Det er på tide med en uavhengig evaluering av knutepunktordningen, mener kulturforsker. Ikke aktuelt, svarer Kulturdepartementet.

Knutepunktfestivalenes rolle er igjen oppe til debatt. Lars Tefre Baade, fungerende leder i Norsk Rockforbund, har tidligere etterlyst klarhet i knutepunktfestivalers ansvarsområder.

Statssekretær Kjersti Stenseng har tidligere uttalt at dette er noe Kulturdepartementet vil jobbe for å tydeliggjøre.

Georg Arnestad, kulturforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, var med å lage kulturmeldingen “Kultur i tiden” i (St.meld. nr. 61 1991-1992), der ideen om knutepunktordningen ble lansert.

Arnestad etterlyser nå en ekstern evaluering av ordningen.

— Har ordningen blitt slik en ville den skulle bli?, spør han.

Les også: Forsvarer knutepunktordningen

Nasjonalt ansvar
Arnestad påpeker at det i “Kultur i tiden” står at knutepunktinstitusjonene skal være “bærere av et nasjonalt kulturansvar”. Han mener dette er ett av aspektene som bør ses nærmere på.

— En knutepunktfestival skulle ivareta nasjonale funksjoner. Fra 1992 og frem til i dag har festivaliseringen bidratt til en desentralisering av norsk kulturliv, og utviklingen av knutepunkt har nesten automatisk fulgt festivalene, sier han.

Les også: Norsk Country Treff trenger tid

For mange knutepunkt?
Arnestad stiller spørsmål ved antallet musikkfestivaler med knutepunktstatus, og mener ordningen har blitt så omfattende at det nesten er vanskelig å vite hvem som er knutepunkt for hvem.

— Hvorfor er det så mange knutepunktsinstitusjoner innenfor musikk, og har vi behov for så mange? Hva med andre kunstsjangere? Ordningen er så omfattende at det nesten går automatikk i det. Olavsfestdagene blir trukket fram – men hvem er de knutepunkt for, de andre klassiske festivalene?

Les også: Olavsfestdagene svarer på kritikk
Flytende grenser

— Behov for friske øyne
Kulturdepartementet la i fjor frem resultat av evalueringen av Olavsfestdagene og Moldejazz. Festivalene har blitt kritisert for konkurransevridning og for å dele for lite kompetanse med egen bransje. Begge beholdt sin knutepunktstatus.

— Statssekretær Stenseng har uttalt at en knutepunktstatus ikke varer evig. Er du av samme oppfatning?

— Når jeg tar til orde for en evaluering av ordningen, ligger det også i det at heller ikke et knutepunkt bør vare evig.

Arnestad har ingen innvendinger mot at departementet selv vurderer om knutepunktfestivalene oppfyller kravene som følger med statusen. Han vil heller ikke kalle ordningen i seg selv problematisk.

— Men det er stadig uttrykk for misnøye. Man må se på det med friske øyne. Hvorfor har vi for eksempel fått 12 knutepunkt på musikkområdet, men nesten ingen på de andre kunstfeltene?

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

En bransje i endring
Arnestad understreker at mye har forandret seg på musikkfeltet siden knutepunktsordningen ble utarbeidet. Han mener det bør stilles spørsmål ved om en ordning som ble etablert i 1992 nødvendigvis er like god 20 år senere.

— På 90-tallet var vi ennå et analogt samfunn, i dag har vi et digitalt og globalt musikksamfunn. Dette, sammen med kritikken som stadig kommer, tilsier at det nå bør gjøres en uavhengig og ekstern evaluering av hele knutepunktsordningen, sier han.

Følg Ballade på Twitter

— Ikke behov for ekstern evaluering
Ifølge Stenseng er en ekstern evaluering foreløpig verken hensiktsmessig eller aktuelt.

— Vi har allerede begynt på en omfattende evaluering av knutepunktinstitusjoner i nært samarbeid med eksterne aktører, som vil gå over flere år. Jeg ser derfor ikke noe behov for en ekstern evaluering av selve knutepunktordningen ennå, sier statssekretæren.

— Gjennom de grundige evalueringene av hver enkelt knutepunktfestival går vi gjennom hvordan samarbeid og ansvar for sjanger og region løses hos de ulike. Det gir et godt bilde av hva som fungerer bra og hva som bør forbedres også ved selve ordningen.

Siste nytt fra musikk-Norge rett i innboksen: Ballades nyhetsbrev

— Viktig med debatt
Stenseng tror ikke det er et problem for festivalene å vite hvilken sjanger de tilhører. Hun er derimot opptatt av at knutepunktfestivalene og deres samarbeidspartnere ikke låser seg fast til sjangerbegrepet, og påpeker viktigheten av at festivalene bruker knutepunktoppdraget til å være sentrale i utviklingen av kulturlivet både nasjonalt og regionalt.

Men Arnestad peker på viktige problemstillinger, mener Stenseng.

— Jeg tror debatten som har vært og er rundt knutepunkt nå viser at det evalueringsarbeidet som pågår er veldig viktig for å få frem hva ordningen betyr for kulturlivet og festivalsjangeren spesielt, og hvordan det kan gjøres enda bedre.

Publisert:

Del: