så ble det stille.
Musiker, skuespiller og filmregissør Pål Jackman hadde egentlig ikke tid til å bli rockestjerne overhodet; han satt midt oppe i rollebesetning til sin første spillefilm, “Detektor”, da det smalt. Nå er det soloprosjektet til Jackman som gjelder, på mange måter en naturlig videreføring av Wunderkammer, som på sett å vis var Pål Jackman, det også. Etter å spilt supportjobber for Kaizers Orchestra på deres Europaturne i 2004, og fått en kjemperespons hos publikum, bestemte Pål seg for at han var på rett spor. Nå er det plateinnspilling på gang. Vi gleder oss til sommer’n!

Utenlandske by:Larm-artistyer som faller inn under denne bolken, er Mugison (ISL) og Poets Of The Fall (FI). Disse kan du lese mer om på www.bylarm.no. Alle omtaler her er ellers hentet fra by:Larm-avisen 2005.

Publisert:

Del: