INTERVJU: Årsaken til at Alarm må legge ned begrunnes med at det ikke var mulig å oppdrive penger i sponsormarkedet, musikkbransjen, eller i det offentlige til å drive videre. – Det at vi har funket så lenge er en suksess i selv for norsk musikk, og vi skulle veldig gjerne ønske at vi kunne fortsette, sier styreleder i Alarm, Paal Ritter Schjerven. Larry Bringsjord i FONO og Spellemann mener Alarm burde ha utviklet seg i en mer radikal retning, og spør om det er plass til to store priser i Norge.

Alarmprisen 2007_collage

Av Carl Kristian Johansen

Styreleder Paal Ritter Schjerven har forståelse for at sponsorene har mange gode musikkarrangementer å putte sponsorpenger i, som festivaler og andre musikkaktiviteter, men han mener bransjen, og bevilgende myndigheter, burde kjent sin besøkelsestid.

— Alarm har aldri fått penger via Statsbudsjettet eller fra Norsk kulturråd. Når vi ikke har hatt store og pengesterke eiere, men et styre som jobber gratis på dugnad, hadde vi egentlig vært veldig tjent med offentlige midler.

– Det kan ha noe med at dette dreier seg om populærmusikk, selv om det er snakk om undergrunn. Alarmprisen har fylt igjen et gap mellom by:larm og Spellemannprisen, og gitt oppmerksomhet til norske artister i en fase mange faller fra, sier Schjerven til Ballade.

— En rimelig produksjon

Alarm blir støttet av Musikernes Fellesorganisasjon (MFO), Grammofonartistenes Forening (GramArt) og vederlagsbyrået GRAMO, men Schjerven mener det er rart at IFPI og FONO, som er plateselskapenes interesseorganisasjoner i Norge, ikke har vært interessert i å være med å betale for Alarm.

Spellemannarrangør IFPI, som organiserer de største selskapene, var riktignok inne med en liten sum i Alarm i fjor, i følge Schjerven. Det ble ikke fulgt opp i år.

— Alle vet at Alarm er en veldig rimelig produksjon og ar prisen blir brukt mye som referanse av artistene både i Norge og utlandet. Det er påfallende at bransjen ikke ser at by:Larm, Alarm og Spellemann utfyller hverandre, og at Alarm setter et fokus på kritikerroste artister som artistene setter veldig stor pris på.

Han skisserer opp forholdet mellom by:larm, Alarm og Spellemann som barneskole, ungdomskole og videregående skole.

— Nominasjoner til Alarmprisen har vært noe å strekke seg etter for artister i den halvetablerte fasen, sier styrelederen.

Stimulere salg over disk

Alarm flyttet arrangementet fra vår til høst i 2007, noe som skapte litt unødvendig støy, mener Schjerven.

— Vi forvirret publikum og de nominerte ved å flytte prisen, og gjorde det litt mer komplisert enn vi hadde trengt. Vi fikk en nominasjonssyklus på halvannet år, og det var et par plater som var veldig gamle. Men vi hadde sagt at vi skulle ha med alle, og vi kunne og ville ikke gå inn å overstyre i nominasjonsprosessen. Flyttingen var derfor ikke superheldig, men i år ville det vært justert. Det ble kun gjort av hensyn til de artistene som ville ha falt utenfor om det var ett års nominering.

— Da Alarm flyttet ble Spellemann litt mer som gamle Spellemann igjen – mens vi som tidligere gikk litt mer i dybden på det litt mindre kommersielle populærmusikkfeltet. Jeg tror ikke det var så dumt å flytte arrangementet da vi nå kunne gi fokus på norsk populærmusikk rett før det viktige salget som fremdeles går en del over disk, nemlig julesalget sier Schjerven.

— Poenget med dette idealistiske arbeidet er jo utelukkende å få norsk musikk opp og ut! Men vi som jobber gratis med dette kan ikke risikere egne eller andres penger for dette. Noen bør komme inn med penger, sier Schjerven.

— Fattig bransje

Larry Bringsjord er styreleder i FONO, interesseorganisasjonen for uavhengige norske plateselskaper, og leder Spellemannkomiteen for tredje år på rad.

— Hvis Alarm reagerer på at FONO ikke har støttet med penger er det primært fordi vi har vår egen pris, Spellemann, som vi eier med andre. Dessuten har ikke FONO så mye penger. Det er en fattig bransje dette her.

Bringsjord påpeker at vederlagsbyrået GRAMO støtter Alarm, og at både FONO og IFPI er medeiere i GRAMO.

— Men det er ikke til å legge skjul på mange av FONOs medlemmer elsker Alarmprisen, og vi synes det var leit at den ble lagt ned, sier Bringsjord.

Rebell uten utvikling

Hva er din holdning til Alarm som en viktig stasjon for artistene mellom by:Larm og Spellemann?

— Jeg er til dels enig med Schjerven, selv om jeg synes Alarms forståelse av begrepet populærmusikk var litt snevert.

— Men etter hvert ble prisvinnerne på Alarm og Spellemann ganske like og man må spørre seg om det er plass til to priser av denne størrelsen. Det er i hvert fall et relevant spørsmål å stille, sier Bringsjord.

Hvilken rolle spilte Alarm etter din mening?

— I starten spilte Alarm en rolle for å få unge og kreative krefter opp og fram. Alarm var en slags rebell, og det likte jeg veldig godt. De fikk også fram en del artister som ikke var så lett å få øye på, og det var veldig positivt.

Bringsjord mener Alarm startet som et alternativ til Spellemann, men at den burde utviklet seg i en mer radikal retning. I stedet mener han at den ble for lik seg selv fra år til år.

— Jeg så ingen utvikling. Dessuten er de argumentene som har kommet fram om at Spellemann har blitt lik Alarm, og etterlignet Alarm, fullstendig feil. Spellemann har utviklet seg totalt uavhengig av Alarm, og vi har forandret oss helt naturlig, sier Bringsjord.

Publisert:

Del: