Den største utfordringen ved bevaring av digitale filer vil heller være av juridisk og økonomisk art enn utdaterte holdninger i sektoren, skriver Nasjonalbiblioteket i svar til Synnøve Engevik.

DAT-tape Foto: Nasjonalbiblioteket

Kulturdepartementet har gitt Nasjonalbiblioteket i oppgave å kartlegge alt som finnes av audiovisuelt kulturhistorisk materiale i arkiv, museer, bibliotek og private (institusjonelle) samlinger i Norge, og utforme en nasjonal plan for digitalisering og bevaring av dette. I den forbindelse skriver Synnøve Engevik, konservator på Rockheim, i Ballade 28. juni at hun håper dette arbeidet vil få ”store og positive ringverknadar”.

Les også: La oss snakke om digital kulturarv, også i musea!

Samtidig oppfordrer Engevik ABM-sektoren til å legge fra seg “det gamle tankegodset om mitt og ditt, og fokusere på å opne opp og å dele gjennom felles rammeavtalar om rettar og filformat og system med open kjeldekode.”

Nasjonalbiblioteket er enig med Synnøve Engevik i at bevaring av audiovisuell kulturarv er viktig, uansett om den er analog eller digital. Vi deler også den overordnete målsetningen om bruk av rettighetsavtaler og åpne standarder for å gi flest mulig tilgang til kulturhistorisk innhold. Den kommende utredningen om audiovisuell kulturarv i Norge vil være et godt utgangspunkt for å jobbe videre mot dette målet i fellesskap. Det er imidlertid viktig å presisere at hovedformålet med den kommende utredningen i første rekke er å kartlegge og sikre audiovisuelle bærere med unikt kulturhistorisk innhold, uansett om de er analoge eller digitale. Deretter skal det skisseres en nasjonal plan for digitalisering og bevaring. Dette vil gi bevilgende myndigheter et godt grunnlag for å avgjøre hvilke grep som trinnvis må tas fremover.

Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør Fag og forskning Foto: Nasjonalbiblioteket

Samtidig jobbes det systematisk med bevaring av digital kulturarv. I disse dager fastsettes de nye forskriftene til pliktavleveringsloven, og Nasjonalbiblioteket er allerede i gang med å realisere nye løsninger for digital pliktavlevering av audiovisuelt materiale basert på eksisterende standarder. Pliktavlevert materiale suppleres dessuten med jevnlige overdragelser av audiovisuelt arkiv- og produksjonsmateriale. I den forbindelse oppstår spørsmål om rettigheter til det overdratte materiale. Engevik skriver: «Med dagens mandat og gjeldande samlings- og bevaringspolitikk digitaliserer Nasjonalbiblioteket ikkje analoge lyd- og filmopptak utan å overta rettane til materialet.» Dette er en kommentar som trenger nyansering.

Les også: Nasjonalbiblioteket skal sikre audiovisuell kulturarv

Det er ingen automatikk i hvilke rettigheter som overdras når Nasjonalbiblioteket tar imot audiovisuelt arkivmateriale, og rettighetssituasjonen er også for kompleks til å beskrives i sin helhet her. I den ene enden av skalaen har det helt siden den systematiske digitaliseringen av Nasjonalbibliotekets samling startet opp i 2006 vært et mål å gjøre så mye som mulig av kulturarven fritt tilgjengelig på nett. I den andre enden av skalaen har det vært viktig å sikre et minimumsnivå av rettigheter, som rett til å fremstille sikringskopi, samt ha mulighet til å formidle innholdet i egne lokaler for forsknings- og dokumentasjonsformål. For materiale som pliktavleveres til Nasjonalbiblioteket følger disse rettighetene automatisk av lovverket, uten at de trenger å avtalefestes.

Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering Foto: Nasjonalbiblioteket

Samtidig må rene bevaringshensyn veie tungt i prioriteringen. Noe materiale er så skadet etter oppbevaring og bruk at det enten må berges eller kastes. Hvis dette materialet vurderes som så kulturhistorisk viktig at det bør tas vare på, vil bevaringen måtte skje uavhengig av hvilke rettigheter som følger med samlingen.
Nasjonalbiblioteket benytter i dag allerede etablerte internasjonale standarder for bevaring av digitale filer, og har som målsetning at ny systemutvikling baserer seg på åpen kildekode som kan deles med flere. Den største utfordringen for å få til lignende løsninger for hele ABM-feltet vil heller være av juridisk og økonomisk art enn utdaterte holdninger i sektoren.

Nasjonalbiblioteket har hatt et godt samarbeid med Rockheim om bevaring og formidling av norsk populærmusikk i snart ti år. Vi ser fram til å videreutvikle samarbeidet rundt bevaring og formidling av så vel fysisk som digital kulturarv når vi nå går løs på arbeidet med kartleggingen.

Hege Stensrud Høsøien, avdelingsdirektør Fag og forskning
Jonny Edvardsen, avdelingsdirektør Tilvekst og kunnskapsorganisering

Publisert:

Del: