Norsk moderne jazz er – ved siden av black metal – fremdeles vårt sikreste kort i kampen om internasjonal oppmerksomhet. Søndag opptrer Bugge Wesseltoft med band på det anerkjente britiske spillestedet Cargo i London sammen med sitt band. Konserten sendes på BBC i programmet til musikknestor Gilles Peterson.

Bugge Wesseltoft

Storbritannias rikskanal gjør i helgen liveopptak med noen av våre fremste jazzmusikere. Æren av å bli avspilt live på BBC og radioprodusent og disc-jockeyen Gilles Petersons program tilfaller Jazzlands plateselskapsdirektør Bugge Wesseltoft og hans band. Det er ingen hvem som helst som bringer videre norsk jazz til engelskmennene. Gilles Peterson får mye av æren til utbredelsen av acid-jazzgenren, er en av øyrikets mest respekterte formidlere av soul- og jazzbasert house og elektronisk musikk, og er kjent for å ha et åpent sinn.

Heller ikke nordmennene er noviser i jazzens sammenheng eller europeiske medier og konsertsaler. Wesseltoft, som nylig slapp sin tredje duo-skive sammen med Sidsel Endresen, “Out Here, In There”, på sin egen Jazzland-label her hjemme, stiller i London med sitt vanlige band. Bandet består av Bugge Wesseltoft selv på keyboard, Anders Engen på trommer, Jonas Lønnå bak platespillerne,Ingebrigt Flaten på bass og Rikard Gensollen på perkusjon. Markante navn i norsk musikkliv også på egenhånd og i andre sammenhenger.

Wesseltoft har sammen med dette bandet markert seg i en rekke viktigste europeiske jazzsammenhenger, og var etter sigende vårt sterkeste kort under Midem-markeringen i Cannes. Hans konsert der nede var både godt besøkt og vakte ros og anerkjennelse fra media og musikkbransjefolk.

Europas viktigste dansetidskrifter og jazzblader er rosende i sin omtale om artisten, som de mener har vært med og påvirket den moderne jazzens lydbilde. Det har han gjort gjennom å føre inn platespillere og sampling.

“Et fullskalert jazzangrep med en utpreget left-field house tilnærming, overveldende på grensen til å være avhengighetsdannende, drivende som stillhet og ro med vinger. Elskere av musikk, snarere enn genrer, vil elske denne platen”, skrev britiske Mix Mags redaktør Rob Wood i sin anmeldelse av Bugge Wesseltoft´s “New Conception of Jazz-album “Moving”.

Fine ord å hente for et av de fremste navnene på vår moderne jazzscene. Wesseltoft åpner europeiske og etterhvert også amerikanske jazzører for kvalitetene i moderne elektronisk musikk og moderne musikkgenre som drum`n`bass og house med flere. Den amerikanske dagsavisen The New York Times brukte nylig mye spalteplass for å rose jazzmusikere som Nils Petter Molvær, Bugge Wesseltoft og Eivind Aarset. Avisen fremhever blant annet hvordan disse nordmennene sammen med franske St. Germain har bidratt til å videreutvikle jazzen som stilart.

Etter å ha gjort innspillinger med folk som Jan Garbarek skapte Wesseltoft et særegent slående post-moderne uttrykk. Hans lydbilde både avvek og førte videre arven fra eldre norske ECM-artister. Raskt gav folk musikken betegnelsen fremtidsjazz, og stilretningen var med og åpnet nye generasjoners ungdom og klubbpublikums øyne for jazzmusiken, noe New York Times gir ham spesiel kredit for. Musikken var en sammenføring av deep house med tradisjonelle og eksperimentelle jazzverdier. Samtidig tok den inn over seg mye annet av det spennende som skjedde i moderne elektronisk musikk på tidlig 1990-tall – uavhengig av om den var ambient eller hektisk pulserende. Siden det har albumene “Sharing” Og Moving”, sammen med remix-plater, etablert Wesseltoft i europeisk jazzelite. Referenser blir trukket til Miles Davis, Chick Corea, Erik Satie(!), og en imponerende ansamling DJer har erklært seg som fans. Deriblant allerede nevnte Gilles Peterson, José Padilla, Mixmaster Morris og New Yorks “Body and Soul”-kultkollektiv.

Publisert:

Del: