ANMELDELSE: – Kvartetten The Core er ikke ukjent med Coltrane-materiale. The Indian Core fra tidligere i år har bakgrunn i bandets uttalte fascinasjon for Coltrane, og i høst har også bandet sluppet Office Essentials. Bandet har også en produktivitet som ligner Coltranes, og det er selskaper i Norge som er villige til å gi det ut. Dette er den siste anmeldelsen i Ballade i 2007, og det utvalgte albumet har tatt utgangspunkt i en klassiker av John Coltrane fra 1966.

Bergen Big band feat The Core_omslag

Av Carl Kristian Johansen

Meditations kom midt i en svært produktiv periode for John Coltrane, og albumet er et av de mest minneverdige øyeblikkene i hans diskografi sammen med A Love Supreme, Ascension og Sun Ship fra samme periode.

Samtidig markerer Meditations en overgang for Coltrane. Det er det siste albumet trommeslager Elvin Jones og pianist McCoy Tyner fra den klassiske kvartetten er med på. Pharoah Sanders (sax) og Rashied Ali (trommer) forblir samarbeidspartnere inntil Coltrane dør i 1967, og er med på Coltranes forfølgelse av ett fritt og intenst uttrykk nesten inn det ekstreme.

New York må ha vært et spennende sted for den interesserte på midten av 1960-tallet. Coltrane var i full utfoldelse, Miles Davis etablerte sin andre kvintett, Velvet Underground debuterte på Verve, og Bob Dylan slapp sine album fra basen i Greenwich Village.

Bergen Big Band og The Core har altså valgt seg Coltrane og Meditations fra denne innflytelsesrike perioden.

Ideen skal ha kommet fra Vossajazz-nestor Lars Mossefinn og Core-saksofonist Kjetil Møster, i anledning Coltranes 80-års jubileum i 2006.

Kvartetten The Core er ikke ukjent med Coltrane-materiale. Slippet av The Indian Core fra tidligere i år har bakgrunn i bandets uttalte fascinasjon for Coltrane, og i høst har også bandet sluppet Office Essentials. Bandet har også en produktivitet som ligner Coltranes, og det er selskaper i Norge som er villige til å gi det ut. Bra er det.

Det er Vidar Johansen som står bak fire nye arrangementer av fem Meditations-”movements”. Coltrane er kreditert som komponist på det opprinnelige Meditations-albumet, men det er vanskelig for meg å avgjøre i hvilken grad det er et komponert eller improvisert album. Det er karakterisert av Coltranes voldsomme intensitet og interesse for overtoner, og en massiv, kaotisk bakgrunn av rytmer med Ali og Jones i hver sin kanal.

Johansens arrangementer har framhevet melodien, eller antydningen til melodien, som ligger et sted i musikken til Coltrane. Det kommer tydelig fram i det første kuttet The Father And The Son And The Holy Ghost der Johansen har tatt utgangspunkt i saksofonstøtene i åpningssekvensen, senket tempoet, malt det ut, og blåst det opp i stort format.

Det er interessant å høre de to versjonene etter hverandre, for Johansen greier å tydeliggjøre en retning i materialet jeg ikke hadde hatt fantasi til å se for meg selv. I Johansens tapning er The Father And The Son… en vuggende, strømlinjeformet og raffinert sak med masse plass for solistene til å boltre seg i. Og det gjør Møster virkelig på dette sporet, akkurat som pianistene Erlend Slettevoll og Dag Arnesen (elektrisk piano) gjør på henholdsvis Compassion og Love & Consequences, og som Ole Thomsen gjør på gitar på Serenity.

Det er klart at dette prosjektet, som er spilt inn live på Nattjazz 24. mai 2007, har et rent fokus på det musikalske. For Coltrane sin del er det vanskelig å si hva som kom først i perioden rundt Meditations; det rent musikalske eller det spirituelle engasjementet – ”I believe in all religions” – som Nat Hentoff siterer Coltrane på i coverteksten.

Det er liten tvil om at den sterke driven og intensiteten i musikken er fundert i en søkende Coltrane på det tidspunktet, og det er kanskje verdt å stille spørsmålet om et slikt prosjekt som vi har foran oss her utelukkende kan fokusere på det musikalske uttrykket uten å miste noe essensielt på veien.

Meditations on Coltrane av Vidar Johansen, Bergen Big Band og The Core er ingen ”å fy faen-opplevelse” som lager direkte avtrykk i ryggmargen, slik flere Coltrane-album, inkludert Meditations, har gjort.

Jeg vil allikevel anbefale de som er i besittelse av begge å drive litt sammenlignende lytting, som tolkning av musikken til en av de mest innflytelsesrike saksofonister siden 1960 er denne utgivelsen interessant.

Meditations on Coltrane er også verdt å høre på i seg selv – selv om jeg ikke brukte lang tid på lete meg fram til de oransje og svarte Impulse!-ryggene i platehylla.

Bergen Big Band feat. The Core: Meditations on Coltrane GRCD4279
Utgiver:
Grappa Musikkforlag

Arrangert av: Vidar Johansen

The Core:
Espen Aalberg – trommer
Erlend Slettevoll – piano
Steinar Raknes – bass
Kjetil Møster- saksofon

Bergen Big Band:
Olav Dale – altsax, fløyte
Øystein Søbstad – altsax
Ole Jakob Hystad – tenorsax, klarinett
Zoltan Vincze – tenorsax
Michael Barnes – barytonsax, bassklarinett
Martin Winter – lead trompet, flugelhorn
Svein Erik Giske, Are Ovesen, Reid Gilje – trompet, flugelhorn
Sindre Dalhaug – lead trombone
Rune Hannisdal, Pål Roseth – trombone
Kjell Erik Husom – basstrombone
Ole Thomsen – gitar
Dag Arnesen – elektrisk piano
Magne Thormodssæter – bass
Frank Jakobsen – trommer

Publisert:

Del: