Sør-Trøndelag var en av regionene som er gjenstand for sterk satsing på musikk i forslaget til statsbudsjett, som regjeringen la fram fredag 6. oktober. I økningen på 14.1 millioner som er lagt på bordet til regionen, er 1 million øremerket Trondheim Jazzorkester, etter en knutepunktfinansieringsmodell som skal administreres av Midtnorsk jazzsenter. Trondheim Jazzorkester skal altså tildeles penger direkte fra budsjettet. Pengene går utenom Norsk Jazzforum, som dermed ikke har fått politisk gjennomslag for den tidsbegrensede støtteordningen for faste ensembler, som skissert i utredningen ”Store jazzensembler – dynamiske og forutsigbare”. Ballade har snakket med Bjørn Willadsen, daglig leder i Midtnorsk Jazzsenter. – Trondheim Jazzorkester var ikke tenkt på av de som lagde utredningen i utgangspunktet, og det er en god grunn til at man måtte være kritisk til utredningens konklusjoner.

Bjørn Willadsen

Av Carl Kristian Johansen

Den nasjonale ensemblestøtteordningen i NJF-regi, som var ment å stimulere store jazzensembler med fast instrumentasjon og en fast kunstnerisk leder/komponist som stadfester kontinuitet, blir dermed ikke realisert i dette budsjettetforslaget

Trondheim Jazzorkester er ikke et fast orkester med fast besetning, men har en stor gjennomstrømning av kunstneriske ledere/komponister og musikere. Det ligner et produksjonskontor som realiserer tidsbegrensede prosjekter, og er det eneste av sin art innenfor jazzsegmentet i Norge.

Hvordan fungerer Trondheim Jazzorkester i praksis?

— Å kalle Trondheim Jazzorkester for et produksjonskontor er å sette det på spissen. Trondheim Jazzorkester er fleksibelt på den måten at komponister setter sammen orkesteret ut fra de kunstneriske behovene de har, sier Bjørn Willadsen, daglig leder i Midtnorsk Jazzsenter, som administrerer Trondheim Jazzorkester.

Hva er veien fra idè til virkeliggjøring av et prosjekt i Trondheim Jazzorkester?

— Ideer kan dukke opp fra forskjellige kanter. For eksempel er vi i dialog med ulike arenaer, som Moldejazz og andre arrangører, som kan komme med forslag til oss på prosjekter man har lyst til å gjøre.

— Neste steg har gjerne vært å søke om finansiering til bestillingsverk til komponister gjennom Kulturrådet eller Det Norske Komponistfond. Disse fondene legger også til grunn at bestilleren, vi, har en realistisk plan med en oppgitt arena for framføring av verket. Prosjektene er dermed forankret hos en navngitt arrangør før de iverksettes.

Et arbeidsutvalg i Midtnorsk jazzsenter har funksjon som kontrollerende og kvalitetssikrende instans.

Et fleksibelt orkester
— Vi har to kunstneriske ledere, Eirik Hegdal og Erlend Skomsvoll, som vi har brukt mer enn andre, og det har også utkrystallisert seg en kjerne med musikere som er med på over halvparten av prosjektene.

I følge Willadsen var det Skomsvoll som kom opp med ideen til en fleksibel besetning.

— Vi fulgte opp fordi vi syntes det var en god idè. I forhold til et fast orkester på 15 eller 18 ansatte musikere har Trondheim Jazzorkester en fordel. Ett eksempel på det er Skomsvolls arbeid med Chick Corea og Pat Metheny. Etter Corea-samarbeidet ville Skumsvoll endre besetningen til Metheny-prosjektet, fordi det dreide seg om en annen type musikk. For oss representerer ikke det noe problem, noen musikere ryker ut og andre kommer inn, sier Willadsen.

Statlig, regional og lokal
Overføringen på 1 million kroner, som det er lagt opp til i budsjettet, forutsetter lokal eller regional delfinansiering. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune skal bidra med 40%, noe som utgjør 660 000 kroner. Millionen fra staten utgjør da 60% av den totale bevilgningen. Trondheim Jazzorkester er dermed sikret knutepunktfinansiering, men det betyr ikke at Trondheim Jazzorkester blir knutepunktinstitusjon i denne omgang.

— Budsjettet har lagt opp til at en rock- eller bluesfestival skal få knutepunktstatus. Men for vår del betyr det fast plass på statsbudsjettet, noe som gjør at vi slipper å argumentere for vår eksistens hvert år.

Willadsen understreker at denne finansieringsordningen har blitt til etter en prosess som har pågått i mange år.

— Det handler om regionalt eierskap. Man må forankre tiltakene i kommunale og fylkeskommunale planverk, og det har vi gjort. Får å få det til må man prestere noe, man må gjøre noe som skaper entusiasme lokalt og regionalt. Det ligger en logikk i dette.

Utredningen og NJF
I opptakten til offentliggjøring av budsjettet har det rast en debatt på Ballade i forhold til Norsk Jazzforums (NJF) behandling av utredningen ”Store jazzensembler – dynamiske og forutsigbare”. I utredningen skisseres en ensemblestøtteordning som skal komme faste jazzensembler til gode. Støtten skal i følge utredningen fordeles av et NJF-oppnevnt utvalg, etter gitte kriterier og med en varighet på fire år, slik at etablerte ensembler kan arbeide under forutsigbare forhold i en definert tidsperiode.

NJFs styre, jamfør egen handlingsplan, anbefaler at Trondheim Jazzorkester skal prioriteres i samme ordning, og i arbeidet opp mot Kulturdepartementet. Det er, i følge Geir Lysne, Eirik Hegdal, Olav Dale og Anders Eriksson, som var medlemmer av utredningsutvalget, selvmotsigende å prioritere ett orkester i det som skulle være en flat ordning. I følge de fire har heller ikke prioriteringen vært gjenstand for debatt blant NJFs medlemmer.

Har du noen tanker om hvordan Trondheim Jazzorkester kom inn som prioritet under samme punkt på landsmøtet i NJF?

— Trondheim Jazzorkester ble prioritert fordi vi har dokumenterte resultater, og at landsmøtet anså det som en strategisk god løsning. Vi håper at Trondheim Jazzorkester kan gå foran som et pilotprosjekt og synliggjøre at en offentlig satsing på store jazzensembler er god og nødvendig anvendelse av offentlige kulturkroner.

En mer åpen og fleksibel ordning
Kritikken mot NJF har blant annet gått ut på at det var selvmotsigende å prioritere Trondheim Jazzorkester samtidig som man gikk inn for utredningens forslag til støtteordning.

Hva er din kommentar til det?

— Trondheim Jazzorkester var ikke tenkt på av de som lagde utredningen i utgangspunktet, og det er en god grunn til at man måtte være kritisk til utredningens konklusjoner. Utredningen har lagt opp til en ordning som var ganske begrenset, der Trondheim Jazzorkester ville falt utenfor på grunn av kriteriet om en fast besetning. Styret i NJF endret kriteriene, og det åpner opp for ulike løsninger. Styret har gjort et styrearbeid med utredningen, og gjort den mer åpen og fleksibel.

Willadsen mener allikevel at utredningen kom på banen med en god idè, og sier at det ikke er noen uenighet om behovet for en slik ordning. Han understreker også at det er viktig å være klar over at det dreier seg om to forskjellige arbeidsformer og to forskjellige forankringer; den nasjonale og den regionale.

— NJF ønsker seg en egen ensemblestøtteordning, og det kan man være enig eller uenig i. Morten Halle hadde et poeng i et innlegg på Ballade som gikk på at det kunne vært fornuftig å legge en slik ordning under Kulturrådet som allerede administrerer en generell ensemblestøtteordning der også jazzensembler inkluderes. Trondheim Jazzorkester har vært delfinansiert gjennom nettopp denne ordningen.

Trondheim Jazzorkester ble tildelt 200 000 kroner i 2001 fra Kulturrådets ensemblestøtteordning. Summen har steget gradvis og er i 2006 på 600 000 kroner.

— Mangel på informasjon og innsikt
— Det er etter hvert mange som mener noe i denne saken og tilløpene til krangel skyldes etter mitt skjønn mangel på informasjon og innsikt. Vi har jobbet for en modell som forplikter fylkeskommunalt og kommunalt, og som forutsetter et samspill mellom stat og region. Den type samspill er vesenforskjellig fra andre tilskuddsordninger, og er en langt mer krevende sak å vinne politisk gehør for.

Willadsen mener at den beste måten å se dette på er at NJF må håndtere ensemblestøtteordningen parallelt, og at de må trå til der det finnes politiske muligheter.

— Men NJF må støtte oss, det er deres fordømte plikt, selv om det er andre saker som er viktig i seg selv. Når vi har gjort et mangeårig arbeid i midt-Norge for å skaffe en regional forankring, da ville det vært helt meningsløst av NJF å ikke støtte oss i dette arbeidet. NJF må til enhver tid balansere ideen om systematisk langtidsplanlegging opp mot behovet for å være en dynamisk kraft, med vilje og evne til prioritere muligheter som åpner seg over hele landet, mener Willadsen.

Midtnorsk Jazzsenter har disse hjemmesidene. Der kan man lese om Trondheim Jazzorkesters prosjekter de senere årene. Midtnorsk Jazzsenter adiminstrerer også Trondheim Voices og Midtnorsk Ungdomsstorband.

Publisert:

Del: