Den produktive Elef Nesheim har begått et nytt bokverk, som kanskje kan overraske de som kjenner han som musikkhistoriker og professor ved Norges Musikkhøyskole: Han har nemlig utgitt boken “Operette og musikalguiden” på Orion Forlag. Prosjektet ligger litt på siden av hans hovedbeskjeftigelse – som er samtidsmusikken- men føyer seg pent inn i Nesheims egen bakgrunn. – Som gammel jazzmusiker kjenner jeg alle disse låtene, de er en del av standardlåtreportoaret, sier Nesheim, som også påpeker at han i flere år har holdt kurs for musikkhøyskolestudentene om operetter og musikaler.

Cover: Operette og musikalsguiden

Av Kyrre Tromm Lindvig

Operetter og musikaler har en tendens til å bli like mislikt av musikkritikere og andre forståsegpåere som de er elsket av publikum. For noen kan det også komme som en overraskelse at Elef Nesheim, som er professor i musikkhistorie ved Norges Musikkhøyskole, utgir en bok om disse to genrene. Imidlertid kan han forteller at han i flere år har undervist i disse emnene for sine studenter.

— Særlig er det sangerne som er interesserte i dette, det er jo et mulig fremtidig arbeidsmarked for dem. Men jeg får også andre elever som søker seg på kurset, det pleier å være godt besøkt, forteller Nesheim.

Han er ikke enig i at operetter og musikaler er uglesett og har heller ikke fått noen negative reaksjoner fra kollegaer på denne boken.

— Dette prosjektet er riktignok litt på siden av det jeg driver med ellers, som er samtidsmusikk. Men denne musikken har fulgt meg hele tiden, siden mine dager som aktiv jazzmusiker. Jeg spiller ikke på noen måte profesjonelt nå, men jeg spiller hver dag – og da er det de gamle standardlåtene fra musikalene jeg tar for meg. Så jeg har helt klart en tilknytning til det jeg skriver om, sier Nesheim.

Idéen til boken ble til mens Nesheim skrev “Operaguiden”, som ble utgitt på Orion forlag i 2000. En av forlagsredaktørene påpekte at “Flaggermusen” ikke var med, hvorpå Nesheim repliserte: “Nei, det er en operette. Den får være med i en annen bok”. Forlagsredaktøren ga omtrentlig der og da Nesheim oppdraget med å skrive “Operette og musikalguiden”.

— Det er på mange måter et bestillingsverk. Men jeg hadde uansett planen om å lage et kurs på musikkhøyskolen om dette, og hva er vel bedre enn å først teste stoffet på studentene, spør Nesheim.

Pedagogen Nesheim blir veldig fremtredende når han legger frem de tre nivåene som hans bok kan leses på.

— Første nivå: Hvis du skal på forestillingen om en uke, så kan du lese om historien rundt stykket, om komponisten og handlingsreferatet. Andre nivå: Hvis du derimot skal dit samme kveld, så leser du kanskje bare handlingsreferatet. Tredje nivå: Boken også laget for den som plutselig kommer på at han er invitert på musikal samme kveld: Vedkommende kan da lese ” I korthet”, som er en mini-innføring på fem linjer. Det kan han gjøre mens han knyter slipset, meget praktisk, humrer Nesheim over telefonen.

— Det er en pedagogisk idé bak strukturen, helt klart. Men boken er først og fremst å regne som et oppslagsverk, ikke som en bok man leser fra perm til perm – selv om man selvsagt kan gjøre det også, sier han.

En problemstilling som ofte oppstår, er spørsmålet om hvor skillet mellom faglitteratur og bøker skrevet for et bredere publikum egentlig går. Du utgir jo begge deler, er det et vanntett skille mellom disse to genrene i ditt arbeide?
— Nei, det er ikke noe vanttett skille. Jeg er uansett opptatt av formidling, og jeg er av den mening at man skal kunne lese en fagbok uten å sitte med en fremmedordbok ved siden av. Jeg er veldig opptatt av språklig formidling, men selv i operette/musikalboken kom jeg ikke utenom noen fagtermer, slik som tenor, ensemble, stemmeomfang og sånn videre. De blir derfor forklart i begynnelsen av boken, sier Nesheim.
Du sa at du hadde et nært forhold til operette og musikalgenren. Kan du nevne noen av dine personlige favoritter?

— Da må jeg nok nevne Jaques Offenbachs “Orfeus i underverdenen”. Den var et stykke som ble satt opp med tekster fra dagspressens oppslag, så det forandret seg hver dag! I tillegg er musikken veldig fascinerende. På musikalsiden kommer “My Fair Lady” høyt opp på listen. Masse flott musikk og en spennende historie, ikke ulikt en del av tematikken i “Et Dukkehjem”. Hovedspørsmålet er hvem som lykkes, noe som ofte blir variert i oppsetningene, avslutter Nesheim.

For mer informasjon kan du gå inn på forlaget Orinons nettsider her.

Publisert:

Del: