Beatet blomstrer, men diskusjonen i bransjen endrer seg

I slutten av mai ble International Music Summit (IMS) avholdt for 10. år på rad i beatmusikkens mekka, Ibiza. Symposiet har blitt et samlingspunkt hvor bransjefolk, dance-entusiaster og musikknytere flokker seg rundt Ibizas strender for de årlige treffene.

At norske artister som Kygo, Røyksopp, Alan Walker, Todd Terje, Cashmere Cat, Seeb, og Astrid S. nå gjør suksess har nettopp sammenheng med det som startet på Ibiza 30 år før.

Etter at discoen offisielt ble ”drept” av den amerikanske rockebransjen i 1979 gikk dansemusikken underground. Ved en ferietur til Ibiza i 1987 oppdaget plateprodusent og DJ Paul Oakenfold at DJ Alfredo mikset rock med House-musikk fra Chicago til noe han kalte det ”Baleariske beat”. Dette plukket Oakenfold opp, ”lånte” og lanserte det i Storbritannia under labelen ”Acid House”.

Det var en forløper til fenomenet som i dag er kalt Electronic Dance Music (EDM). Det ble en økonomisk utfordrer til rock’n roll-en, en livsstilindustri,med en betydelig omsetning, slik det fremkommer av IMS’ årlige bransjestatistikk. Nå har sjangeren blitt voksen med alt hva det innebærer. Blant annet er ”EDM” som begrep midt i en naturlig utvikling med en ekspansjon av både uttrykk og mangfold.

Hva diskuteres på Ibiza?
Jeg har i en årrekke besøkt IMS Ibiza, fordi jeg synes det er interessant å følge diskusjonene fra aktørene som har vært lenge i bransjen. I dette innlegget ønsker jeg å peke på noen trekk fra symposiet, som har 10 års jubileum i år. Nok en gang var det ledet av nestor Pete Tong, og dette året var sloganet ”Connecting the Culture.”

Symposiet har et begrenset antall påmeldte, og det gjør at bransjetoppene kommer tett på hverandre. Her kan du ta et en-til-en møte med alle fra Nils Noa (A&R, Sony Music Norge) til David Levy (hovedagent hos William Morris Endeavor, nå også plateselskap, og Ibiza-beboer). Tidsaspektet og distribusjonsleddet ved å utgi elektronisk musikk er i dag blitt kort, men veien fra idé til streamet produkt kan bli enda kortere ved å oppsøke slike smeltedigler. Her kan du i tillegg oppleve musikk som vil bli spilt over hele kloden ett år frem i tid. Det i seg selv er en inspirasjon til å tenke nytt og fremover. Dessuten satser IMS hardt på opplæring – musikalsk men også for selve forretningssiden. En hel dag var satt av til gratis undervisning i forkant av symposiet.

Fokuset på Ibiza i år var på likestilling i bransjen, økonomi innen sjangeren, hvilke nye muligheter man ser for jobb/lansering/kommunikasjon/promotering innen sjangeren, og ikke minst artisthelse.

Både først- og sistnevnte tema viser at mye har skjedd i løpet av årene symposiet har eksistert; verken likestilling eller artisthelse sto på agendaen for 10 år siden. (Jeg så heller ikke en eneste nordmann tilstede, men enormt mange fra Sverige, da jeg først besøkte IMS i 2009. Den gang var spørsmålet hvordan vi tjener penger). Artisthelse har også kommet til overflaten etter at Avicii, a.k.a. Tim Bergling, i 2016 måtte kunngjøre at han trakk seg fra konsert- og turnévirksomhet etter alvorlige helseproblemer. Pete Tong selv nærmer seg også de 60 etter å ha virket mer enn 30 år i bransjen.

Dansemusikkens (økonomiske) helse
Men først noen ord om IMS-statistikken. Rapporten viser at salget av EDM i Tyskland nådde et absolutt høydepunkt i 2016 (her utgjorde dansemusikken 7 % av inntektene i det samlede musikksalget). I USA sto EDM for 4 % av det totale musikksalget, og på radio var den elektroniske dansemusikken lyttet frem til en femte plass bak rock, pop, hiphop, r&b og country.

Under symposiet ble det likevel gjentatte ganger hevdet — og også andre kommentatorer påpeker nå — at EDM har nådd sitt makspunkt i USA. Man sier at «boblen har sprukket». Til tross for dette er det områder hvor den den elektroniske dansemusikken fortsetter å vokse i popularitet, spesielt i Latin-Amerika og Europa, i følge statistiker Kevin Watson.

(Hele IMS-Business-Report-2017 finner du her)

I Norge har man ikke ført EDM-statistikk, men det merkes selvsagt at Music Norways musikkeksportpris deles ut til EDM-artister som Kygo og Alan Walker. Og at norske plateselskaper ansetter DJs for å finne ”det rette soundet” som folk skal strømme. Kygo-butikken går også godt; hans merkevare omsatte for 31 millioner kroner på fire måneder i fjor.

Les også: Hvem hører på EDM?

Ifølge Kevin Watson har de internasjonale elektroniske musikkfestivalene eksplodert i størrelse. I løpet av de siste ti årene har festivalene Tomorrowland og Ultra henholdsvis ti- og sjudoblet sin kapasitet ved å utvide tallet festivaler og underarrangementer verden over.

Igjen kan vi trekke en parallell til Norge: her har både Findings- og Palmesus- festivalene bevist at arenaer kan fylles til randen uten særlig annonsering. Sistnevnte festival ble utsolgt på forhånd. Samtidig ser vi, som Audun Vinger påpekte nylig, at både rockfestivaler og EDM-festivaler som Findings, som går av stabelen denne helgen, har artister innenfor flere uttrykk — Sjangrene lever ikke lenger adskilt, eller avskriver hverandre på samme måte som tidligere.

Sjangeren har blitt voksen
Ved symposiet erkjente Pete Tong at tidene er i ferd med å endre seg for sjangeren.

”Dansemusikken har hatt en ”easy ride” siden industrien startet sin klatring og inntil nylig. Den hadde det lett da den var ”ny”, ”crazy” og på moten, og det var lettjente penger for noen av oss. Men sjangeren har blitt voksen, og vi må bli bedre fordi konkurransen fra rock og country er sterkere enn noensinne. Publikum fortjener nå bedre musikkproduksjoner, sterkere liveshow og festivaler”, sa han.

– Vi så det i Europa da rave-scenen kom i slutten av 80-åra. I 2001 sa de unge klubb-gåerne; ”Jeg har lyst å sjekke ut flere ting.” Da er det på tide for dansemusikken å gå til side et sekund, og så presentere noe nytt og bedre. Vår bransje trenger store låter og store artister for å bevege seg videre. Ikke bare DJs som hopper opp og ned, spøkte Tong, som for tiden også opptrer med sitt 65 manns store ”Heritage” symfoniorkester som fyller stadioner med sitt ”Ibiza Classics”-program.

Ifølge Tong er det en positiv trend i USA at mange unge nå ønsker å lage elektronisk musikk og spille den live, og ikke nødvendigvis bli DJ-er. Han trakk også fram variasjonen med flere maskiner på scenen som et gode.

Artisthelse på agendaen
Men etter 10 år med økonomisk fokus (for ikke å nevne musikken selv) på IMS, har altså helse dukket opp som tema.

DJ og entreprenør Jesse Rose problematiserte tabu omkring DJ- helse; og påpeker at DJ-er er mye mer syke enn hva de innrømmer.

Det ble også gitt råd om hva som kan forebygge: Psykolog Rachel Turner fortalte at den beste måten å forhindre psykologisk stress og depresjon under en frenetisk turnéplan er å trene hjernen til å være i ”nuet og å forbli frisk.”

Den mentale blokken som mange DJs opplever på jobb, dvs. å lure på om publikum virkelig føler det man selv føler og gjør, eller om det kun er en selv som liker dette tracket, kan overvinnes med eksperimentering av flere stilarter som treffer publikum samt masse spilling og dermed erfaring sier Davide Squillace.

”Jeg prøver å drive med sport, uansett hvor sliten eller fyllesjuk jeg er,» sier den sveitsiske-italienske DJ/artisten Andrea Oliva. “I tillegg prøver jeg å absorbere all den gode energien som det er på stedet og i folk før en jobb. Det er alt jeg trenger for å bli tent.”

Dansemusikken trenger flere kvinner!
IMS la også vekt på at dansemusikk og klubbkultur må handle om mangfold. Det er særs stor mangel på kvinnelige DJ-er, og artister ved et flertall av de elektroniske musikkfestivalene. For eksempel var kun 2 av de 61 artistene ved ”Beyond Wonderland”-festivalen i fjor kvinner, og Ultra programmerte kun 3 % kvinnelige artister).

Vi er allerede langt forbi punktet ”om fenomenet eksisterer”, akkurat som med klimaendringene, og vi må jobbe mer med saken” sa Kentucky-fødte Marea Stamper, eller Black Madonna, Mixmags “DJ of the Year” i 2016.

Les også: Prosjekt nye, kvinnelige EDM-stjerner?

Ralf Kollmann (Mobilee Records, Tyskland) sa han er overasket over at et miljø som han for 30 år siden mente var åpent for å inkludere både kjønn, religion, rase og seksualitet i dag står i en underbemannet kjønnssituasjon. Han oppfordret til arbeid fra bunnen og opp. Samtidig påpekte Kollmann at svært få demoer blir levert til hans plateselskap, hvor en kvinne er medeier.

Terry Weerasinghe fra Beatport hevder at han ser skremmende mange negative kommentarer mot de kvinnelige produsentene og utgivelser på Beatport. Dette gjelder også Beatports Live streams hvor kommentarer som “fake” og “hate” stadig dukker opp. Tendensen gjør at kvinner må være bedre enn sine mannlige kollegaer for å nå gjennom, påpekte han, og oppfordret miljøet til å stemme frem kvinnelige DJs og artister ved DJ Mag of RA’s årlige kåring av Årets DJ, som har enorm betydning for hvem som blir booket neste år.”

Andreea Magdalina fra SheSaid.so, et nettverk opprettet for å styrke kvinner i bransjen, understreket viktigheten av å formidle kvinners rolle i hele i næringskjeden. De ønsker seg mer fakta og tall, og ber større selskaper om å tenke inkluderende. Like viktig mente hun det er å starte tidlig med inkluderingsarbeid, som mentorprogram og opplæring. Hun fortalte blant annet om FutureDJs.orgs besøk til grunnskolen i Storbritannia, som henvender seg spesielt til jenter.

Rettigheter
Ben Turner, en av grunnleggerne av IMS nevnte i sin åpningstale at legale tvister fortsatt forhindrer bruk av elektronisk musikk i film og TV. Og at det er alt for mange DJs som ender opp frustrerte, uten penger i en bransje hvor det inntil nylig ikke var noen forening som sloss for opphaveres rettigheter. AFEM (Association for Electronic Music) ble opprettet i 2013 og i år fikk den sine egne frivillige Music Ambassadors. Foreningen slåss for at aktører innen bransjen skal bli tatt seriøst, få royalty for remixer, og fokuserer nå på artisthelse, likestilling samt utvikling av markedet.

Hvordan tjene penger innen sjangeren
Til sist kan aktører innen EDM ha mye igjen for å delta i konkurranser, som for eksempel Burn Residency. Samarbeidet med det Coca Cola-eide selskapet har etter sju år blitt et konkurransekonsept i 20 land, inkludert Norge, ledet av DJ Loco Dice.

I fjor vant italieneren og amatøren Lollino førsteprisen på €100,000,-. Han signerte mangementkontrakt med Ask My Management i Tyskland og mottok platekontrakt med John Digweeds Bedrock Records. I år har han sitt ukentlige radioshow på Ibiza Sonica radio og spilte på IMS Dalt Vila konserten den 26. mai.

Thomas Skjærstad (31) fra Trysil var Norges finalist under årets “Burn Residency” og venter nå spent på sluttrunder etter festivalopptredener i Europa i juli samt en ukes hardkjør på Ibiza i slutten av august.

For de som ikke kjenner Ibiza eller miljøet ennå…
Selv bodde jeg tilfeldigvis på Ibiza da Swedish House Mafia spilte småklubber der og David Guetta hadde fått seg jobb på klubben Pacha. Og jeg returnerer ofte.

På tross av et prisnivå som allerede begynner å smerte førstegangsreisende (€50 – 100,- for inngangsbillett til de store klubbene, €14–17,- for en drink, hotellrom fra €100 – €5.000 pr. natt) så fremstår øya fortsatt som et forførerisk vesen som gir deg sterke fremtidsvisjoner om både musikk, det visuelle, farger og lukt. Samt energi. Konsertene på den historiske festningen Dalt Vila er ikke bare en fest for øre og sinn, det er en visuell vulkan av en opplevelse. Har man engang opplevd dette, så vil man alltid tilbake.

Atle Bakken er komponist og musiker.