Posthume cd-utgivelser pleier å være forbeholdt klassikere og rockere og er ikke i like stor grad hverdagskost i samtidsmusikken. Evenementet som fant sted i Norsk Kunstforenings lokaler torsdag 12. mars klokken tolv var i så måte et unntak, da platen “The Contemporary Solo Double Bass, vol.3” (Simax) ble lansert. Hovedpersonen selv, Bjørn Ianke, døde plutselig i fjor på en reise til Frankfurt, og det var på mange måter en flerdimensjonal opplevelse å være tilstede på pressekonferansen for hans siste innspilte verk.

Bjørn Ianke

Som tittelen på platen indikerer, hadde Ianke allerede utgitt to tidligere plater med stykker for solokontrabass da han spilte inn sin siste i Sofienberg Kirke i Oslo sommeren 2001. Han var en av de få musikere som utmerket seg både som orkestermusiker og som solist; i tillegg til at han har vært medlem av Oslo-Filharmonien, Würtenbergisches Staatsorchester (Stuttgart), Bergen Filharmoniske Orkester, Den Norske Operas Orkester og det Kongelige Teaters Orkester i København har han også vært solist ved Festspillene i Bergen i 1989, ved Nordisk Musikkfest i Göteborg 1991, gitt solokonsrter i Stockholm og Berlin og spilt på den Internasjonale Kontrabassfestivalen BASS i Avignon 1994. Han var meget respektert i både inn – og utland for sitt tekniske nivå og formidlingsevne, og mange verk, særlig på hans siste plate, er spesielt skrevet for han.

Arne Nordheim, som selv var tilstede på pressekonferansen fremhevet spesielt Iankes evne til å være medskapende i prosessen, noe ikke alle musikere er. Videre uttalte han at denne musikken er såpass vanskelig både å spille og skrive at man er avhengig av det finnes dedikerte musikere som Ianke for at reportoaret skal kunne utvikles videre.

— Jeg fikk mye god respons fra Bjørn, og jeg regner det som et privilegium å ha truffet en musiker som var så på det skapendes side, avsluttet Nordheim sitt innlegg.

I tillegg til Nordheim var også operasjef Bjørn Simensen, Åse Hedstrøm og Cecilie Løveid tilstede. Sistnevnte ga også et innblikk i Ianke som privatperson og hvordan det var å leve med han og hun poengterte at han alltid øvde og var veldig dedikert til instrumentet sitt : – Man sovnet og våknet til lyden av hans kontrabass, enten fra et annet rom, fra etagen under, fra hytten ved siden av…

Produsent Erik Gard Amundsen fortalte videre om hvordan Ianke kom forberedt til tennene til innspillingen sommeren 2001, han hadde rett og slett dratt til sin hytte på Trysil og øvd i lang tid før innspillingen skulle finne sted. Derfra sendte han også en god del sms-meldinger til Cecilie, og noen av disse er blitt tatt med i cd-platens booklet, som også inkluderer bidrag fra og om komponistene som er representert på platen.

I tillegg til Nordheims verk “Three Stanzas for double bass alone”, rommer CDen også Henrik Hellstenius´ “Essays sur le temps double”, “Theraps” av Iannis Xenakis og “Touche for double bass” av Åse Hedstrøm. Om Iankes innspilling av sitt verk skriver Hedstrøm i cd-bookleten at “Touche er blitt en fanfare. En hyllest til den utøvende og medskapende musiker som Bjørn var. En av de sjeldne.”

Pressekonferansen ble avsluttet med en fremføring av et av verkene som Ianke spilte inn på “The Contemporary doublebass, vol 2”, nemlig Anton Bibalos “Reise med båt uten båt”, til tekst av Cecilie Løveid. Dette stykket for sopran og kontrabss ble fremført av Siri Torjesen og Dan Styffe, som sammen med Jenny Alnæs´ veggobjekter dannet en fin og verdig ramme rundt denne posthume utgivelse av en musiker i særklasse.

Publisert:

Del: