Telemarksforskning har undersøkt kulturbruk blant ungdommer i Drammen.

Utsnitt av forsiden på rapporten Kultur for å delta

Forskningsprosjektet Kultur for å delta har hatt som formål å undersøke ulike måter å arbeide med ungdom og kultur på i et kommunalt perspektiv, samt å undersøke mønstre for kulturbruk blant ungdom i Drammen. Studien er gjennomført av Telemarkforskning.

Les hele rapporten Kultur for å delta

Det har vært tatt utgangspunkt i tre teser:

1. Kulturell deltagelse dreier seg både om opplevelse av kulturuttrykk og om deltagelse i sivilsamfunnet. Dermed er kulturell deltagelse både en individuell og en demokratisk verdi.

2. Kulturell deltagelse er fordelt ujevnt langs forutsigbare akser: deltagelse varierer klart med alder, utdanningsnivå, økonomi og etnisk bakgrunn.

3. I lys av slike utfordringer er det behov for å tenke nytt om lokal kulturforvaltning, som gjennom sitt kulturarbeid driver både kulturpolitikk, velferdspolitikk og integreringspolitikk. Hvilken kunnskap kan bidra til å utvikle dette arbeidet?

Mest kino, minst opera
Studien er sammensatt av en spørreundersøkelse til alle 9. klassinger i Drammen kommune, et utvalg 7. klassinger, og en større case-studie av fire kulturtilbud for ungdom i kommunen.

Undersøkelsen viste at publikumsdeltagelsen på tradisjonelle kulturarenaer for denne unge målgruppen minner om det mønsteret i den nasjonale kulturstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB): Kino er mest, og opera minst, besøkt. 90 prosent av elevene hadde vært på kino siste 12 måneder mens kun 7 prosent hadde vært på opera.

44 prosent av elevene hadde vært på konsert på fritiden i løpet av de siste 12 måneder. Ser man på arrangementer som finner sted i skoletiden var derimot konserter mest besøkt. Hele 86 prosent svarer at de har vært på konsert på skolen.

Youtube-tid
I tidsbruk er digital kulturaktivitet dominerende. Forskerne mener derfor resultatene fra spørreundersøkelsen viser at ungdom har et mer sammensatt kulturbruksmønster, ikke minst en mer digital og skjermbasert kulturbruk, enn hva som framkommer gjennom blant annet SSBs kulturstatistikk.

En gjennomsnittselev i Drammen bruker 77 minutter på TV, 70 minutter på musikkstrømming, 55 minutter på Facebook og 45 minutter på YouTube. Youtube brukes for øvrig mye til musikkstrømming.

Her er det ganske tydelige kjønnsforskjeller. De tydeligste gjelder PC- og konsollspill, der guttene er langt mer aktive enn jentene. Guttene bruker også YouTube mer, mens jentene er mer aktive brukere av f.eks. Facebook, nett-TV og musikkstrømming.

Undersøkelsen viste videre at den dominerende fritidsaktiviteten utenfor hjemmet var idrett. Av kulturelle aktiviteter kom fotografering og det å spille musikk sammen med andre på topp.

Flere faktorer
I de fire case-studiene fant forskerne ingen enkeltstående faktorer som fremmet eller hindret kulturell deltakelse. Det handler derimot om en kombinasjon av faktorer. Og de viktigste er, slik forskerne tolker det, menneskelige faktorer som «tillit, medvirkning/aktivitetsledelse og brukere».

– I alle våre fire caser mener vi å se at voksenpersonenes rolle er helt essensiell. Nærværet av, kompetansen hos og tilliten til voksenpersoner ser ut til å være nøkkelfaktorer, skriver forskerne om hva som kjennetegner et velfungerende kulturtilbud.

I motsatt fall vil et negativt inntrykk hos ikke-brukerne være til hinder for å oppsøke tilbudet. I studien kan det se ut til at Kulturskolen rammes av et slikt negativt inntrykk. I tillegg har dette tilbudet høyere terskel enn andre i form av pris, informasjon om tilbudet og oppfattelsen av kulturell relevans.

– Hvilke aktiviteter et sted tilbyr er en selvsagt faktor i hvor attraktivt et tilbud fremstår for målgruppen, men hvis omdømmet til, eller inntrykket av, stedet i en brukers øyne er negativt, kan omdømmet trumfe aktivitetstilbudet i innflytelse på hvorvidt man bruker et tilbud eller ikke, skriver forskerne

Viktigheten av skoletilbud
Forskerne oppsummerte med å understreke at ungdom ikke er ungdom, og sosiale skillelinjer gjør at gruppen blir enda mindre homogen. Det var tydelige forskjeller mellom elever fra ulike skoler og for elever med ulik landbakgrunn. Etnisk norske elever var langt mer deltakende på kulturaktiviteter enn for eksempel elever med bakgrunn fra Tyrkia. Forskerne pekte derfor på hvor viktig skolen er som arena for å nå alle elevene. Skolen er den eneste arenaen der det er mulig å nå alle.

De fleste av kulturaktivitetene på skolen går gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) og hele 91 prosent av elevene kjente til DKS, om enn et noe lavere antall visste at det var DKS som sto for kulturtilbudet ved skolene. Det var for øvrig stor spredning i svarene på hva elevene mente om tilbudet.

Dette er i samsvar med en brukerundersøkelse av DKS i Buskerud, også utført av Telemarksforskning. Her kom det frem at tilbudet er positivt tilskudd, men har utfordringer på innhold og relevans.

Behov for nytenking
Til slutt skriver forskerne: «Prosjektet representerer også en tydeliggjøring av at den nasjonale kulturpolitikkens mål og idealer ikke alltid korresponderer med den praktiske virkeligheten kommunalt kulturarbeid utspiller seg i.» Rapporten konkluderer med at det er behov for å tenke mer helhetlig rundt kommunalt arbeid rettet mot barn og unge, enn det nasjonal kulturpolitikk legger opp til.

Publisert:

Del: