I disse dager behandler Stortinget Stortingsmelding nr. 39, ” Ei blott til lyst”, hvor det blant annet diskuteres regjeringens forslag om å fjerne taket på foreldrebetalingen i musikk -og kulturskolene. I juni 2003 vedtok Stortinget å fjerne øremerkingen av statstilskuddet til drift av disse og Arnfinn Bjerkestrand, leder i Musikernes Fellesorganisasjon, påpeker at denne utviklingen strider mot selve grunntanken bak opprettelsen av musikk- og kulturskolene. – Dersom familiene må betale mer for å ha barn i kulturskolen, rammer dette de svakeste, skriver han i dette innlegget.

Arnfinn Bjerkestrand

Av Arnfinn Bjerkestrand

Står ditt barn i kø for en plass i en kommunal kulturskole? Da er du ikke alene.

Etterspørselen etter opplæringstilbud er enorm, og frustrasjonen er stor blant de rundt 18 000 foreldreparene som sist år fikk melding om at de ikke fikk plass til sitt barn i kulturskolen. Rekordlange elevkøer tilspisser situasjonen: Tromsø har 1 000 barn på venteliste, Bergen har 2 000, Trondheim har 1 800 og i Oslo og Bærum står opptil 2 500 barn i kø for å få begynne på kulturskolen! MFO får mange fortvilte tilbakemeldinger fra foreldre, og situasjonen er i ferd med å bli desperat. Kulturskoledekningen varierer fra kommune til kommune: Oslo kommune kan tilby 1,2 prosent av barna plass i kulturskolen, mens i Ulvik kommune i Hordaland er dekningen på nesten 97 prosent.

Et offentlig utvalg foreslo i 1998 at tilbudet om musikk og kulturskole ble gjort gjeldende for alle barn og unge, slik at antall elever i skoleslaget tilsvarte minst 30 prosent av grunnskoleelevene i kommunen. Dette har støtte i Stortinget. I Budsjettinnstilling S. Nr 12 (2002-2003) peker en enstemmig Utdanningskomité på at målsettingen på 30 prosent langt fra er nådd. Kun 70 av landets 434 kommuner har over 30 prosent dekning.

Stortinget vedtok i juni 2003 å fjerne øremerkingen av statstilskudd til drift av musikk- og kulturskolene. Midlene skal nå overføres som en del av rammetilskuddet, noe som MFO frykter kan føre til at kulturskolene taper i kampen for kronene i konkurransen med tunge kommunale oppgaver innen eldreomsorg, helse og skole. For at musikk- og kulturskolene skal overleve i en anstrengt kommuneøkonomi uten det sikkerhetsnettet som øremerkingen utgjorde, er det nødvendig at Staten fortsatt sikrer skoleslaget et stabilt økonomisk fundament. Det er også nødvendig at Staten gjennom lovgivning og forskriftsregulering beskriver minstekravene til innhold og omfang i musikk- og kulturskolene..

I disse dager behandles Stortingsmelding nr. 39 “Ei blott til lyst” om kunst og kultur i og i tilknytning til grunnskolen. Her foreslår Regjeringen å fjerne taket på foreldrebetalingen i musikk- og kulturskolene. I så fall kan kommunene øke betalingen, fjerne søskenmoderasjon og innføre betaling for leie av instrumenter. Om det skjer, får vi musikk- og kulturskolene ikke lenger er tilgjengelig for alle som vil. Dette vil MFO advare mot på det sterkeste!.

Øking av foreldrebetalingen strider mot selve grunntanken bak opprettelsen av musikk- og kulturskolene: At tilbudet skal være tilgjengelig for alle, helt uavhengig av familiens privatøkonomi. Dersom familiene må betale mer for å ha barn i kulturskolen, rammer dette de svakeste. Det vil slå hardt ut spesielt blant fremmedkulturelle og bryte tvert med målsetningen om at kulturskolene skal være et viktig instrument i integrering av minoritetsgrupper.

Ønsker vi virkelig det som blir konsekvensen av dette: At musikk- og kulturskolene blir bare barn med rike foreldre?MFO svarer, på vegne av landets musikk- og kulturskoler, et rungende NEI!

Publisert:

Del: