INNLEGG: Jenter må tørre å selv gjøre utradisjonelle valg, skriver Rolf Graf, redaktør i MusikkPraksis.

Rolf Graf, © Privat

Denne teksten er et svar på innlegget “Gutteband, syngemenn og andre gode ord“.

Noe av premisset for at kjønnsroller leder til ulik fordeling mellom hva unge gutter og jenter velger av musikalsk retning, starter allerede i barneskolen og i hjemmene. Men den fortsetter i utdanningsinstitusjonene.

Vi ser resultatet tydelig når folk søker seg inn på utdanning eller skaper seg en egen karriere som musikere/utøvere. 9 av 10 kvinnelige studenter i bransjekunnskap hos NISS – der Audun Molde, forfatteren av innlegget “Gutteband, syngemenn ...” jobber, er soloartister og stort sett sangere. Jeg underviser i bransjekunnskap på samme sted og antar at 1/3 av studentene der er kvinner mot 2/3 menn. Størstedelen av guttestudentene spiller sammen med andre i band. De søker seg i større grad mot felleskap basert på bandkonstellasjonen. Jentene prøver tradisjonelt å skape seg en karriere som vokalsolister. De må prøve å finne musikere som backingband. Noen jenter jobber i duo-formatet, da gjerne som frontfigur, med en teknisk begavet gutt som bakmann, programmerer, teknisk kyndig etc.

Tålte korrigering
Èn av jentene spiller gitar som hovedinstrument. Hun fikk straks jobb i et band, ikke minst på bakgrunn av at hun hadde evner som gikk på det sosiale, det å tørre å ta kontakt, skaffe seg et nettverk, samt mot til prøving og feiling. Hun fikk også gode tilbakemeldinger på at hun tålte korrigering, innspill og forslag levert i en direkte tone.

Her ligger etter mitt skjønn mye av ferdigheten det er å kunne overlever i musikkbransjen: 1) Du må tørre å ta kontakt. 2) Du må gjøre hjemmeleksen din men tørre å prøve og feile. 3) Det er lettere å spille i et band enn å være soloartist. 4) Du må tåle saklig korrigering, uten å forveksle dette med personlig kritikk.

Det starter hjemme
Jeg tror veldig mye av problematikken ligger et sted i dette komplekset. Man må tørre (selv) å gjøre valg som kan endre fastlåste dogmer. Kommer det dyktige bassister, keyboardister, gitarister som også tilfeldigvis er damer, så står musikk-Norge klare for å ta dem i mot med åpne armer. Datteren min spiller trommer, noe som er forjævlig høyt hjemme, men det er her det starter. Foreldre må kunne gi unger av begge kjønn muligheten til å bli glad i “utradisjonelle” instrumenter utover det vi oppfatter som standardvalg.

Utfordringer
Utfordringen til Audun Molde, faglig ansvarlig hos NISS, er interessant og viktig ut fra problemstillingen han presenterer i sitt innlegg.

Kanskje får flere jenter muligheten til å komme ut fra NISS og andre utdanningsinstritusjoner med en annen kjønnsmessig ballast enn da de kom inn? Som gitarister og bandmedlemmer? Produsenter og teknikere? Programmører og scenearbeidere? Som kan operere clic-track på livejobben, prate med publikum og spille gitar med et arsenal av effektpedaler foran beina?

Jentene må tørre, de må få muligheten og de må få lov til å feile for å av dette bygge erfaring. Men selv må de fokusere på samarbeide på flere plan enn å la guttestudentene spille låtene de har snekret sammen i ensomme øyeblikk på hybelen … Og stå foran å synge med bandet tradisjonelt tre skritt lengre bak.

Publisert:

Del: