Hip hop-gruppa Socallednegroes fra Ammerud i Oslo er tilbake med sitt andre album, og i kveld, torsdag 6. september spiller gruppa på Blå. Gruppa ønsker flere spillejobber, men kan ikke garantere at de alltid stiller fulltallig. Rosenborg-spiller Christer George er nemlig en av medlemmene, og kan ikke prioritere bort fotballen til fordel for mikrofonen.

Socallednegroes

På kveldens sleppefest for albumet “Inside Out” stiller Eric, Michael og Christer George med fullt band .- bass, gitar og Kåre & The Cavemens Kåre Jao Pedersen på trommer. Gruppa spiller også på The Bar i Oslo fredag. Og bruken av instrumenter er nytt for Socallednegroes (SCN) – debuten “Oslonian Underdogs” fra i fjor var i hovedsak skrudd sammen med hjelp av maskiner og samplinger.

— Jeg har stor respekt for de som klarer å lage bra musikk ved hjelp av samples, men er også imponert over det artister som Common og The Roots får til med instrumenter. Vi vil først og fremst utvikle oss og sprenge grenser, forklarer Eric George i SCN.

Tanken på å bruke instrumenter oppsto allerede i 1997 da SCN innledet sitt samarbeid med produsent Tore Ylwizaker – som foreslå å bruke live trommer i musikken til gruppa. Etter noe eksperimentering med dette, fant SCN riktig nok raskt tilbake til programmerte rytmer, men tok isteden bruk av andre instrumenter. Skjebnen førte SCN i studio samtidig som Kåre & The Cavemen spilte inn sin plate i nabostudiet, og både Knut Schreiner og Dag Gravem bidrar på “Inside Out”. Det samme gjør også saksofonist Rolf-Erik Nystrøm, og Schreiner slenger til og med inn en gitarsolo – heller uhørt i de fleste hip hop-kretser.

— Gitarer og gitarsoloer er kult, og mange har glemt at gitar spilte en viktig rolle i hip hop tidligere. Public Enemy, LL Cool J og Beastie Boys brukte mye gitar; mens Paris, en av mine favoritter, gjerne brukte gitarsoloer.

Brødrene George er sønner av norske Eli og Horace fra Trinidad og Tobago, og vokste opp med farens Stevie Wonder-, Bobby Womack- og BB King-plater. I 12-årsalderen oppdaget Christer N.W.A., og begynte selv å skrive rim sammen med tvillingbroren Michael.

— Jeg hørte mest på punk og metal som Metallica, Guns N’Roses og Bad Religion, og var egentlig ikke så interessert i hip hop. Brødrene mine maste om at jeg måtte hjelpe dem å skrive rim, og da jeg opplevde responsen på konsertene våre, var jeg også solgt, forteller Eric.

I begynnelsen var Eric mest interessert i det tekstlige universet til hip hop-artistene; som ung og svart i et hvitt Norge kjente brødrene seg mer igjen i det samfunnsmessige aspektet i svart, amerikansk hip hop. Og bandet Socallednegroes er da også hentet fra filosofien til Malcolm X – etter idé fra Christer.

— Socallednegroes-navnet var Christers idé, og er tatt fra Malcolm Xs filosofi, der han bruker “såkalt” for å understreke at svarte ikke er negre. Definisjonen av “neger” i Barnas leksikon da jeg var liten lød “lang svart mann med lange lemmer som bor i Afrika”. Men faren min var verken lang, hadde lange lemmer eller kom fra Afrika, sier Eric.

Men der “Oslonian Underdogs” til en viss grad var fokusert på rasisme, er oppfølgeren langt mindre politisk. En tilbakelent “feelgood”-plate er nærmere sannheten.

– Jeg er blitt mer interessert i det musikalske enn det politiske, og det gir meg lenger ingen glede i å fortelle folk hva de skal mene. Etter at jeg oppdaget plater som Dr. Dres “The Chronic” og A Tribe Called Quests “Midnight Marauders” ble jeg mer bevisst over det melodiøse innen hip hop – og det har gitt seg uttrykk i musikken og tekstene på “Inside Out”. Det er ikke noe politisk budskap i tekstene våre lenger.

Som hip hop’er og gammelt metalhode skulle en kanskje tro Eric har sansen for dagens “numetal” og “sportsmetall” – der band som Korn og Limp Bizkit kombinerer tung rock med rapping og scratching. Men nei da.

— Det er ikke noe kult, og jeg synes ikke metal generelt er noe tøft lenger. Jeg har hørt Fred Durst rappe med Method man, og det funka helt fint over et DJ Premier-produsert spor – men i tungrockformat funker det ikke i det hele tatt. Jeg tror SCNs musikk blir mer undergrunn framover; og for tiden hører jeg mest på artister som DJ Hi-Tek, Kutmasta Kurt og hans Masters Of Illusion-prosjekt og engelske Roots Manuva.

Men nå er det jakten på spillejobber som står nærmest SCN – både med og uten band og både med og uten Christer, som har forpliktelser i Rosenborg. Men går det i det hele tatt an å kombinere musikerliv og proffotball?

— Det er klart det er blitt litt vanskeligere å lage musikk nå som Christer spiller fotball i Trondheim. Men han er imponerende målretta i forhold til både musikken og fotballen, forteller storebror Eric George.

— Det går fint å kombinere musikk og toppfotball. Jeg har til og med fått flere av gutta i Rosenborg til å høre på hip hop, flirer Christer, som av Dagbladet ble kåret til Norges 42. beste fotballspiller tidligere i år.

Publisert:

Del: