– Interesse i bloggosfæren smitter over til de tradisjonelle mediene, sier Håkon Njøten.

Sofie Storaas og Håkon Njøten er til sammen HandS.

Jarle Savio, A&R i EMI, sa nylig til Ballade at platebransjen ikke lenger er avhengige av TV-reklame, radiospilling og musikkjournalister for å få oppmerksomhet rundt sine artister. Sosiale medier som Facebook og Twitter, samt artisthjemmesider og blogger, der artistene er aktive selv, fungerer bedre som markedsføringsverktøy for enkelte artister i dag.

Les også: Ny maktbalanse

— Det vi merker oss er at når artisten er i direkte kontakt med lyttere og publikum, er det den aller sterkeste formen for markedsføring, sier Jens Fredrik Ryland, gitarist i metal-bandet Borknagar.

Oppmerksomhet smitter
I tillegg til å ha bandene The Micropops og HandS, har Håkon Njøten studert markedskommunikasjon før han nylig startet på mastergrad i Music Business Managment i London. Njøten er også brukt som foredragsholder om sosiale medier og musikkbransjen.

— Sosiale medier har utviklet seg stort i forhold til musikkbransjen de siste par årene, og HandS har dratt mest nytte av tilstedeværelsen. Tjenestene Facebook, Twitter og Soundcloud har blitt svært viktige for oss da vi i tillegg til å presentere musikken i proffe rammer, også kan opprette dialog med bransje og publikum. Vi har til nå utgitt én singel, og har gjennom noen timers strategisk “gratisarbeid” fått interesse fra internasjonale blogger som Popjustice og Kickkicksnare. Kun dager etter bloggpostene mottok vi listinger på norsk lokalradio og interesse fra bransjefolk nasjonalt og internasjonalt, sier Njøten.

Alt tyder slik på denne type synlighet på internett, i tillegg til oppmerksomhet fra publikum, smitter over til oppmerksomhet den tradisjonelle musikkbransjen, mener han.

— Artister er fortsatt avhengig av radio og oppslag i tradisjonelle medier. Riktig bruk av sosiale medier på den måten blir enda viktigere, sier han.

Les også: Blogg + bransje = nesten sant

— Trenger vi plateselskap?
Ryland i Borknagar studerer entreprenørskap og sosiale medier på BI. Borknagar merket de nye tidene da de skrev avtale med Century Media i Tyskland.

— De sa rimelig rett ut der nede at for dem var det uinteressant å signere band som ikke klarte å bidra med markedsføringen selv. Hvis et nytt norsk metal-band har ambisjoner om å få platekontrakt i utlandet og turnere verden over, nytter det ikke lengre å gjøre dette med å kopiere mystikken rundt bandene på 90-tallet. Da vil man i beste fall bli et obskurt undergrunnsfenomen. Om de etablerte bandene vil unngå sosiale medier for å beholde mystikken, så er det kun de aller største som vil overleve, mener Ryland.

Han mener de organisatoriske forandringene som kreves i plateselskapene for å omstille seg sitter langt inne, og tror at plateselskapene slik vi kjenner dem i dag “vil være relativt uinteressant fem år fram i tid”.

— Å kutte kostnader på markedsføring er interessant nok, fordi break even-punktet på skiva da kommer lavere. Men det er ikke alle artistene som er komfortable med at jobben skyves over på dem, 365 dager i året. De fleste har en uke med telefonintervjuer og en runde med intervjuer før konsertene. Twitter og Facebook krever oppfølging hele året for å holde aktiviteten oppe. Da kunne artistene kanskje krevd en del av kaka, det vil si en større utbetaling. Det spørsmålet vi heller mot er om det er et plateselskap vi trenger, eller om det er nok med en investor og en distributør.

Ryland mener at ikke alle artister passer inn i markedsføring på sosiale medier. En del musikk må fortsatt selges på bensinstasjoner og selges inn med TV-reklame, mens de yngre generasjoner må ut gjennom sosiale medier.

Bred og uinteressert
Njøten mener det er korrekt å nedprioritere TV-reklame hvis man ikke er artister med bredt nedslagsfelt, som Bjørn Eidsvåg eller Odd Nordstoga.

— Når artister kan utnytte kanaler som Facebook, blogger og radio for å vise musikken sin, ser jeg ingen grunn til at artister eller plateselskaper skal betale for å dytte musikk på en bred og generelt sett uinteressert brukergruppe. Jeg tror ikke artister vil få økte inntekter som en følge av engasjement i markedsføring på sosiale medier.

Generasjonsskiftet
Ryland er først og fremst opptatt av et generasjonsskifte der aldersgruppen 16 til 24 år opererer på et nivå som de eldre ikke greier å henge med på.

— Jeg i midten av 30-årene og går på skole med 20-23 åringer. Jeg ser rundt meg hvordan de bruker apps og sosiale medier på en helt annen måte. I min generasjon er det en del av oss som henger med ganske bra, men det er mange som ikke ser viktigheten av utviklingen. For de mellom 16 og 24 er dette hverdagen. Det er nesten ingen som ikke har en smartphone, og måten de bruker media på er helt annerledes.

Det er for lite fokus på at den generasjonen snart kommer til å bli eldre enn 25, og dra med seg disse vanene inn i det voksne livet, mener Borknagars gitarist.

— De vil etter hvert bli de nye markedsførerne og de nye artistene. For oss i generasjonen over er det interessant å se om vi klarer å henge med på dette og ikke bare lar det bare skli fra oss. Dette generasjonsskiftet kommer til å spre seg inn i de plateselskapene som henger med, og enda mer interessant for min del blir det å se hvem som behersker denne måten å formidle sin musikk, sitt image og virke som artist, sier Ryland.

Publisert:

Del: