Hvordan jobber den nå 20 år gamle konsertscenen og klubben Blå med egen profil og bookingplan?

Blå, © Ingrid Bones

– Synliggjøring av det usynlige. Det har vært målsettingen for oss som jobber her og for styret og eierne, både nå og i løpet av disse 20 årene, sier daglig leder Eyvind Brox på Blå.

Konsertscenen, klubben og utestedet ved Akerselva i Oslo fyller 20 år i februar. Det markeres med en konsert med det samme bandet som spilte på samme dato ved åpningen; Jaga Jazzist. I etterkant blir det åpen klubbkveld. Men hva er det som egentlig kjennetegner Blå, og hva har forandret seg siden oppstart?

– Blå har selvsagt endret seg masse siden da. Hvis ikke hadde vi ikke overlevd i 20 år. I dag er det et helt annet by- og uteliv enn på 90-tallet. Men tanken bak har egentlig ikke forandret seg så mye: Vi har alltid forsøkt å sprenge oss litt bort fra båser og sjangre, og teste nye ting og klubber.

– Det var ikke et tradjazz-sted som har gått elektronika og blitt det vi nå er i dag. Blå har alltid vært veldig mange ting.

Byutvikling
Det som imidlertid virkelig har endret seg i løpet av de 20 årene er selve området. Den gang Blå ble etablert var området rundt Akerselva hva Brox kaller dødt. Dette var før Vulkan-utbyggingen, før Grünerløkka ble virkelig hipt, før Oslo ble Nordens ledende konserthovedstad.

– Området hadde nok utviklet seg uten Blå, men for retningen det har tatt, har vi spilt en kjemperolle. Det kanskje aller viktigste er hvordan vi og Strykejernet kunstskole har satt vårt preg på bygningene gjennom gatekunsten.

I 2014 så det skummelt ut for strøkets fremtid. Gårdene ble lagt ut for salg, og det var ikke gitt hvem som skulle kjøpe. Løsningen ble at Blå, sammen med skolen og andre samarbeidspartnere kjøpte byggene. Dermed har det blitt en videreføring med kulturelt fortegn på nær alle sider konsertlokalet.

– Musikk er jo en stor del av Blås identitet, og dere huser rekke klubber, hva er bakgrunnen for dette?

– Klubbkonseptene har hele tiden vært en del av vår identitet. I begynnelsen tror jeg det ble sett på som viktig fra et kunstnerisk perspektiv, med en krossover mellom jazz og elektronika. I tillegg er det viktig for et ungt, urbant miljø der man vil være oppe sent, og ikke gå rett hjem etterpå.

– Klubbmusikken har også blitt stadig viktigere. Oslo hang en stund litt etter, men etter hvert har musikken blitt tatt mer seriøst.

Marit Soldal Foto: privat

Bookingansvarlig for klubbene på Blå; Marit Soldal, mener at klubbene i dag har en sentral rolle i den nye bykulturen.

– Klubbene former ung identitet. De former undergrunnen, som nå også gjenspeiles i mainstreammusikken.

Fra klubb til verdenscenen
Brox trekker frem at mange av artistene som til en viss grad har startet sin karriere på Blå er klubbartister. Han nevner store navn som Prins Thomas, Todd Terje og Cashmere Cat.

– Mange har spilt konserter på Blå, men flere av de som er aller størst, har enten hatt egne, faste klubber på blå, eller hyppig gjestet klubbkonseptene, sier han, og utdyper:

– Samtidig må det jo nevnes at i motsetning til mange andre standard konsertscener så har vi disse unike lokalene. Det gir oss muligheten til å ha klubber. Går man på klubb er man mer opptatt av stemningen i lokalet og det rundt, enn det å bare se på et band på en scene. Vi kan gjøre begge deler

– Hvordan tenker dere når dere skal bygge et nytt klubbkonsept?

– Jeg og Svanhild Landvik, som jeg deler stillingen med, har nettopp begynt her. Nå er vi i en fase hvor vi tenker på hva vi kan tilføye av nytt innhold. Jeg mener det er viktig å opprettholde konseptet med at klubb skal utfordre. Klubbene skal være varierte og pushe grenser, svarer Soldal

– Det er viktig med musikalsk bredde. Men det er også viktig å finne folk som har lyst til å dytte klubbkulturen videre, og som kanskje kan skape et nytt miljø. Det er ikke bare vi boookerne som sitter og lager konseptene, vi ønsker å gi rom for at folk kan teste ut og skape nye musikalske og kunstneriske uttrykk i klubbformatet. Og vi booker både fra inn- og utland.

Bevisst mangfold
Brox tilføyer at breddetenkningen gjelder både konsert- og klubbmusikken på Blå. Det skal bookes både smalt, bredt og variert. Samtidig utgjør konsertstedet Blå en relativt liten scene i Oslo, mens det er har form av en stor klubb, som huser en rekke klubbkonsept. Det gir rom for nokså store klubbartister, og DJer, men sjelden de største kommersielle bandene.

– Uansett skal vi ikke bare ha én type musikk, vi skal treffe flere miljøer. Vi skal henvende oss til det etablerte, og være med på å bygge opp det nye, sier Soldal.

– Mangfold er banket inn i våre verdier. Vi fører ikke statistikk med hva som bookes, eller hvor folk kommer fra, men mangfold er høyt oppe i bevisstheten vår.

Blå er blant annet med i konsertsamarbeidet LiveEurope. Dette er et EU-prosjekt, der hensikten er å få spilt mer musikk fra hele Europa på flere europeiske scener.

– Det handler også om å utvide horisonten og booke mindre safe. Vi får derfor litt ekstra støtte fra EU for å se utover de vanlige områdene. Det betyr å se til Øst-Europa og lenger sør. Det blir mye England og Skandinavia om man ikke løfter blikket litt.

Blå Foto:

Bråk utenfor musikken
Satsingen på klubbmusikk har imidlertid også hatt sine utfordringer. I 2016 fikk stedet varsel om stenging fra kommunen, som senere ble trukket tilbake. Årsaken var blant annet en politirapport sendt til næringsetaten der det ble pekt på bråk i forbindelse med spesielt arrangementer av urban karakter. Dialogen med både politiet og kommunen har endret seg mye, til et bedre samarbeidsklima siden da.

Les også: Næringsbyråden inviterer utelivet til samtaleforum

– Har dette gjort noe med hvordan dere tenker rundt musikkuttrykk, støy utenfor musikken og hva dere booker?

– Ja, vi er bevisste på dette, og kanskje også mer enn før. I hovedsak har vi de samme tankene bak: Vi ønsker å tilby de samme sjangerne som vi har lyst til å vise frem. Men det er klart at etter en sånn prosess så går man litt mer i seg selv, og fokuserer på det å ha kontroll, sier Brox.

– Hvordan jobber dere i praksis når dere skal bestemme innholdet i en måned på Blå?

– Hehe. Det skjer veldig mye her. Da jeg begynte var det litt mer rot, og tilløp til konflikter for å få på plass alt som skulle skje. Men vi har blitt flinkere, og nå ser vi på mengden som en del av identiteten vår. En lørdag må du for eksempel regne med at det er en konsert tidlig på kvelden, og klubb etterpå. Noen ganger er det folk som liker begge deler, mens andre kvelder er det helt forskjellig publikum som møtes. Det velger vi å se på som fint, sier Brox.

Mer status til klubb
Klubbookerne på sin side er som nevnt begge nye i jobben, og er fortsatt i prosessen hvor de forsøker å definere sin egen arbeidshverdag.

– Jeg skulle ønske at klubb hadde en høyere status som en viktig del av kultur-Norge, og jeg tror at lengre åpningstider ville gitt bedre vilkår for klubbene og kanskje også skapt mindre bråk i gatene.

– Vi brenner for å være med på å forme og løfte klubb-Oslo og i utvidet grad gjøre klubbmusikken synlig i og utenfor Norge. Vi vil fortsette å vise Oslo både det bredeste og det smaleste som klubbverdenen har å by på. Vi ønsker at Blå skal fortsette som den viktige scenen den er, samtidig som vi ønsker å utfordre og pushe grenser i form nye artister og uttrykk. Vi vil se fremover og engasjere også nye og kommende generasjoner, avslutter Soldal.

Publisert:

Del: