Ingen blir forskjellsbehandlet eller diskriminert i TONO-systemet, sier styreleder Ragnar Bjerkreim.

© Morten Brakestad

I et innlegg her på Ballade stiller TONO-styremedlem Susanna Wallumrød seg kritisk til hvordan de såkalt kulturelle midlene i TONO fordeles. Hun er også kritisk til hvordan styret i TONO er sammensatt, og stiller spørsmålstegn ved om modellen er i samsvar med kravene i Loven om samvirkeforetak.

Les Wallumrøds innlegg: I solidaritetens navn

— Jeg oppfordrer herved til å følge norsk lovgivning om demokratisk styring av samvirket TONO, avslutter Wallumrød med i sitt innlegg.

Årsmøtet bestemmer
Ballade brakte Wallumrøds påstander til Ragnar Bjerkreim, som er styreleder både i opphavsrettsorganisasjonen TONO og i NOPA, foreningen for norske komponister og tekstforfattere. NOPA er en av gruppeforeningene som har to reservert styreplasser i TONO, sammen med Norsk komponistforening (NKF) og Norsk musikkforleggerforening (NMFF).

Av pengene som TONO krever inn på vegne av norske og utenlandske rettighetshavere trekkes det 10 % til en pott som kalles kulturelle midler. For 2010 utgjorde dette 30 millioner kroner. 2/3 av disse ble fordelt til NOPA, NKF og NMFF.
Wallumrød retter i innlegget kritikk mot vedtektene i TONO som sier at disse midlene, som hentes inn fra alle medlemmene i TONO, skal fordeles til gruppeforeningene der de brukes til drift av foreningene, samt til medlemsfordeler og stipendmidler. Wallumrød mener ikke alle medlemmene har rett til å søke på disse midlene.

— Dette er noe som årsmøtet i TONO har vedtatt. Vi forholder oss til vedtektene i TONO. De tre gruppeforeningene driver kulturpolitikk også. Det kan ikke TONO gjøre av hensyn til de gjensidighetsavtalene som TONO har med andre TONO-selskaper i verden. Jeg kan for eksempel ikke som TONO-styreleder si at NRK må spille mer norsk musikk, men det kan jeg gjøre som NOPA-styreleder. De tre gruppeforeningen driver forskjellig type arbeid, men summen av det de driver med er et kollektivt kulturelt arbeid til gode for norske komponister og musikkforlag, sier Bjerkreim.

Les også: Trenger ny forretningsmodell

Justerer fordeling
I innlegget heter det også at gruppeforeningene har gått sammen om å redusere TONOs stipendmidler, som alle TONOs medlemmer med en minimumsinntjening kan søke på, og samtidig økt egne andeler av de kulturelle midlene.

— Det var årsmøtet i TONO som vedtok disse reglene, men nå har et samlet årsmøte i TONO gått sammen om å justere dette fordi vi så det ble feil. Stipendmidlene går nå opp fra 1/6 til 1/3 i TONO. Det er riktig at det var 1/6 de tre siste årene, men nå har det økt igjen. Det var etter den store omleggingen i TONO i 2008 vi så at det ble skjevt, sier Bjerkreim.

Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook

Ikke bare stipender
I innlegget stilles det spørsmålstegn ved om TONO befinner seg innenfor lovverket slik det er beskrevet i Lov om samvirkeforetak paragraf 17 Likhetsprinsippet, der det heter «Et samvirkeforetak skal behandle alle medlemmer likt. Forskjellsbehandling krever saklig grunn».

— Det må sies at de som ikke er NOPA-medlemmer kan søke for eksempel tekstforfatterfondet og statens stipender. Alle disse stipendordningene som gruppeforeningene administrer er åpne uansett medlemstilknytning. TONO behandler alle likt utfra avregning av vederlag. Ingen grupper verken blir forskjellsbehandlet eller diskriminert ut fra medlemskap i gruppeforeningene.

Bjerkreim understreker at de kulturelle midlene ikke er en ren stipendpott, men også går til drift av gruppeforeningene.

— De går også til internasjonalt arbeid og til administrering av komiteene i Statens stipendordninger. De tre gruppeforeningen har også tillitsvalgte verv i Kopinor og har ansvar for diverse fonds, og driver et kollektiv arbeid og et politisk arbeid med å verne om rettighetene til norske opphavsmenn og kvinner. For NOPA sin del er alle andelshavere i TONO hjertelig velkommen til å søke medlemskap i NOPA for vi har ingen diskriminering når det gjelder opptak av medlemmer.

Ballade på Twitter

Har vært aktive
I 2008 måtte TONO måtte åpne for at andelshavere som ikke er medlem i foreningene også kunne sitte i styret. TONO fikk fem år på å implementere endringene i Lov om samvirkeforetak i sine vedtekter, fra 2013, heter det i innlegget, der Wallumrød også hevder at «tilbakeholdenheten med dette arbeidet kan absolutt tolkes som en motvilje i forhold til de forandringer som må til for at TONO skal tilfredsstille det norske lovverket»

Bjerkreim er uenig i at det er motvilje mot dette.

— Det må stå for artikkelforfatters egen regning. Vi har ikke vært tilbakeholdne, men tvert imot vært aktive. Vi innførte kjønnsrepresentasjon lenge før vi måtte, og har arbeidet for tilrettelegging av Loven for samvirkeforetak internt i styret. Vi har også tatt inn eksterne juridiske råd, og vi la dette fram på årsmøtet før 2012 for at alt skulle være klart før 2013. Jeg vil si at det er stikk motsatt.

— Hvorfor er det slik at NOPA/NKF-medlemmer kan velges inn på de frie plassene i TONO-styret?

— Det kan de, men det kan også de uorganiserte. Hvis det er gode kandidater som ikke er valgt fra gruppeforeningene kan det velges inn to representanter der. Det er opp til årsmøtet og valgkomiteen til både å nominere frie plasser som hvem som helst kan velges inn på i teorien. Hvis det skulle tilspisse seg kan andelshaverne mobilisere. Det er slik et demokrati fungerer.

I innlegget heter det videre at dette betyr at TONO ikke er en demokratisk styrt organisasjon.

— Hva er din kommentar til det?

— Det er jeg helt uenig i.

Publisert:

Del: