Jeg har et behov for å kommentere Halfdan Blekens innlegg på Ballade. Og jeg ønsker særlig å kommentere den delen av innlegget som omhandler et innslag i Midt i Musikken 12 september, ettersom jeg faktisk deltok selv, som komponistens ”representant”, sier Henrik Hellstenius i dette tilsvaret. -Det er ikke bra at en tenkende journalist som lager meget gode programmer om sine egne musikkgenre uttaler seg på en slik måte om andre genre. Bleken må aldri glemme at han her misbruker den makten han har fått gjennom sin ansettelse i NRK, mener Hellstenius.

Henrik Hellstenius (Foto: Lisbeth Risnes, MIC)

Av Henrik Hellstenius

Det innslaget hadde som siktemål å få frem fordommer i lytteren ovenfor samtidsmusikken. Problemstillingen var vinklet slik at lytterne skulle ringe inn og mene noe om de syntes at komponistene laget for modernistisk (les:stygg) musikk. Hele min deltagelse gikk med til å understreke at man ikke kan snakke om èn samtidsmusikk, men mange. Like mange utgaver som det er komponister, at noen komponister tenker mye på publikum og gjerne vil kommunisere mens andre ikke tenker så mye på det.

Programlederen Bård Skar ga seg ikke med å forenkle og banalisere ethvert forsøk på å skape en nyansert debatt. Det var klart for både meg og filosof Aril Pedersen som også deltok i programmet at vi var bondefanget, og at redaksjonen hadde bestemt seg på forhånd at her skulle alle komponister fremstå som uforståelige, ikke-kommuniserende og modernistiske (hva nå det egentlig betyr i 2003 tror jeg ingen i Midt i Musikken har hatt tid å tenke på).

Når Halfdan Bleken til overmål får siste ord med en tirade som mangler sidestykke i NRK Radio de siste årene og som stigmatiserer en hel kunstart topper det seg. Kunne man tenkt seg at en litteratur anmelder som ikke liker lyrikk fikk lov til å sitte i ”Boktilsynet” og si at han etter så og så lang utdannelse og så og så lang erfaring i feltet ennå ikke hadde lest et dikt han likte, dermed måtte det være noe alvorlig feil med selve genren lyrikk. For det var dette Bleken sa, bare om samtidsmusikk og ikke lyrikk.

Ikke har bare har Bleken fått et skudd for baugen som fagperson med en slik uttalelse, uavhengig av hvilken musikkart han ville ment noe om. Det er ikke bra at en tenkende journalist som lager meget gode programmer om sine egne musikkgenre uttaler seg på en slik måte om andre genre. Bleken må aldri glemme at han her misbruker den makten han har fått gjennom sin ansettelse i NRK. Hans meninger er ikke nøytrale, de har en type vekt for lytteren som er et resultat av hans egen årelange arbeid som programskaper. Mine meninger i Midt i Musikken oppfattes nok snarere som å komme fra en liten marginal gruppe som vil vegre seg for kritikk mot sin ”uforståelige” kunst.

Blekens meninger har en helt annen vekt for lytteren, uansett om lytteren vet om Bleken har noe kompetanse til å mene noe om samtidsmusikk. Det er den samme feilen hans kollega Per Olav Reinton gjør med sin kommentar som er publisert på Ballade, noe han forøvrig har gjort i mange år. Det er noen av journalistene som anser sine meninger for å være av ekstrem relevans for lytterne uansett om deres innsikt i feltet er tynn. Jeg vil gjenta Jon Øyvind Ness spørsmål om disse journalistene har gått på konserter de siste 5- 6 årene eller om deres meninger er basert på medieopplevelse.

Samtidsmusikken har som moderne dans, eksperimenterende teater og klassisk kunstmusikk ekstremt få offentlige talsmenn. Midt I Musikken begår det jeg opplever som et overtramp, ved å stigmatisere en hel kunstgenre er det ingen offentlige talsmenn i andre medier som slår tilbake slik tilfellet ville vært for eksempel med litteratur eller konvensjonelt teater. Kunstmusikken har ingen makt til å slå tilbake, det er faktisk dere som regisserer den delen av det offentlige rom hvor meninger om kunstmusikk spiller seg ut, i NRK P2. Det er faktisk dere som er maktpersonene her!

Når det er sagt er det viktig å poengtere at samtidsmusikken trenger kritikk. Det er masse i denne kunstarten som bør debatteres, det er ingen massiv enighet innad i dette miljøet. Men vi kan ikke debattere når Reinton og Bleken svinger øksa over alle og alt innen genren. Jeg ber simpelthen om at disse to samtidsmusikkens kritikere gidder å gå på konserter og danne seg et bilde av hva som foregår før de fyrer av kanonen. For kan kanskje deres kanoner, til en avveksling inneholde virkelig treffsikker ammunisjon.

Publisert:

Del: