© Kulturdepartementet

Bråk er regelen

– Spørsmålet om helhetlig organisering er en gammel stridssak i norsk musikkliv. Det er regelen heller enn unntaket at det blir bråk, sier Georg Arnestad. Kjersti Stenseng mener at kororganisasjonene må finne ut av konflikten selv.

Kalender

Georg Arnestad ser at korbevegelsen står i en gammel ”tradisjon” med den konflikten som nå pågår. Konflikten han refererer til er den [link id=68277 title=»mellom Norges korforbund (NK) og de andre «]organisasjonene i korfeltet i forbindelse med at NK nå vil satse både på ungdomskor, sakrale kor og dirigentutvikling. Med den helthetlige satsinga bryter forbundet med det de andre mener er en gammel overenskomst om arbeidsdeling mellom organisasjonene. I 2001 gikk også Norges korforbund ut av Norsk musikkråd, organisasjonen de andre fortsatt har som sin ”paraply”.

Best aleine?
— Når en organisasjon ønsker å bryte ut eller kjøre eget løp, er det gjerne fordi de har sterke, markerte ledere som ønsker å reindyrke en profil. Det synes for meg som om NK ønsker en større profesjonalisering av korarbeidet, og at tanken er at ”vi gjør dette best aleine”, fortsetter Arnestad.

Har organisasjonen dyktige ledere på ulike nivåer, kan det også vært lettere å skaffe sponsorer når en kjører eget løp, mener han. Hvor vellykka sololøpet vil bli, er det umulig å forutsi. Tendensen i Norge går i retning av at musikk- og kulturfeltet bygger opp større og vidtfavnende organisasjoner, forteller han.

Brudd og gjenforening i folkemusikken
Georg Arnestad er seniorrådgiver og kulturforsker ved Høgskulen i Sogn og Fjordane og har blant annet jobba med ei utredning om folkemusikkfeltet, der det ganske nylig skjedde en sammenslåing av organisasjoner.

Før 1987 var det kun én folkemusikkorganisasjon i Norge: Landslaget for spelemenn. Da løsrev ei gruppe seg, etter langvarig strid om gammeldansmusikkens plass, og starta Norsk folkemusikk- og danselag for å styrke og profesjonalisere den reine folkemusikken og bygdedansen. Motsettingene var store.


Klimaet bedra seg. I 2009 var ikke frontene lenger steinharde, og de mest stridbare var i ferd med å falle fra. De to organisasjonene slo de seg sammen under navnet FolkOrg.

Noe av det samme har skjedd på jazzfeltet, forteller Arnestad. Her tok departementet et initiativ til å danne en felles organisasjon, og etter en utredning i regi av Norsk kulturråd, ble så Norsk jazzforum etablert i 1997, med både jazzmusikere, jazzklubber, jazzfestivaler og regionale jazzsentra og amatørstorband som medlemmer.

— Både jazz og folkemusikk samla seg på grunn av mildt press fra Kulturdepartementet, og en oppfordring til å tale med én stemme, forteller han.

Positivt med mangfold
Men Kulturdepartementet vil ikke legge seg borti hvordan korfeltet organiserer seg.

— Vi regner med at det organiserer seg på en måte som bidrar til god utvikling på feltet, og styrka koraktivitet i hele landet, svarer statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, når vi spør hvordan departementet ser på organiseringa av Kor-Norge. Sånn hun ser det bidrar eksistensen av flere organisasjoner til at ulike typer kor og interesser blir representert. At det skaper mangfold.

— Når både jazz- og folkemusikkfeltet samla seg på grunn av et mildt press fra departementet, hvorfor vil dere ikke legge samme føringer for korfeltet?

— Det var et ønske fra folkemusikkfeltet sjøl. Ingen kan pålegge omorganisering. Men det er riktig at vi oppfordra til å organisere feltet mer hensiktsmessig.

Hun sier at KUD gjerne også går i dialog med korfeltet om dette, og at de gjerne bidrar til en prosess, dersom feltet sjøl ønsker å se på organisasjonsstrukturen sin.

Ønsker én stemme
For sjøl om departementet mener at mangfold er bra og ikke vil legge føringer for organisering, ønsker Stenseng seg at korfeltet kunne snakke med én stemme i enkelte saker.

— Organisasjonene må oppnå enighet så vi kan få noen entydige råd og innspill, sier hun, og viser til problemstillingene rundt etablering av profesjonelle kor og disponeringa av ensemblestøtta. Men hun påpeker at det er tidlig å si hva som er riktig for feltet nå, og om det for eksempel kunne være behov for en utredning. Videre forteller hun at organiseringa har lite å si når det gjelder tildeling av midler.

— Det er stort sett det enkelte kor som søker midler fra departementet, ikke organisasjonene, og det er Kulturrådet som forvalter, og deler ut, midlene.

— Er departementet kjent med den mistilliten som eksisterer mellom noen av organisasjonene?

— Ja, vi følger dette, men jeg vil ikke legge meg opp i konflikten. Organisasjonene må finne ut av det, sier hun.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.