Herved bringer Ballade tredje og siste del av listen over artistene som man kan nyte under årets by:Larm i Bergen. Her kan alle interesserte finlese festivalens egne beskrivelser av bandene, og derved gjøre litt forarbeid på de unge og lovende på den norske musikkhimmelen. Vi snakker om artister som Silence The Foe, Sleepyard, Subway Safari, Heidi Marie Vestrheim, Wholy Martin, Wicked Vegard – og mange, mange andre.

Wholy Martin (Foto: Mimsy Møller, Dagsavisen)

The Sellick Maneuver

The Sellick Maneuver er prosjektet til Steven Sellick fra Sandefjord, bosatt i Oslo. For to år siden ble Steven signert til Trust Me Records, og samtidig kåret til ukas demo i den engelske musikk avisa NME. Første smakebit fra det lenge bebudede debut albumet er en vinter bonus, som i skrivende stund er ukas urørte på Petre. (”Here Comes The Snow (Where Did It Go?”). The Sellick Maneuver er stemningsfull og groovy popmusikk, hvor bruk av instrumenter som theremin og mellotron gjør lydbilde varmt og cinematisk. The Sellick Maneuver kan minne om de livsbejaende øyeblikkene hos Air, Spiritualized og Mercury Rev. Live vil The Sellick Maneuver fremstå som band.

Side Brok
Sjef R, Skatebård og den lyriske slegga og frontfigur Torstein Hyl har ambisjoner om å slå seg fram som de rette arvtakerne etter Ivar Aasen og å feie til side alt som er “like falskt som ei flaske Solo med piss i.” Under et lefse-lag ytret enten Skatebård eller Sjef R (det hersker intern uenighet): Skal´kje me ta å lage ei rapp-gruppe der me berre rappar om Hovdebygda og oss sjølve, og so kan me heite Side Brok og tjene jævlig mykje pengar og kjøyre rundt inn i Vik i store, dyre bilar?” Singelen “En likandes kar” ble kåret til månedens urørte i juni 2003, mens oppfølgeren ”1-2-3-Fyra” gikk inn på VG lista som første norske hip hop band på nynorsk. Til våren kommer endelig Side Brok sitt debut album på PinaDgreitt Records.

Silence the Foe
Zoom vinnerne fra Trondheim er kjent for å ha et turbulent sceneshow, og legger med sin ekstreme og svært lite høflige sceneoppførsel ikke skjul på å ha beina godt plantet i skandinavisk hardcore. Bands som Refused, Roadside Monument og Frodus har vært sentrale inspirasjonskilder for trønderne som har snekret fengende rytmer, tonnevis med aggresjon, følelser og kreativitet sammen til et maskineri av et band. Silence the Foe har spilt et solid antall konserter og besøkte også by:Larm i fjor.

Maria Børli Sivertsen
“Hun har en stemme som mange heavymetal-band ville gått over lik for å få tak i – med et Marcus Miller-inspirert komp fremførte hun “Summertime” med en innlevelse så sensuell at frysningene må ha gått fra rygg til rygg i salen”. Nittenåringen fra Nord-norge er bosatt i Bergen, spiller elbass og kassegitar, og synger med det Bergens Tidenes anmelder karakteriserer som en “tåkelur av en røst.” Med seg på scenen har hun Morten Færestrand på gitar, en erfaren veteran med lang fartstid i Bergens musikkmiljø. “Summertime og My Funny Valentine ble fremført i glimrende tolkninger. På sikt tør vi ikke spå hvilken vei hun vil gå. Med sin kraftfulle stemme ville hun blitt en fremragende rockevokalist, men basert på det hun leverte onsdag skal vi ikke se bort fra at jazzen er i ferd med å ta henne.” (BT, “Engelen”)

Sleepyard
En psykedelisk duo som snart er klar med sitt andre album på Trust Me Records. Debut albumet ”The Runner” ble sluppet i 2002. Skiva druknet ikke overraskende i mengden med sin instrumentale og repetetive musikk, og med en gjennomsnittlig låtlengdepå minst 9 minutter. Det kommende albumet vil vise Sleepyard fra en ny og lettere side – med blant annet vokal sunget på Sleepyard-språket og poplåt lengder. Sleepyard består av de unge brødrene Oliver og Svein Kersbergen. by:Larm konserten vil være den første Sleepyard gjør utenfor sin egen radius i Hafrsfjord/Stavanger.

Spetakkel
Debutalbumet kom høsten 2003 på Tuba sin under-label Port Azur, og det til gode kritikker. Dette er rapp på bergensk, og da må det jo bli rap(p)kjefta. Spetakkel består av Piddi, Trost, Gest og DJ Leven som leverer friske beats og grove bergenrim. Sånn apropos by:Larm kan vi sitere Hipoghop.com som skrev dette om låta Fame2: ”en skikkelig bransjeslap som har grensesprengde rimfrekvenser spyttet av Piddi, Trost og Gest. Låta følger spetakkel-sounden. Den kunne gjerne ha blitt kalt “Bransjehora (Vestlands Remix)”. Det blir helt sikkert både Kalas og Spetakkel når denne hip hop gjengen opptrer på by:Larm.

Steady Steele
Legenden sier at folkene bak Steady Steele for noen år tilbake sa ja til noe de trodde var en spillejobb på Resturant Loftet på Knarvik i Lindås. Dette viste seg i stedet å være en ryddejobb på et loft i Knarrevik på Sotra. Under ryddingen oppdaget kvartetten en nedstøvet pappeske med påskriften Steady Steele. Esken inneholdt en bunke kladdebøker med notater og låter, tre vinylsingler, en båndopptaker og en håndfull lydbånd. Dette viste seg å være etterlatenskapene etter bandet Steady Steele som opererte i Bergen fra 1966 – 1970. Bandet var inspirert av amerikansk folkemusikk, klassisk R´n´B og blues og psykedelisk rock. Ingen likte bandet når de holdt på, og de forsvant etterhvert sporløst. Kvartetten fattet interesse for bandet og lot det gjenoppstå med seg selv i hovedrollene. Det planlegges både utgivelser og konserter i tiden fremover.

Spön
Et Oslobasert band som spiller rock med norske tekster. De prøver stadig ut nye retninger, men befinner seg i en musikalsk tradisjon som ble staket ut av band som Kjøtt, Raga Rockers og The Pixies. De stjeler i tillegg gladelig alt fra 60-talls r´n´b og 80-talls indie til americana og elektronika. Bandet har hittil vært drevet som et juleverksted der alle gjør alt, men dette er i ferd med å endre seg. I disse dager er de i studio hos Martin Hagfors og spiller inn en EP som kommer på Askil Holm og Ronny Stenbergs Apache Records.

Subway Safari
Mange og ulike impulser har satt sitt preg på dette musikerkollektivet. Medlemmene har sammen eller hver for seg spilt alt fra Irsk pubfolk og black metal til hip hop og teater. Her er folk som har vært involvert i Radio Jalla, Bronx Arts Academy, Revymusikk, Askil Holm, Keramikkutstillinger og Korpsmusikk. Live betyr Subway Safari masse vokal, funky spilleglede, av og til tungt rocka og alltid med masse hip hop-sjel. Minst 7 mann på scena. Plateinnspilling ventes å ta til i løpet av våren.

Matias Tèllez with Foliage
Her snakker vi om et ungt talent som allerede har startet en bemerkelsesverdig karriere. Siden Matias Tèllez hadde spillejobb på den Stundesløse 27. august, fant han det nødvendig å starte bandet 11. august. Konserten var i regi av allestedsnærværende HP Gundersen og Kato Ådland, som var raske til å knytte 14 år gamle Matias og hans kumpaner til New Records. Matias selv er fra Bergen men har røtter i Chile. Allerede som 9 åring tjente han sine første kroner som gatemusiker på Torgallmenningen der han forøvrig ble ranet. Han omtales som et stort talent og en sjarmør av de sjeldne på scenen. Inspirasjonskilder er blant andre Syd Barret, The Beatles og sør-amerikansk 60-talls musikk.

Thee Mono Sapiens
Tromsø har bygget seg opp et solid rykte som leverandør av god musikk gjennom de siste årene. Dette er forsåvidt riktig, men ingen av de profilerte Tromsøartistene spiller rock, og ingen av dem bor i Nord Norge. Thee Mono Sapiens har derimot tilhold i hjembyen, og er ifølge informerte kilder det første bandet fra de trakter som kan hamle opp med likesinnede orkestre i resten av landet. Sambo, Jimbo, Bongo og Homo Sapien hater introverte sko-glanere og ønsker å befri verden fra denslags utøy. Dette handler om garasjerock, og Sonics er de største heltene. “Kanskje det mest spennende skuddet på rockestammen i Tromsø” (Nordlys)

Tranquil Tranquil
Platedebuterte med EPen “Kentucky” i 2003 og kaller seg soulens mest uventede sønner. Da hadde de allerede sikret seg et liverykte med sine energiske og livsbejaende sceneopptredener. Bergens Tidende mener de er “…ikke mindre enn en fantastisk konstellasjon”, Panorama kaller deres særegne soul-blanding “fantastisk fengende”og i hjembyen Fredrikstad trillet Fredrikstad Blads utsendte en sekser på terningen for Tranquil live. Kvartetten har bl.a. besøkt Norwegian Wood og Månefestivalen, og var finalister på Zoom 2003. Skeivt, snodig og fengende.

Unknown Joe
Debutalbumet “My Secret Lookalike” er planlagt utgitt vinteren 2003-4. Medsammensvorne på utgivelsen er folk som Sgt. Petter og Bosse Litsheim og Espen Mellingen fra Ai Phoenix / St. Thomas. Sammen med bandet The Happy Pants har Unknown Joe vært aktiv på konsertfronten i hjembyen Bergen det siste året. Han har også vært ukas urørte på NRK Petre, og bidratt på samleskive fra Galant Records. Unknown Joe lager musikk i skjæringspunktet rock/country/soul.

Vaiping
Det begynte i utgangspunktet som en lek med lyder og stemninger hjemme i Stavanger, og endte etter hvert opp i lange spilleøkter over temaer uten begynnelse og slutt. Etterhvert har Vaiping funnet et eget uttrykk som de selv beskriver som; støsymfonisk instrumentalmusikk, basert på stemninger og kontraster mellom dyrisk, tung rytmikk, gitarstøy og suggererende synthmelodier. Les deres egen beskrivelse en gang til, du.

Vajas
Vajas (Ekko) er energien fra møtet mellom tre arktiske stemmer: De samiske joikene til Ánde Somby, fiolin- og sangstemmen til Kristin Mellem, og de sfæriske lydreisene som Nils Johansen gir oss. Alle tre musikerne er bosatt i Tromsø. Synthene og låtene til Nils er vanligvis å finne i Bel Canto der han utgjør den ene halvparten av duoen. I tillegg til å være en beryktet joiker, er Ánde også en velkjent akademiker som arbeider med urfolksrettigheter. Kristin har hovedsaklig arbeidet med folkemusikk, joik og teater, og samtlige tre musikere har hatt atskillige internasjonale engasjementer. Vajas sitt kjennemerke er møtet mellom kald arktisk bris og varme arktiske mennesker; den samiske tradisjonelle joikens møte med sfæriske musikalske lydreiser.

Van Eijk & The Twins
De fleste forbinder nok Stig Van Eijk med Melodi Grand Prix der han vant den norske finalen i 1999, kun 17 år gammel. Ikke nødvendigvis et enkelt utgangspunkt for en karriere innen den mer seriøse delen av bransjen. Stig har holdt en lav profil de siste årene, og føler seg helt ferdig med fortiden. Han har imidlertid jobbet for fullt med musikk siden sist du hørte ham, og har utviklet en stil han er mer fortrolig med. Basisen i materialet er hip hop, men med klare innslag av soul og reggae. “En blanding av rap, soul, r ‘n b og reggae av det slaget som setter føttene i bevegelse og publikum i godt humør. Og med en sceneerfaring og sikkerhet som andre «nybegynnere» kan misunne ham (… ) Visst finnes det et håp for Stig van Eijk også etter Melodi Grand Prix og Hit Awards.” (BT, Engelen – terningkast 5)

Heidi Marie Vestrheim
Frontfiguren og vokalisten i Bergensbandet Atakama har gått solo. Heidi Marie Vestrheim kommer opprinnelig fra Øystese, og omtales som en ypperlig singer/songwriter med sterke, personlige tekster. Ved siden av musilkken har hun bl.a. også bidratt litterært til boken “Barfot” (Gyldendal Tiden 2002) og i teateroppsetningen “Cunts Going Nowhere”. Selv beskriver vokalisten med den vakre stemmen musikken sin som “litt sånn folk-vise-aktig”.

Washington
Under by:Larm i Tromsø sto de på scenen som “Georgeous”, men har nå byttet navn. Tromsø-bandet har utviklet seg mye de siste årene. Lavmælt og inderlig, skeivt og sårt. Vokalist Rune Simonsen er utvilsomt et talent, noe som kan høres på debut EPen “Black Wine” fra våren 2003. “…like lovende som EP-debuten til Madrugada og Corvine fra noen år tilbake. Intenst og lavmælt americana med store stemninger og ambisjoner.” (BT/Bergenspuls) “EP-debuten er bare fire låter lang, men gir absolutt tid nok til å velte en hvilken som helst popelsker ned i knestående beundring…” (Puls)
Se intervju side 23.

Wholy Martin
Etter tre EPer på eget selskap planlegger Wholy Martin sitt debutalbum like før by:Larm. Deres Nick Cave og Tom Waitske univers representerer noe ganske særegent i norsk pop -og rock musikk. Wholy Martins stjerne har vært raskt stigende etter deres første livstegn, og i sommer sto de bl.a. på scenen under Øyafestivalen og Club-Quart. Live opptrer de innimellom med Chello og blåsere, i tillegg til den vanlige line-upen som bla.inkluerer tangenter og perkusjon. “Grøsserromantisk dunkelpop fra Haugesund. De ennå ganske så ukjente Wholy Martin er et syv mann sterkt poporkester som skaper stemningsfull pop i Waits/Cave retning” (VG”) “….det er noe mørkt og sart i disse mini-novellene, der teksten formidler undring og uro. Med tre knallsterke EPer bak seg, er det snart klart for en langspiller. Jeg begynner å glede meg.” (Aftenposten)

Wicked Vegard
Wicked Vegard er mannen som faktisk live debuterte på by:Larm i 2003. Nå har han fått med seg Birgitte Berserk. Musikken kan beskrives som “retro-lo-fi-straight-out-of-soverommet-elektronika-pop” blandet med litt “pip-pip-casio-disco-buttkickin`-rock.” Dette kokes sammen med en Amiga og noen gamle synther før den spes ut med vokal og gitar. Showet er spenstig og inkluderer bl.a synkrondans.

Wyruz
Fire karer fra Hamar bestemte seg for å starte band for å bøte på det de selv beskriver som et begivenhetsløst musikkmiljø i hjembyen. Wyruz er resultatet, og medlemmene har tidligere fartstid i band som Explicit Carma, Criterion og Müstang. Bandet byr på hard og kompromissløs musikk med matchende sceneopptreden. Etter et knippe konserter og oppvarmingsjobber planlegges nå en ny EP og dertil hørende spillejobber.

Tine Ågotnes
På slutten av nittitallet befant Tina Ågotnes seg i bandet Splean sammen med Kåre Kalvenes. Umiddelbart før den planlagte opptredenen på by:larm 2000 ble Splean oppløst, og Tine Ågotnes vendte sin fulle oppmerksomhet mot låtskriving. Etter eget utsagn har hun produsert nok låter til å slippe et trippel-album i året – de neste ti årene. Hun har også funnet tid til å fremføre noe av materialet med sitt eget band, bl.a. på Nattjazz og Moldejazz 2001. Låta “Blue” har fått bra spilling på nasjonal radio, og i 2004 er det muligens endelig duket for debut albumet som solo artist.

Publisert:

Del: