Øystein Greni og hans musikalske kamerater Nikolai Eilertsen og Olaf Olsen varter klokken 19 i kveld, onsdag 6. mars, opp med en gratis livekonsert utendørs på St.Hanshaugen i Oslo. Her bringer Ballade et større intervju med Greni, i anledning deres splitter nye album “Frontside Rock’n’roll”.

Big Bang på Popkomm 2001

Konserten på St. Hanshaugen er en markering av slippet av bandets fjerde album “Frontside Rock`N`Roll”, som har fått anmelderene til å triller både femmere og seksere en masse. Vi slo av en prat med Grein i forkant av

konserten om den nye skiva – og bakgrunnen for den noe spesielle slippfesten.

— Hovedtanken er for det første at jeg har hatt kjempelyst til å spille der. Det er en veldig fin scene. Samtidig er det ålreit å gjøre dette fordi release-fester ellers ofte er en lukket affære for bransjefolk som er mette på musikk. Det blir nok litt kaldt og ubehagelig for publikum i ettermiddag, men alle som vil kan komme og høre. Vi har ikke gått ut så sterkt med dette; det har i stor grad handlet om jungeltelegrafen, så det blir spennende å se hvor mange som møter opp. Å gjøre noe slikt passer også bra med stemningen på platen.

— “Frontside Rock’n’roll” er en tyngre og mer alvorlig plate en det som vi har gjort tidligere. Tittelkuttet er dedikert til to venner av meg som døde i fjor sommer. Det er også en låt om ekskjæresten min og forholdet vårt, mens en låthandler om det som skjedde 11.september i fjor. På alle måter kan du si at dette har blitt en mer personlig plate.

Greni føler det er naturlig å engasjere seg politisk og å ha meninger. For ham er dette del i det å bry seg om å være menneske.

— Jeg er redd at mange norske artister vegrer seg for å mene noe og å delta i offentlig debatt. For meg er det en helt naturlig greie å gjøre. Jeg kjenner ikke norsk musikkliv godt nok til å uttale meg på generell basis ,
men synes vel at en del er mer opptatt av å selge plater og å ikke skremme bort potensielle kjøpere. Samtidig er det mye bra mennesker i norsk musikkliv som bryr seg om sine omgivelser og har flotte meninger. Samtidig kan forholdet mellom kunst og politikk dras for langt. Jeg synes f.eks. debatten om Hamsun har sporet av. først og fremst handler det vel om hva han har skrevet, mener Greni.

BigBang har vært igjennom en rekke medlemsbytter. Ikke minst har rollen som trommeslager vært i mange hender. Nå virker det å ha stabilisert seg rundt en kjerne med Niokolai Eilertsen på bass og Øystein Greni på gitar og vokal. De to jobber også ekstensivt sammen om å skape demoer i forkant av innspillinger for å sette det musikalske grunnlaget, før de resterende musikerne hentes inn. Trommeslager på skiva er Olaf Olsen, men i live-sammenheng vil det nok fremdeles variere en del hvem som er med, om vi skjønner Greni og hans apparat rett. Vi spør likevel hvordan han selv ser på dette; om han mener Big bang er et band, eller “Greni med musikere”, slik det ble fremstilt i pressen rundt utgivelsen av bandets forrige EP.

–Det er et band. Samtidig er det slik at jeg er lederen. På samme måte som et jazzband hvor ulike personer gjerne står i front i ulike konstellasjoner, er det slik at det er jeg som bestemmer hvilke låter vi gjør. Jeg er den som komponerer og setter premissene for hvordan jeg vil at låtene skal presenteres. Samtidig er det helt klart at vi er et band. Det hører man veldig godt på den nye skiva.

At Greni nå har tydeliggjort sin rolle og funksjon i bandet har gjort Big Bang til en mer velsmurt enhet. Den nye skiva oser av overskudd og en avslappet holdning. Noe som ikke bare er et resultat av arbeidsforholdene med innspillinger hjemme hos Greni.

–Paradoksalt nok er den nye platen vår blitt mye mer av en bandskive enn noe av det vi har gjort tidligere, hvor vi har hatt en del problemer under innspillingen.

Hvordan ser han på de to ulike formene å jobbe med musikk; live-konserter og studioinnspillinger?

— Det er to veldig forskjellige ting å gjøre. I studio er man veldig konsentrert på detaljer. I studio må man være konsentrert til fingerspissene om hvilke lyder man bruker, og man må være presi med tempo som bestemmes der og da. Man foreviger låten der og da i denne versjonen. Live går det mye mer på innlevelse. Der er det ikke så nøye om man alt alltid er like presist, der handler det mer om energi og noe visuelt.

Med en far som har vært aktiv sanger og musiker og i tillegg har en omfattende platesamling var det en lett sak for Greni å bli kjent med musikktradisjonene. Han har også et syn på musikk som peker utover rene tidsperioder eller genre; og lytter til både jazz, punk, hardcore, folkemusikk og blues når han skal hente inspirasjon til sin egen musikk.

— Det å være opptatt av om musikk er fra 40-, 50-, 70- eller 60-tallet, er for meg en veldig snever måte å se på musikk. Vi forholder oss fremdeles i stor grad til samme strukturen, og da må man også kunne se det i litt større
perspektiv. Det er fremdeles tre minutters låter som gjelder i dag som det var da. De som hevder at man har en ny struktur og at musikk er nyskapende fordi man tilfører litt rap, har en uhyre begrenset virkelighetsoppfatning.
Rap er en genre som har eksistert i tyve år. Det blir ikke noe nytt om den brukes som et element til en annen genre. Det jeg er opptatt av, er om det er en bra låt. Du lærer noe av alt du lytter.

Big Bang-lederen forklarer at ærlighet og personlige tekster er noe av det som går igjen i mye av musikken som han selv lytter til og i det som han selv ønsker å formidle videre. Han ser ingen forskjell mellom musikalsk presisjon og fiksering på detaljer og oppriktighet og personlige uttrykk.

— Det kan være ulike ting som griper fatt i meg; noen ganger er det stemmen, andre ganger en spesiell måte å stemme gitaren på! Jeg er opptatt av om musikk har en god rytmefølelse. Det er ikke noe forskjell på det jeg henter fra
musikken til Coldplay og Radiohead, eller det som jeg finner hos Joni Mitchell eller David Crosby, avslutter Greni.

“Frontside Rock’n’roll” er utgitt på Warner Music.

Publisert:

Del: