Musikkbransjen befinner seg i et forskningsmessig vakum, mener Daniel Nordgård. Det ønsker det europeiske nettverket EMBRA å endre på. I helgen møttes de under Berlin Music Week.

© Thomas Olsen

– Det er masse sterke meninger om tendensene i musikkbransjen, men dessverre er veldig lite basert på fakta og testbar data, sier Daniel Nordgård, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Agder:

– Noe skyldes bransjen selv og at området ikke har blitt tatt seriøst nok av akademia, men mitt inntrykk er at det nå er en økende oppmerksomhet i bransjen om behovet for gode data, samtidig som et voksende miljø av flinke akademikere har begynt å interessere seg og bidra.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

I helgen møtte han kollegaer fra det europeiske musikkbransje- og forskningsnettverket EMBRA (European Music-Business Research Association), et samarbeid mellom en rekke universiteter, doktorer og professorer, så vel som musikkbransjeaktører.

– Nå jobber vi med en tung søknad til et større EU-prosjekt, noe vi gjorde for et halvt år siden også, uten at det gikk gjennom. Hadde vi fått den støtten hadde vi faktisk løst litt av de problemene musikkbransjen og forskningen nå har og snakker om, altså mangelen på felles metodikk og analyseverktøyer, sier Nordgård.

Les også: Full eksportforvirring

Komplisert eksportanalyse
Fraværet av håndfaste tall og konkret forskning har også vært en viktig ingrediens i den pågående debatten om norsk musikkeksport, og virkningen av denne.

Nordgård synes det er prisverdig at departementene tar initiativ til å bedre forskningen på musikkfeltet men er skeptisk til om de 400.000,- som er satt av til analysen er tilstrekkelig. Han mener det er et stort sprik mellom hva de forskjellige departementene vil ha ut av dette.

– Det er vanskelig nok bare å hente inn live-, publishing-, plate- og streaming-tall. Hvis man i tillegg også skal analysere den kulturelle virkningen, hvorvidt folk har et bedre eller dårligere inntrykk av norsk kultur, språk eller syn på demokrati er det jo en ytterligere dimensjon som er helt vanvittig vanskelig.

Han ønsker likevel debatten og midlene velkommen.

– Dette burde vært gjort for lenge siden, men det er supert at ting er kommet igang. Problemet er at hvis man skal få anvendelige data må dette bli gjort ordentlig, noe som krever masse arbeid. Jeg er litt bekymret over hvorvidt midlene er i stand til å møte den typen arbeid og utfordringer vi står overfor, sier Nordgård.

Følg Ballade på Twitter

Ureflektert musikkindustri
Med seg rundt bordet i Berlin har Nordgård professorer og akademikere fra England, Nederland og Tyskland. David Collopy, fagansvarlig fra University of Hertfordshire’s Music Managent-program, har 40 år bak seg i musikkindustrien og har jobbet med alt fra management, opphavsrettigheter, juss og publishing for selskaper som BMG, RCA, Riva Music (hvor han blant annet signerte The Clash og Rod Stewart) og hans eget selskap Menace Music.

– For 10 år siden gikk jeg inn i akademia da jeg ikke fikk svar på de spørsmålene jeg hadde fra industrien selv. Man kan helt klart si at musikkindustrien ikke er særlig reflektert over sitt eget virke og hva de gjør. Man er for opptatt av å tjene penger og få verden til å passe inn i sin egen visjon om hvordan tingene burde være. Vi må innta et mer ydmykt standpunkt, først da kan man begynne å lete etter løsninger på hvordan vi kan forbedre ting og øke mengden skapere og små bedrifter, sier Collopy.

Les også: Mer til suksesser

Han startet EMBRA sammen med Nordgård og andre akademikere for to år siden og håper arbeidet vil bære frukter.

– Målet med EMBRA er å prøve å knytte kontakter, få folk til å jobbe sammen på internasjonalt nivå og forbedre data og kunnskap, avslutter Collopy.

Publisert:

Del: