Ballade fortsetter her vår alfabetiserte presentasjon av norske band og artister som skal i ilden under by:Larm i Stavanger denne uken. Alle omtaler er ført i pennen av by:Larm selv, og står også å lese i by.Larm-avisa. Gåte, Gehenna, Gothminister og Helldorado er alle favnet av denne bolken.

Helldorado

Edvard Bredok & La Mascara Snake

Under årets by:Larm gjenoppstår bandet La Mascara Snake i nytt skinn. Edvard Bredok tar med seg Lene Glamsland på tangenter og kor og Henrik Grundvig på trommer og perkusjon. I 1999 ga Edvard Bredok ut det selvfinansierte debutalbumet «Instant Critique» i et opplag på 250. Soveromsinnspillingen kom, sammen med Påsan og Martine & Mirejam, på rotasjon i NRKPetres Roxrevyen. Bredoks musikk beveger seg i et landskap av sofistikert melankolsk pop. Her finner lytteren forskjellige stemninger – fra romantiske og langsomt oppbyggende låter, til tyngre lo-fi elektropop.

Erlend Ropstad
Erlend Ropstad er fra Kristiansand, men bor i Oppdal. Han skriver musikk som plasserer seg i en singer/songwritertradisjon, og oppgir Bonnie Prince Billy, Elliot Smith, Bob Dylan og Ben Harper som musikalske referanser. Erlend Ropstad formidler sine historier på en enkel, sårbar, og menneskelig måte. Han har arbeidet med produsent Øystein Greni på den kommende debututgivelsen. Live kan Erlend være en stor overraskelse. Han framstår røffere og mer energisk der enn det hans plateopptreden kan tyde på.
www.erlendropstad.com

Fortytwo
Fortytwo spiller en blanding av bredbent rock, hardcore og gøteborginspirert metal. En tysker sa det visst slik: «Hardcore-Metal-Attack & Schweinerock a la Backyard Babies». I februar 2003 kom den første ep-en av foreløpig to, «In The Center Of The Storm». Den høstet gode kritikker i utenlandske magasiner som Scream og Rock Hard. Debutalbumet er planlagt utgitt i 2005.
www.fortytwomusic.com

Gehenna

Gehenna betyr helvete, nærmere bestemt de fordømtes oppholdssted etter den ytterste dom. Et av Norges desidert tøffeste death/black metal-band heter også Gehenna, og det er vel rimelig beskrivende for musikken deres. De har holdt på siden 1993 med varierende oppsett. Deres første skikkelige utgivelse var “First Spell”, en mini-cd de ga ut på Head Not Found. Siden har vi blitt servert “Seen Through The Veils of Darkness», som blant annet innholdt en gjesteopptreden av Garm (Ulver, Arcturus). Da denne plata kom ut i 1995, beviste Gehenna at de var et av de ledende bandene i norsk black metal. Bandet er mestre i å få gitarer til å høre ut som død og fordervelse, og det er slett ikke umulig at Satan selv er innestengt i gitarene deres.
http://gehenna666.cjb.net

Goddamnit
Goddamnit (Frode Flatland, Kristian Stockhaus, Øyvind Solheim) er et forholdsvis nytt bidrag til det voldsomme konglomeratet av norske rockeband. Bass, trommer og gitar er grunnelementene. Skildret hver for seg blir det noe sånt som trommebeats inspirert av byen, en synkoperende og sonisk bass, og et gitarspill lik en jazzgitarist med rockedemoner i treverket. Til slutt en lys, men autoritær, mannsstemme på toppen. Bergen er tilholdssted for den unge trioen med opphav lenger nord på vestlandet.

Gothminister

Gothministers harde hybrid mellom synther og gitarer på debutalbummet „Gothic Electronic Anthems”, ga gothrockens fanebærer umiddelbar genistatus i tysk musikkpresse, og sikret ham kontrakt med tyske BMG. I 2005 kommer oppfølgeren “Empire of Dark Salvation”. Gothminister inviterer deg her med til sitt mørke rike, og går enda et skritt i retning symfonisk gothmetal med elektroniske og industrielle elementer. Live tar ministeren med seg hele sitt gotiske show på scenen. Skrekkfilmer, atmosfære, sminke, kostymer, teater og mørk, hard og fengende musikk i skjønn forening. Følg med, 2005 kan bli et spennende år for denne outsideren.
www.gothminister.com

Grand Telemark
Fra Jan Mayen til Store Telemark. Bokstavelig talt, for her snakker vi kun om et navnebytte. Jan Mayen kalte denne gjengen seg, før de skiftet navn til Grand Telemark. Med en miks av songwritertradisjonen og twista beats, en dæsj elektrotroll og sjelfull duvende vokal, inspirert av alt fra gamle damer som Billie Holiday og Shirley Bassey, til nyere damer som Beth Gibbons, Goldfrapp og Bjørk, lukter dette originalt i den norske musikkfloraen. Medlemmene har spilt/turnert med ulike band, men de har nå kommet «hjem» og satser remmer og tøyler på Grand Telemark. Det kan også nevnes at Grand Telemark har vært en Ukas Urørt på NRK P3, og at de ikke må forveksles med Grand National fra Storbritannia.

Gåte
Gåte ga et tydelig forvarsel om hva som skulle komme med visittkortet «Gåte EP» våren 2002. Deres hybrid av tradisjonell norsk folkemusikk, elektronika og hard metall traff en nerve hos både kritikere og platekjøpere. Debutalbumet «Jygri» fulgte senere på høsten. Det har i skrivende stund solgt nærmere 50.000 eksemplarer, vunnet Spelemannprisen for beste nykommer og Alarmprisen for beste rockalbum. Høsten 2004 kom oppfølgeren «Iselilja». Mer rock, pønk og prog, men mer massivt og organisk enn «Jygri».
Bandet har forsket på større dynamikk i låtene, og resultatet låter som en blanding av Yes på speed, Mars Volta-psykedelia og Björk med lava ut av ørene. Dette albumet vil ha veldig lang levetid i stereoen, grunnet utfordrende arrangementer, høy energi og tindrende melodirikdom. Med Gåte har Norge fått en ny generasjon rockemusikere som tar tradisjonen på alvor, slik bandet Folque en gang gjorde, og slik Saft prøvde sammen med Sigbjørn Bernhoft Osa under Ragnarock i Holmenkollen på begynnelsen av syttitallet. Men ikke minst er Gåte en opplevelse på scenen. Blandingen av det trolske og fascinerende med det intense og energiske, gir tilhøreren noe utenom det vanlige.
www.gaate.no

Haddy
Psykologen hennes sier hun er tre år i hodet. Kjæresten mener hun er rundt fem. Mange mener hun synger som om hun er 50. Ellers er hun 25. Det kan bli god musikk av sånt, og det har det blitt. Det dreier seg om folk-kabarét, nestenpop, seige viser og småfeig blues når Haddy spiller gitar og rasper stemme, mens Helga Trømborg gjemmer seg bak pianoet og slår an de enkleste, herligeste korder. De benytter sine minutter i rampelyset til å fortelle om sjømenn, tentakkeltær, ørkensafari og bergtatte prinsesser. Det er alltid noen som begynner å gråte. De jobber med at noen skal le litt også. Musikken kom til Haddy en rå julaften i 2000, i Granada. Kombinasjonen kulde, andalusiske sletter, mye fritid og en splitter ny gitar viste seg å bære frukter. Gjennom en rekke små konserter har hun siden opparbeidet seg en liten, men trofast, og svært sammensatt tilhengerskare. Haddy Jatou N’jie lever ellers av å bedrive journalistiske skriverier, og gjør også opptredener med den bejublede norskafrikanske kulturgruppa Queendom. Noe som blant annet førte til at hun i sommer sang viser i Dagsrevyen iført hijab og gitar.

Helldorado
Smak på navnet! Helldorado gir deg følelsen av sola som steiker i nakken, knasende sandkorn mellom tennene, saltsmak på leppene, en dirrende finger mot avtrekkeren på en Colt 45, gribber i sirkel på en blåhvit himmel, en dobbel whisky på tom mage, lukten av bacon, bønner, krutt, lær, svette og alt annet som er tøft. Bandet tar sterk avstand fra ethvert forsøk på å definere deres musikk/genre, men med en seksløper mot tinningen kan de til nød gå med på følgende definisjon: “indie-rock-western-punk-surf-båsen, med Tarantino lurende i kulissene”. Hjemme i den gamle gullgraverhytta si liker de å høre på 16 Horsepower, Nick Cave, Dick Dale, Elvis og annen musikk en kan tøffe seg foran speilet til.“Hva dette bandet kan bli på plate (i hendene til en anstendig produsent og, hvis det finnes, et anstendig plateselskap) er det nesten skummelt å tenke på. Hvis det fantes en Gud og han attpåtil ville krysse ferdighetene til Nick Cave, Gram Parsons og Link Wray, ville han dratt seg litt i barten, knipset med fingrene og ropt «Helldorado” (Egon Holstad, rock’n’roll dealer)
www.helldorado.no

The Hillstone Halos

Med sitt Caliban Studios i Oslo, og ikke minst som medlem i Black Debbath, The Cumshots og Thulsa Doom, har Ole Petter Andreassen etter hvert blitt en aldri så liten institusjon i Oslos rockemiljø.Han hviler sjelden, og er nå klar for å gi oss sin nye storsatsning, The Hillstone Halos (tidligere kalt Done Somebody Wrong). Bandet har allerede turnert land og strand som support for Minor Majority og St. Thomas, og kommer med debutplata «Sunlit» rundt bylarmtider. Andreassens tre nevnte hardrockband har alle blitt nominert til Alarm eller Spellmannpris, noe som ikke er vanlig i norsk rock. Mannen vet tydeligvis hva han driver med, og The Hillstone Halos er intet unntak. Fans av Low og Ryan Adams vil finne en fellesnevner her, og er, i følge Andreassen, aldri noe han føler behov for å «dra på» for variasjonens skyld. Her står melankolien i høysetet, fremført med kjærlighet, av veteraner fra osloscenen.

Hopalong Knut
Hopalong Knut er ikke en fyr, men ti personer (ingen av dem heter Knut! – red.anm), og er muligens Trondheims eneste (og dermed beste! – red.anm) skaband. Her er det blodærlig ska, med fire manns sterk blåserekke og to spretne vokalister som fremfører egenprodusert musikk på ekte trøndersk. Bandet har de siste to årene utviklet seg til å bli et samspilt liveband. Mange vil mene at Hopalong Knut ikke har så mye de skulle ha sagt, men det de uttrykker, mener de faktisk. Både musikalsk og tekstmessig deler Hopalong Knut sine meninger om snobberi, elitisme, meningsskrinnhet og antikollektive strømninger.
www.hopalongknut.no

Howl
Howl er et nystartet rockeband bestående av folk med erfaring fra band som Seven, Big Bang, Xploding Plastix, Billion Dollar Mission, San Diego 45 og Oslos livsbejaende undergrunnsband The Goo Men. Etter en prøveperiode med forskjellige medlemmer og ulik instrumentering, har bandet etter hvert funnet formen, og er endelig klare til å dele musikken med andre. Howl liker å omtale musikken sin som en blanding av tidlig Rolling Stones og Television. (De beste riffene fra 60-tallet, satt sammen med aggressiviteten og lydbildet fra 70-tallet, kanskje da? – red.anm) Det låt litt slik på verdens første Howl-konsert, som ble avholdt på Cafe Mono i Oslo 29. August 2004. En søndagskveld som også inkluderte lyden av stormende jubel fra et stint Mono.

In the Country
In the country er en trio av et helt nytt kaliber. Kåret til årets unge jazzmusikere på jazzintrofinalen under Moldejazz 2004. Disse gutta finner du i tillegg til In The Country også i prosjekter som Jaga Jazzist, Susanna & the Magical Orchestra, The National Bank, Subtonic, Solveig Slettahjell Slow Motion Quintet, Tub Quartet og Christer Knutsen and sacred hearts. In the country består av Roger Arntzen (kontrabass), Morten Qvenild (flygel) og Pål Hausken (trommer). Inspirasjonen til dette kritikerroste prosjektet har de funnet hos blant andre Paul Bley, Ornette Coleman, Bobo Stenson og Kenny Wheeler. Trioen er også store fans av Dolly Parton, Damien Rice, Gram Parsons, Ryan Adams og Bob Dylan.

Ingjerd
Ingjerd Østrem fra Moi ble oppdaget da hun deltok i «Talentlokalen» på NRK Rogaland. Produksjonsselskapet DSG Productions plukket henne opp og produserte en demo. Denne ble spilt for Atle Bakken i Los Angeles, som igjen spilte den for den legendariske A&R-mannen Don Grierson. Han har arbeidet i den amerikanske musikkbransjen i over 30 år, og har jobbet med artister så forskjellige som Beatles, Celine Dion, Iron Maiden og Front 242. Dette forteller han til Stavanger Aftenblad om Ingjerd: «Jeg er alltid på jakt etter gode låter, og flere av Ingjerds ni låter var veldig bra. Når hun i tillegg hadde en flott stemme, ble jeg veldig interessert. I USA er musikkbransjen mest opptatt av hva som er trendy og hva som vil bli spilt på MTV. Men Ingjerd har noe mer: I tillegg til å være ung og fresh, er hun så talentfull at en kan tenke langsiktig. Rundt Ingjerd kan vi bygge en karriere som kan vare veldig lenge.» Med et slikt apparat i ryggen kan Ingjerd Østrem bli en av Norges neste eksportartikler, for hun er uten tvil et talent av internasjonalt format.

I denne delen av den alfabetiske gjennomgangen hører også Efterklang (DK), Gomm (FR) og The (International) Noise Conspiracy (S) med. Disse artistene kan du lese mer om ved å gå til www.bylarm.no.

Publisert:

Del: