By:Larm LIVE byr som vanlig på alt fra jazz til metal, og foregår på i alt tolv scener rundt om i vertsbyen Trondheim. Her kan du lese om gruppene og artistene som alfabetisk tar plassen fra E til G, hvori inkludert gothbandet Elusive, det lokale hip hop-prosjektet GODS og Alarm-nominerte Gatas Parlament.

Elusive

El Corazon

El Corazon startet som en duo i 2001, men har siden vokst til et sju-manns orkester. Den utradisjonelle besetningen omfatter bl.a. cello, banjo, pedal steel og saksofon, noe som gir dem et ganske eget sound. Selv legger de imidlertid mest vekt på de gode melodiene. Faktisk har selveste Ian Matthews fra Fairport Convention ytret ønske om å bruke noe av deres materiale. Låta “Karma” har snurret mye på Petre, og bandet har tapet flere av sine låter hos Kai Andersen i Athletic Sound Studio.

Elia Ardiles
Elia kommer fra en familie i Mandal der det ble dyrket mye musikk. Etter hvert bosatte hun seg i Oslo for å studere, men har nå tatt et pauseår for å konsentrere seg litt mer om musikken. Og det er kanskje ikke dumt, for hennes enkle demo med vokal og kassegitar holdt til deltakelse på by:Larm. Låtene som hun skriver selv er i god singer/songwriter tradisjon, og de fremføres alene med gitar.

Elusive
Det er en kjent sak at Norge har i flere år hatt en jevn eksport av black metal. Mediene har ikke vært like flittige til å nevne at vi også har en god kjerne av rockband innenfor den mer gotiske nisjen som også har sitt hovedmarked i andre land. Elusives røtter går tilbake til 1997, men de slapp ikke sitt første album før i 2001. “Destination Zero” kom på tyske Pandaimonium Records og har fallt i god jord hos kritikere over hele Europa. Kjernen i bandet er Jan Barkved og Tommy Olsson – sistnevnte med en fortid i Theatre of Tragedy, et annet sentralt navn innen teatralsk og melankolsk rock. Elusive er gothrock med klare referanser til gamle guder som Sisters of Mercy og Fields of Nephilim, men man kan også finne elementer av Billy Idol og Bob Dylan. “I´d give this ten and a half if I was allowed! (Gothic Eye, UK) “Elusive har laget en knakende god skive” (Scream Magazine, Norge) “The best album in 15 years!” (Amboss, Tyskland) It´s been a long time since I heard a debut album succeed in such a way” (Equinoxe, Tyskland)

Fence
Fence består av syv mann fra Bærum og Oslo som har spilt sammen helt siden 1996. Inspirasjonen henter de fra flere sider av samfunnet, og tekstene deres omhandler i stor grad politikk, anti-rasisme, kvinnekamp og anti-kapitalisme. Det ska-punkete lydbildet deres er inspirert av mange forskjellige band, som for eksempel Bad Religion, The Cure og Madness. Alt dette tilføres høy gitarføring, brei benføring, blåserekke, melodier og masse trøkk. I starten av 2003 slipper Fence endelig sin første EP, ”Stories to be told”. I 1999 spilte de på Øyafestivalen, den gangen de holdt til ute på Kalvøya.

Form
De fleste som har prøvd sine ustø bein på et dansegulv i Oslo har opplevd å bli slengt veggimellom av de to eminente DJene Trulz og Robin. Nå nøyer imidlertid ikke Trulz og Robin seg med å spille musikk, nå skal de fanden spare meg lage musikk også! Sammen med sine nye venner Satu og Christian fra henholdsvis Finnland og Ila har de inngått en pan-nordisk musikkonspirasjon som rister innvoller. Spontan improvisert elektronisk musikk som hele tiden er i utvikling. Så kraftig utvikling faktisk at bandet, som het Terraloids da det ble valgt ut til by:Larm, har byttet navn minst to ganger siden det. Slem musikk for slemme gutter og jenter.

Fuckface
Fuckface er en gjeng på fire unge menn fra Trondheim som enkelt og greit spiller rock’n’roll. De startet opp som en trio, men fant etter hvert ut at det ville være passende med et Hammond-orgel på det låt-materialet de hadde. Noen sier de driver med prog-rock, noe bandet selv synes er litt merkelig. De er uansett enige i at det i hvert fall er et visst 70-talls preg over musikken deres. De tar det også som en kompliment hvis noen skulle finne på å nevne at de kan minne om Deep Purple. Gutta i Fuckface har sett seg litt leie på alle rockebanda som stiller på scenen i hverdagstøyet, så på Fuckface-konsert kan du forvente deg en dose med glam!

Gatas Parlament – ALARMNOMINERT
Gatas Parlament er Elling og Aslak med hver sin mikrofon, og vanligvis Jester bak platespillerne. Geografisk ståsted: Gamle Oslo. Politisk ståsted: Ytre Venstre.
Gatas Parlament er også gruppa som har vært inspirator og stebestefedre for en hel generasjon av rappere på norsk. De la tidlig på 90-tallet grunnlaget for den nåværende generasjon av morsmålsrappere som Tungtvann, Klovner i Kamp, Apollo mfl. Gatas Parlament slapp sin første EP i 1994 (”Autobahn til union”), og ble dermed verdens første norskspråklige rap-gruppe slik vi kjenner det. De har siden sluppet en liten bunke singler og EP-er, spilt hundrevis av konserter rundt om på store og små klubber og festivaler i gamlelandet. Debutalbummet “Holdning over Underholdning” kom imidlertid ikke før i fjor, og skaffet Gatas Parlament en Alarmnominasjon i kategorien Hip hop, i tillegg til en nominasjon som beste live artist.

GODS
Gods – ikke som i guder, men som i Gode Ord Dør Sist – er for norske rap-veteraner å regne. De startet opp i 1995 og har i tillegg til å ha skaffet seg en markant plass i Trondheims hiphop miljø også hatt æren av å varme opp for selveste Public Enemy. Gods lager alternativ og skranglete hiphop, for ulikt mange rappere har Gods bakgrunn som musikere. Dette kommer tydelig frem i deres alternative, respektløse og lekne produksjoner. I sine tekster er Gods samfunnskritiske, poetiske og fremfor alt surrealistiske. De har turnert Norge og Tyskland, gjestet på flere av Fremmed Rases utgivelser, samarbeidet med Gåte, og er å finne på den tyske samleplata ”Unite”. I tillegg har de utgitt en vinyl 7” på Bovak.

Green Carnation
Green Carnation er fra Kristiansand og ble egentlig startet opp i 1990. Et år senere ga de ut sin første skive, en death metal-demo. Endringer i stilen og i besetningen førte imidlertid til at navnet og bandet forsvant kort tid etter. I 1998 ble de imidlertid gjenforent og tok opp tråden der de slapp fem år tidligere. Stilen har imidlertid utviklet seg i en mer melankolsk og gotisk retning. I 1999 spilte de inn det 72 minutter lange konseptalbumet “Journey to the end of the night”. Deres siste album “Light of Day, day Of Darknes” går enda lenger – den består av en konseptsang, en 60 minutter lang plate med ett spor, og ble av det ledende metal-magasinet Hammer kåret til Månedens Album.

Kilder: Norwegian Band Index, diverse presseskriv, nettaviser og ryktebørser. Disse mini-biografiene er hovedsaklig skrevet av Øystein Ronander og Henning Krane i by.Larm-organisasjonen, dels supplert av Ballade-redaksjonen.

Publisert:

Del: