Ballade beveger seg videre nedover i alfabetet og bringer her andre del av listen over artistene som skal opptre på By:Larm 2004. Mellom FipPellektormonic og Quintrophenia finner vi mange kjente og mindre kjente musikere og band, deriblant Frode Fivel, Groan Alone, Thom Hell, Hanne Hukkelberg, Lars Horntveth, Sondre Lerche og Lukestar. Her kan du lese korte beskrivelser av hver av de opptredende, ført i pennen for by:Larm-avisen.

Lars Horntveth på Blå - Ultima 2003

FipPellektormonic

Dette prosjektet har vært på beddingen lenge, men ble en realitet først i 2003. Musikerne har base i Bodø og Salten området, og har bl.a. bakgrunn fra andre band som Hærskar og Misvær Skaforening. FipPellektormonic er imidlertid mer jazzinfluert enn nevnte orkestre. Grunnstammen i instrumenteringen utgjøres av trompet, bass og trommer, og i tillegg hva som måtte passe der og da.

Frode Fivel
Vokalisten, låtskriveren og gitaristen fra Hello Goodbye debuterte sist høst som soloartist på Honeymilk Records. Med seg på albumet har han bl.a. fått Robert Burås fra Madrugada, Eivind Schou (St. Thomas / Serena Maneesh) og Christoffer Schou fra Remington Super 60. Albumet fikk gode kritikker, og Frode Fivel ligner for øvrig helt utrolig på Will Oldham. Utseendemessig, altså. Og litt musikalsk også.

The Gin and Tonic Youth
Det nye utagerende prosjektet til Per Steinar Lie og Ørjan Haaland fra The Low Frequency in Stereo. 60-talls rock, funky 70-talls groove, 80-tallets extravaganza, 90-tallets lo-fi og nåtidens rockefot. Slik beskriver bandet selv musikken som veksler fra catchy instrumentaler til skrikende rock. Tenk deg en krysning av The Zombies, Curtis Mayfield, Pavement og Dick Dale etter litt for mye energidrikke.

Gisli
Etter å ha avsluttet tjenesten som trommeslager i Pornshot, tok Gisli med seg pikkpakket sitt og flyttet inn i kjelleren til Waterfall Music. Her fikk han låne et lite krypinn mot å skifte noen lyspære og å slå litt gress i ny og ne. De snille menneskene på Waterfall lot ham også få leke seg i studioet om natten når lite annet foregikk. Etter et par måneder leverte mannen fra seg en tape som umiddelbart ga kontrakt på Waterfall records og senere lisens med EMI UK. Mest fornøyd er nok Islandske Gisli allikevel med lisensen som er gjort med en label fra sagaøya. Forskuddet var nemlig 12 flasker utmerket Brennevin. Gisli blir like greit kalt Islands nye svar på Beck.

Groan Alone
Groan Alone er egentlig Martin Hagfors, kanskje best kjent som mannen bak Home Groan, Cream of the Crop og HGH. Enkelte har kanskje også lagt merke til hans navn i sammenheng med artister som. Jaga Jazzist, Askil Holm, Brent, Respatexans/Hellbillies, Bønkers, Motorpsycho/Tussler Society osv, da som låtskriver, musiker eller produsent. Det er lett å gå seg vill i jungelen av prosjekter og aliaser denne mannen opererer under, men en ting er sikkert; det er på tide at han tar en tur opp av undergrunnen, og ut i lyset.

Thom Hell
Helvete har en melodi. En melodi som er tuftet på harmoniene til Beach Boys, galskapen til Syd Barrett, stemmen til Chet Baker, storheten til CSN&Y, et eller annet av Jason Faulkner og det meste av Tom Waits. Kristansanderen Thom Hell ga for kort tid siden ut sin debut EP Tremendous Sinner. Her bidrar også en imponerende rekke musikere som Frank Hammersland (Pogo Pops, Popium), Kåre Vestrheim (Locomotives, Amundsen), Jørn Raknes (Claudia Scott, Popium, Beat Tornados), Bjarte Jørgensen (Tolv Volt, Lavie), Eivind Schou (Madrugada, Ricochets, Serena Maneesh) og Vidar Ersfjord (Velvet Belly, Home Groan). “Det er som en nesten rødmer i skam av å få servert noe så fiks ferdig, kvalitetstungt, melodiøst og originalt som dette. Hell er mer enn summen av sine inspirasjonskilder. Best av alt: Med Missing home har Hell en sang som fortjener å bli allemannseie og radioplage.” (Bergens Tidende)

Herr Nilsson
Herr Nilsson er prosjektet som vokste ut av gutterommet og ble et rafft liveband som hoier, hopper og spretter – en slags Håkan Helstrøm i Lo-Fi innpakning. Etter deltakelse på Galant Records samler “No more hi-fi” ble Herr Nilssons bidrag plukket opp og A-listet av studentradioen i Bergen. En livedebut tvang seg fram, og enmanns-prosjektet ble utvidet til et band. Etter en håndfull vellykkede konserter er det et selvsikkert band som møter by:Larms publikum. Musikalsk kan man tenke seg en krysning mellom Flaming Lips` såre melodier, Gram Parsons skeive country-rock og Håkan Helstrøms glade tristhet.

Johnny Hide
Number Seven Deli slapp sitt debut album til utmerkede kritikker i mars 2003, men frontfigur Johnny Hide har også et eget soloprosjekt på gang. I løpet av det siste året har det blitt mer enn nok låter til å fylle et album. Før vi aner det dukker det nok opp en utgivelse på Honeymilk Records. Uten Number Seven Deli ligger Johnny Hide i en singer/songwriter tradisjon med referanser til bl.a Richard Buckner, Ed Harcourt og Ron Sexsmith.

Lars Horntveth
Lars er lillebroren til Line og Martin Horntveth, og yngstemann i Jaga Jazzist hvor han er bandets låtskriver og musikalske leder. 23-åringen har også skrevet musikk for band som Turboneger, Motorpsycho, Big Bang, Briskeby, Cato Salsa Experience, Richochets og Euroboys m.fl. I februar går Lars Horntveth solo med albumet ”Pooka” på Smalltown Supersound. ”Pooka” er et instrumentalt pop album hvor man til en viss grad kan spore en fascinasjon for artister som blant andre Charles Mingus, Robert Wyatt, Radiohead, Gil Evans, Bjørk, Cornelius, Angelo Badalamenti, Miles Davis, Kronos Quartet og tidlig Tom Waits. Lars Horntveth har mye til felles med electronica sjangeren, men alle instrumentene på solo albumet har Lars spilt live i studio, (Bb klarinett, bass klarinett, soprano- og tenor saxofon, akkustisk- og elektrisk gitar, bass gitar, piano, keyboards og fiolin) mens stryket er spilt av et 8 manns orkester. Strykeorkesteret tar han også med seg til by:Larm.

Hanne Hukkelberg
Lyden av vindskeiv knitrepop med Jazzrusk i lomma. Hanne Hukkelberg har i snart to år sittet og laget sanger og tekster, løpt rundt og tatt opp lyder med minidisken og spilt inn musikk sammen med produsent Kåre Chr. Vestrheim. Første EP fra denne særdeles lovende artisten heter “Cast Anchor” og ble sluppet for kort tid siden på nystartede Propeller Records. “Fire søtladne låter i herlig innpakning fra en kommende diva” (Adresseavisen) “Cast Anchor EP er helt forbløffende vakker (BA) “Årets mest lovende norske EP” (Dagbladet) “Selvsikker debut” (BT)

The Indikation
Ex. medlemmer fra bl.a. Kåre & The Cavemen, Los Plantronics, The Phantoms, Beat Bandits og en rekke andre band har gått sammen i The Indikation. Siden starten i 2000 har de opparbeidet seg et godt rykte i hovedstaden, og stor anerkjennelse innenfor beat/r&bmiljøet i utlandet. The Indikation har ikke byttet kalender siden 1965, og tilbyr genuin og autentisk beat/r&b uten tilløp til råfuzza garage. Her snakker vi om et gjennomført lydbilde, så vel som image. På konserter blir deres eget Telrad-sanganlegg koblet til Jennings-søylene og rørforsterkerne gløder. Stilmessig og gjennomført musikk som fortjener å nå mye lengre enn submiljøer i Oslo.

Jogujo Circuit
Bandet ble etablert i år 2000 og har siden etablert en sterk possisjon på improvisasjonsmusikk-scenen i København der de vanligvis holder hus. I løpet av det siste året har de arbeidet med debutplaten “Close Up Magic” som sansynligvis er ute på labelen Green Rec. når dette leses. Musikken ligger i skjæringspunktet mellom programmert/komponert musikk og improvisasjonsmusikk. Trioen flørter med moderne pop og dansemusikk, men har klare referanser til jazz, samtidsmusikk og elementer av moderne elektroniske sjangere. Tilnærmingen er hele tiden nysgjerrig og eksperimentell. Har bl.a. samarbeidet med den kritikerroste elektronika veteranen Bjørn Svin fra Danmark.

John´s Epic
“Noen ganger kan det komme en liten melodi smygende rundt et hushjørne. Du hører det ikke med en gang, for den er ikke av den høylydte sorten. Men du legger merke til den allikevel, og tar den med deg videre på veien.” Slik beskriver John´s Epic seg selv, og sier de spiller stemningsfull og melodisk musikk som kan virke beroligende for de fleste. Basert i Oslo, og har holdt det gående i litt over et år.

KaRL BaRX
Trondheimsbandet KaRL BaRX har utviklet seg fra å være et litt rotete Lo-Fi band til et adskillig mer komplekst og modent lydbilde på sin siste utgivelse. Deres lett skeive rock er ikke umiddelbart lett å bås-sette, men de soniske krumspringene kamuflerer ikke deres teft for fengende og snurrige melodier. “Trondheimsbandet KaRL BaRX sjarmerte nærmest buksene av meg med sin debut-EP “Why don´t you love KaRL BaRX?…..” (Adresseavisen)

Komodo
Fem musikere som alle har base i Trondheim der de er eller har vært studenter ved jazzlinja. Repertoaret består av egenkomponert moderne Jazz, med store variasjoner fra det lyriske og lavmælte, til det energiske og groovy. Alt munner ut i et orginalt moderne sound, og et fantasifullt låtmateriale. Medlemmene er også involvert i andre prosjekter som Askil Holm, Kilombo, og Trondheim Jazzorkester.

The Kulta Beats
På tross av at bandet kun har et år på baken, har The Kulta Beats allerede rukket å gjøre seg bemerket med sin energiske garasjerock, svevende psykedelia og melankolske pop. Inspirasjonen hentes hentes fra høyverdig modernistisk litteratur, luguber populærkultur, 60-talls garagerock og 80-talls indie. I medlemmenes platesamling finnes det sannsynligvis en og annen skive av The Creation, The Sonics, New Order, The Go-Betweens og Sonic Youth.

Sondre Lerche
Oppfølgeren til debut albumet for tre år siden (Faces Down) har fått tittelen Two Way Monologue, og er sagt å være klar for utgivelse i februar/mars. I likhet med debut albumet har Sondre spilt inn det kommende albumet i Bergen – med hjelp fra HP Gundersen og Jørgen Træen (Jaga Jazzist/ Kaizers Orchestra/ Magnet) Album tittelen skal stamme fra et nøkkelspor på plata, og ettersigende også det første agnet fra det nye albumet. I skrivende stund må vi kun stole på kilder som også sier at vi kan forvente oss en energisk og catchy Sondre Lerche på Two Way Monologue. Under by:Larm spiller 21-åringen med andre ord på hjemmebane – med ny CD i ermet.

The Lionheart Brothers
Albumet “White Angel Black Apple” fra Trønderske The Lionheart Brothers, ble av flere utropt til årets debut da det kom i 2003. Deres egen suggererende eleksir av behagelig flytende gitarindie og driv med røtter i tidlig britisk alternativpop, har skaffet dem tilhengere. Referanser som My Bloody Valentine, Swervedriver, Telescopes, Pale Saints og Velvet Underground har blitt trukket fram, sammen med harmoni-guru Brian Wilson. “…..Resultatet er bråmodent, vakkert og så lovende at man nesten ikke kan tro det. Hadde de ikke hatt låtene hadde dette blitt et fint bakgrunnsteppe og lite mer. Men disse gutta vet å skrive melodier også” (Adresseavisa. Terningkast 6)“Bak et av verdens søteste bandnavn skjuler det seg tre eventyrprinser som har overbevisende orden i indierock-sysakene sine” (Dagbladet, terningkast 5)

Lorraine
Sist høst kom Lorraine endelig ut med sitt debutalbum. Bergens-trioen har på tross av sin unge alder turnert tungt i inn og utland en god stund allerede, og har jevnt og trutt bygget seg opp et publikum. Plateselskapet Rec90 satser hardt på bandet, og albumet “The Perfect Cure” distribueres til hele Europa. Inntil noen kommer på et bedre ord velger de å kalle musikken sin for Elektrorock.

Lukestar
Lukestar har vært en del av Oslos musikkscene en stund, men det er først i den senere tid de har gjort seg bemerket. Deres andre album ble innspilt sommeren 2003, og gir bud om et band som har funnet formen. Kvartetten spiller drivende og energisk rock med en kjerne av gode popmelodier. Lukestar har fått hjelp av folk som JR Ewings Erlend Mokkelbost, produsent Tommy Hjelm (bl.a. JR Ewings Ride Paranoia) og Kjetil Draugedal som også sto bak Jim Stärks kritikerroste debutalbum. Høsten har bl.a. blitt brukt til å turnere med Amulet, og til å forberede utgivelsen av det nye albumet.

MAO
Her snakkker vi om et Bergensk All-stars band i countryens tjeneste. MAO er HP Gundersen, Sgt. Petter og hele Real Ones på en gang. Låtmaterialet betår både av egne ting og tolkninger av kjente og ukjente country-rock låter. Bandet har ett år på baken, og har foreløpig gjort ca. 10 konserter, bl.a. på Nattjazzen og Urban Cowboy Festivalen i Oslo. Plateinnspilling planlegges til våren.

Mayflies
4 år gammel og full av livsoptimisme ble Erik Salvesen tatt med på sirkus i hjembyen Stavanger. Dette skulle bli siste gang. Skrikene. Stanken. Pinslene. De tomme blikkene. Aldri mer. Nesten tjue år etter måtte alt ut og manifesterte seg i form av en haug med låter. Sammen pakker Mayflies låtene inn i beisk, gammel tweed, mens trommisen hamrer alt han kan så det skal høres tøft ut. Velkommen til sirkus. Sirkuset fra helvete, sirkus noir. Mayflies ble for øvrig en av årets Zoom vinnere.

Milestone Refinery
Milestone Refinery har frem til sist høst vært kjent under navnet Long Range Desert Group. Bandet består av folk med vidt forskellig musikalsk utgangspunkt – fra elektronika (Sternklang) og jazz, via filmmusikk til rock (Madrugada). Et forsøk på en beskrivelse kan være Stereolab på halv hastighet med innslag av Neil Young og Brian Eno. Milestone Refinery avsluttet før jul arbeidet med sin første LP som er spilt inn i et slott i Böhmen og ved Nasjonalteateret i Oslo.

Mindgrinder
En trio fra Notodden med medlemmer som bl.a. har erfaring fra Zyklon og Source of Tide. Bandet har vandret litt i metall-sjangeren, men har hele tiden lagt vekt på de vitale ingrediensene som intensitet, aggressivitet og groove. Idag står Mindgrinder for en hybrid av deathmetal og trash – en blanding mange har valgt å kalle ekstremmetall. Signet på den Brasilianske/Portugisiske Sound Riot labelen, og er klare med sitt debutalbum i disse dager.

Molo Africa
Molo Africa er et band bestående av fem unge musikere som har fordypet seg i sørafrikansk jazz, med tyngdepunkt i begrepet “cape jazz” som stammer fra Cape Town. Kjente søraferikanske pionerer innen genren danner inspirasjonskilden for låtmaterialet. Molo Africa tilbyr en solid dose energisk solskinnsjazz.

Null$katte$nylterne
Null$katte$nylterne fra Namsos spiller rett frem rock’n’roll, og synger på trøndersk om fyll, fingerpuling, faenskap, fest og finske skiløpere. Til tross for lav gjennomsnittsalder er $nylterne nærmest som legender å betrakte i det trønderske musikkmiljøet. Blant andre har selveste Åge Aleksandersen utropt Null$katte$nylterne til sitt favorittband. De siste par årene har blitt brukt til utstrakt turnering på kontinentet, noe som har ført til mengder av håndskrevne fanbrev med vedlagte bilder av lettkledde tyske tenåringsjenter.

Octavia Sperati
Musikken er omtalt som alt fra gotisk powermetal til doom inspirert rock og folkinfluert melodisk progmetal. Band som Nightwish, The Gathering, The 3rd and the Mortal og Candlemass trekkes ofte frem som musikalske referanser. Octavia Sperati er det eneste rene jente-metalbandet i Bergen, kanskje i hele Norge? En ny plate ble innspilt sist høst, og treffer gata når du minst venter det.

Orango
De tre Orango-brødrene kom sammen for ca tre år siden, dro til London for å handle instrumenter der de skrev “Something Good” på hotelrommet, og returnerte til Oslo der de skrev flere låter før de satte seg i orangomobilen for å tråle landets konsertscener. Etter 150 jobber og to EPer på egen label, besluttet bandet å flytte inn i bestemors hus på Vestlandet for å spille inn debutalbummet. Som sagt så gjort, og etter mye frem og tilbake er magien nå festet til tape. Orango er klar for å selge en drøss med plater og turnere i inn og utland.“Kvelden ble stjålet av Orango, som kunne vært avdøde The Who-trommeslager Keith Moons absolutte drømmeband. Strålende underholdning.” (Aftenposten)

Palermo
Kvartetten Palermo har base i Oslo, med unntak av gitaristen Per Ole Bratseth som har flytta til Kentucky hvor han har startet enda et band – med Hilarie Sidney –trommisen fra The Apples In Stereo. De første smakebitene fra et kommende album med Palermo er en CD-single og 7-tommer som skal ut på det amerikanske indie selskapet Optical Records. Det drives av eks-mannen til Hilarie – Robert Schneider (frontmann i The Apples In Stereo, og for øvrig synlig figur for ”Do It Yourself”-scenen i USA.) Palermo er flerstemte harmonier, rått uttrykk, hissige gitarer og gode melodier. Sakset fra Internett etter en konsert med Palermo: ”Hyperfengende melodier med et komp av type “gi gass for f**n” i ryggen gjør Palermo til et band som man må være lam i hjernen, stokk døv eller ha en høyst tvilsom musikalsk legning for ikke å få rockefot av.”

Pass it-kveld
Pass It Records har i det siste utmerket seg som et samlingspunkt for mye av den nye og oppegående hip hopen her til lands. Fjorårets store suksess Equicez sanket hele 12 seksere for sitt debutalbum, og fremstår som selskapets flaggskip. Men det bobler kraftig under overflaten. Kollektivet Dirty Oppland med de nye kometene Jaa9 og OnklP har markert seg kraftig, og de sistnevnte er nominert til Alarm-prisen for en plate det knapt har vært mulig å få tak i. Talenter som Vivi og Ark Manifest kommer vi også garantert til å høre mer fra. I Bergen har Pass It fått en egen kveld der de presenterer en del av det de har å by på.

Robert Post
Robert Post (Robert Fylling) har vært under produsent Geir Luedys vinger helt siden han fikk se talentet under en jam på Garage i Bergen for to år siden. Siden den gang har det blitt mange timer i studio, og debutalbumet er på beddingen. “Robert Fylling kan trygt skrives på kontoen for nok en potensiell stjerne fra Bergen….” (BT) “Stemmemessig gir han Sondre Lerche konkurranse, og går fras følsomme partier i nabolaget til Coldplays Chris martin, til rå rocker på sekunder……” (BA)

poZe
Fem karer fra Bergen som fokuserer på å spille korrekt metal. Den riktige blandingen oppnås ved å kombinere varianter som Nu metal, metalcore og Math metal. Etter en famlende start med seks medlemmer, har de nå slanket seg ned til fem og finslipt konseptet. PoZe ga ikke sangene sine navn i begynnelsen, bare nummer. Etter å ha skrapet noe av det tidligste materialet opererer de nå med sanger fra nummer 4 og oppover….

Professor Pez
I januar 2002 ble Professor Pez månedens urørte artist på NRK Petre. Under avstemmingen som fant sted på by:larm i 2002, havnet de på fjerde plass. Siden den gang har de utviklet seg til å bli et veletablert band i hjembyen Bergen, og de har fått mye radiospilling både på hjemmebane og på Petre. Musikalske referanser kan være band som Neural Milk Hotel, Guided by Voices og Flaming Lips. Deres første CD har vært i støpeskjea noen måneder, og skal komme ut i disse dager.

Quintrophenia
I 1997 dukket et ungt og talentfullt band opp i Trondheim med hippieklær, fløyte, fele og en stor dose selvtillit. Med sine intrikate popmelodier og uortodokse instrumentering ledet Quintrophenia tankene hen på Jethro Tull – eller kanskje et mer rocka Bel Canto. Så ble det helt stille i flere år frem til sist år da de dukket opp på by:Larm. Bandet hadde byttet ut fela med elektrisk gitar og fremsto som mer rocka enn tidligere. Kine Wallums fløytespill er fortsatt en signatur i musikken, sammen med Stina Moltus lekne vokal. Nytt materiale er på vei ut, og by:Larm mener at publikum fortjener enda en sjangs til å oppdage dette utradisjonelle bandet.

Publisert:

Del: