– Intervjuet med Oslos kulturbyråd i Ballade har vakt oppsikt også i Bergen, skriver Line Endresen i BRAK. I ren sympati for Oslos kulturmiljøer viser BRAK her hvordan man i i Bergen har fått til et godt og konstruktivt samarbeid på kulturens egne premisser. – Det skulle bare mangle at landets hovedstad har ambisjoner om å være landets kulturelle sentrum, men da må flere trekke i samme retning – også offentlige myndigheter, mener BRAK-lederen.

Line Endresen

Av Line Endresen, daglig leder, BRAK

Kjære Anette Wiig Bryn.

Dette er ikke en forhåndsdømming på grunn av at du representerer FrP, bare så det er sagt. Dette er heller ikke en diskusjon om partipolitikk. Intervjuet som ble laget i Ballade har vakt oppsikt også i Bergen, og i ren sympati for Oslos kulturmiljøer, tillater jeg meg herved å vise til hvordan vi i Bergen har fått til et godt og konstruktivt samarbeid på miljøet sine premisser.

BRAK driver et kompetansesenter for det rytmiske musikkmiljøet i Bergensregionen, og organisasjonen ble dannet etter at musikkmiljøet samlet seg i frustrasjon over at rytmisk musikk konsekvent ble nedprioritert på de offentlige budsjetter. I dag har Bergen kommet langt ettersom vi har god kontakt med både politikere og kommune, de ser våre problemer og argumenter, samtidig som vi vet hvordan de tenker og jobber. Det har tatt tid å opparbeide dette samarbeidet, men ved kunnskap om hverandres roller, behov og ønsker kommer man mye lengre.
 
Du sier det er på tide at vi kaller pop, rock og jazz for kultur, noe som jeg synes er alarmerende. Det er jo selvsagt at musikk er kultur, det har det alltid vært. Det bør ikke være i en kulturbyråds rolle å definere hva som er kultur og hva som ikke fortjener denne anerkjennelsen? Musikk er et kunstfelt og uttrykk, og har krav på å bli tatt på alvor like mye som andre kunstuttrykk. Innen musikk er det mange sjangre og dersom man mangler kompetanse på enkelte av feltene, er det nok lurt å bruke tid på å opparbeide seg den manglende kunnskapen. Det er sikkert nok av personer i Oslos kulturliv som med glede vil sette av noen timer for å gi deg en generell presentasjon av kulturmiljøene.

Du sier at kulturaktørene ikke kan basere sin virksomhet på kommunal støtte, og det er fint det, men samtidig har kommunene et visst ansvar for å følge opp lokale tiltak. Bergen Kommune gjorde for eksempel en spørreundersøkelse blant kulturaktører i 2000. Der kom det frem at 85 % av de forespurte aktørene mente at kommunal støtte var en absolutt nødvendighet for dem. Småbeløper fra kommunens side kan blant annet bidra til å utløse annen støttefinansiering. Det er derfor viktig at kommunene er en samarbeidspartner og støttespiller for byens kulturliv, og i dette ligger gjensidig informasjonsflyt og interesse for å lære noe av og om hverandre.

Koblingen mellom kultur og næring er ny, ja. Med dette menes ikke nødvendigvis at kulturliv skal kobles med næringsliv forøvrig. Kunsten og kvaliteten skal være i fokus, og ettersom trendene stadig endrer seg, kan det til tider være vanskelig med kultursponsing. Når vi snakker om koblingen mellom kultur og næring tenker vi først og fremst at kultur er næring. Musikk er butikk. Det er ikke rettferdig at et plateselskap som driver næringsvirksomhet og som sysselsetter folk, skal måtte kjempe om de samme kulturkronene som artistene. Globalt er det estimert at salg av innspilt musikk i 2002 utgjorde ca 215 milliarder nkr. Bare i bergen ble det beregnet at i år 2000 hadde kultur som næring en brutto omsetning på kr 520 millioner. Sverige har musikkeksport som sin tredje største eksport vare. Dette kan være tall til ettertanke.

Musikkbransjen har i likhet med andre næringer flere aktører, og miljøet kan struktureres i en relativt lang næringskjede. For å utvikle miljøet er det viktig at man styrker de svake leddene, slik at miljøet som helhet kan vokse sammen. Jeg synes derfor det er beklagelig at Bryn ser ut til å ha den oppfatning av at folk i kulturmiljøene kun meler sin egen kake. Kulturaktører er faktisk flinke til å samarbeide både på tvers av størrelse og sjangre.

Opprettelsen av en strategiplan for kultursatsningen kan være en god begynnelse. Gjennom en slik plan har man i Bergen klart å synliggjøre hva som faktisk finnes av aktører og hvor skoen trykker som verst. Økt kommunalt fokus har bidratt til en generell styrking av det rytmiske musikkfeltet.

Det skulle bare mangle at landets hovedstad har ambisjoner om å være landets kulturelle sentrum, men da må flere trekke i samme retning – også offentlige myndigheter. Per idag ligger Oslo kommune langt bak mange andre byer. En kulturstrategi er et viktig verktøy, og dersom en slik plan opprettes bør dette være med ønske om å gi et voksende kulturmiljø bedre rammebetingelser, stimulere til økt aktivitet, og å legge tilrette for god dialog i årene fremover. Ved å samle informasjon og legge en strategi over proriteringer vil man ikke bare kunne gi miljøene en trygghet, men man vil også kunne synliggjøre hvilke behov som finnes og hva som faktisk brukes. Men det er viktig at en slik plan for all del holdes på et overordnet nivå. Det er ikke hverken kommunenes eller politikernes oppgave å sørge for at festivaler ikke krasjer. Ha tillitt til miljøene, og la dem gjøre sin jobb på sin måte. Da blir ting bra.

Jeg anbefaler Bryn på det sterkeste å oprettholde tett kontakt med miljøene i Oslo. Sitter man som kulturbyråd har man faktisk et visst ansvar for å kunne litt om feltet man jobber med. Lykke til.

Mvh
Line Endresen
Daglig leder

BRAK (Bergens Rockaktører)

Publisert:

Del: