De bar-ansatte på Blå kan jobbe 12 timers skift for 100 kroner timen, uten noen tillegg. Nå vil de ha tarifflønn, men de nye bar-eierne sier nei. – Vi er opptatte av å tilby gode lønnsvilkår, men økte lønnskostnader i den skala tariffavtalen krever, er ikke forenlig med fornuftig drift for oss, sier styreleder i Brenneriveien Jazzhus AS, Linnéa Svensson. Blir det brudd i meklingen mellom blå-ledelsen og Hotell- og resturantarbeidernes forening (HRAF), kan det gå mot streik for de baransatte. Får HRAF i tillegg Musikernes Fellesorganisasjon med på laget, spøker det for stille kvelder på Blå.

Blå - uteservering x

Av Knut Steen

Nestleder i Hotell og Resturantarbeiderforbundet (HRAF), Clas Delp, bekrefter at de har forsøkt å forhandle frem en tariffavtale med de nye eierne av Blå- baren.

En slik avtale ville ha redusert arbeidstiden fra 40 til 37.5/35.5 timer i uken, gi tillegg for ubekvem arbeidstid og overtid.

Tariffavtalen gjør også LOs hovedavtale gjeldende, og gir forhandlingsrett i forhold til arbeidsgiver.

Seig dialog
— I dag har de ansatte i baren på Blå ingen tariffavtale, så det har vi krevd for våre medlemmer, sier Delp. Han beskriver dialogen med barledelsen som ”grei”, men lite fruktbar.

— De bar-ansatte har fått tilbud som ligger under tariff fra arbeidsgiver, noe de selvfølgelig ikke har godtatt. Vi har ikke mottatt noen tariffavtale, derfor har vi sendt saken over til meklingsmannen. Derfra har vi og bar-ledelsen på Blå fått en innkalling til mekling den 4. mai, forklarer Delp.

Hvor lenge har dere jobbet for å få til en slik avtale for de bar-ansatte på Blå?

— Vi har holdt på med det siden oktober i fjor, forteller Delp.

Den 25. september i fjor kunne Ballade fortelle om salget av Blå-baren:

”Martin Revheim og Kjell Einar Karlsen har nylig solgt baren på det meget populære utestedet Blå. De nye eierne er selskapet Hace AS, som eies av ringrevene Jesper Lind, Per Nordal, Anders Støver, Runar Eggesvik og Stefan Jansen. Hace står blant annet bak driften av klubben Internasjonalen på Youngstorget i Oslo.”

Kort tid etter dette trakk Runar Eggesvik seg ut av Hace.

— HRAF har trenert
Linnéa Svensson er medeier og nysinnsatt styreleder i Brenneriveien Jazzhus AS, som eier bardriften. Hun beskriver kommunikasjonen med Hotell og Resturantarbeiderforbundet som vanskelig:

— Slik jeg har forstått det, kom henvendelsen fra de tre fagorganiserte i slutten av september 2005. Ledelsen forsøkte da å kontakte HRAF og Claes Delp gjentatte ganger, uten hell. Styret hadde bestemt seg for å forhandle lønn på våren, men ville gjerne gi respons på henvendelsen. Siden den gang har saken gått frem og tilbake. Etter et brev til Delp den 16. januar, har vår daglige leder vært i møte med HRAF. Styret i Brenneriveien Jazzhus AS behandlet deretter tariffkravet og avslo dette kravet a brev 16.mars – men da hadde HRAF allerede sendt saken til meklingsmannen, forteller Svensson.

Hun kunne vært mer fornøyd med HRAF sin måte å kommunisere på i denne saken:

— Kommunikasjonen til oss har blitt trenert. Når HRAF samtidig velger å uttale seg til media i stedet for å snakke med oss, er det fortvilende, uttrykker Svensson.

Vanlig med dårlig barlønn
Brenneriveien Jazzhus er langt fra de eneste som betaler sine ansatte under tariff. En større undersøkelse Klassekampen gjorde for et år siden, avslørte usle lønnsforhold og en overraskende mangel på kontrakter og arbeidsavtaler. Noen utesteder har private avtaler de ansatte er godt fornøyde med, men tarifflønn fremsto mer som unntaket enn regelen i bar-bransjen, i følge Klassekampen. Styreleder Svensson forklarer Brenneriveien Jazzhus’ tariff-avslag med dårlig økonomi:

— Vi er opptatte av å tilby gode lønnsvilkår, men økte lønnskostnader i den skala tariffavtalen krever, er ikke forenlig med fornuftig drift for oss. De løsningene som er skissert i LOs hovedavtale er lagt opp etter store hoteller som har kjernedriften på dagtid. Vi driver i lite format, og har vår aktivitet på kvelden og natten. I tillegg til lønnskravene, fastslår avtalen også at de ansatte ikke kan jobbe etter stengetid – noe som betyr at de må hjem og sove i 8 timer før de kan komme tilbake og rydde etter kvelden. Men vi er ikke negative til at de ansatte organiserer seg, det er ikke det handler om.

Streik?
Har dere fått noe varsler om streik dersom dere ikke møter tariffkravene?

— Nei, ikke meg bekjent i alle fall.

Nå har det gått syv måneder siden de ansatte først fremmet tariffkravet – er det HRAF sin skyld at dere fremdeles ikke har kommet frem til en løsning?

— Ja, det er vel holdningen til den daglige ledelsen. De har sendt mailer, SMSer, skrevet brev og ringt uten at de har nådd frem.

Satser på dialog
Hvilke følger kan det få for bar-driften på Blå dersom dere ikke kommer til noen enighet?

— Det er vanskelig å si nå.

Kan det bli snakk om fullstendig eller delvis stenging av baren?

— Det vil jeg ikke ta stilling til før det er en reell situasjon. Vi har hatt en god dialog med våre ansatte hele veien, og håper å få til en løsning alle kan være fornøyde med i denne saken også, sier Svensson.

— Tilsidesatt
Tillitsvalgt for de bar-ansatte på Blå, Jeremy Bøe, håper også på en slik avslutning. Selv om han ikke har vært helt fornøyd med dialogen så langt:

— Jeg føler at vi har blitt tilsidesatt. Eierne har sagt blankt nei til å skrive under en tariffavtale, så nå venter vi bare på meklingen.

Styreleder Svensson sier at lille BLÅ ikke har økonomi til å gå inn på en slik tariffavtale som dere krever. Har du forståelse for det argumentet?

— Selvfølgelig. Men nå har jeg ikke innsyn i økonomien til AS-et. Under meklingen vil disse tallene komme på bordet. Hvis vi ser at kravene våre vil medføre en konkurs, er det nok flere av de ansatte som vil tenke seg om.

12 timer = 1200kr før skatt
Bøe mener uansett at arbeidsbetingelsene per i dag er uholdbare:

— Grunnen til at vi brakte dette kravet på banen, er at flere av oss jobber for 100 kroner timen uten noen form for tillegg verken på nettene eller i helgen. Det er ikke uvanlig å jobbe 12-timers vakter, fra 1800 til 0600.

Går dere til streik om dere ikke får gjennomslag for tariff-kravet?

— Det kommer vel an på meklingen, om vi kommer til noen enighet. Så langt har ikke eierne vist noen interesse for å komme oss i møte. De har sagt blankt nei til tariff, og i stredet tilbudt oss et system som ville gitt noen bedre lønn, og andre dårligere. Det avviste vi. Vi håper selvfølgelig også på en løsning alle kan være fornøyde med, men hvis det blir brudd i forhandlingene kan det bli streik, sier Bøe.

Mens enkelte av de bar-ansatte på Blå er organisert i HRAF, er flere av de ansatte i stiftelsen Konsertforeningen Blå, organisert igjennom Musikernes fellesorganisasjon. Begge forbundene sorterer under LO. Konsertforening-stiftelsen og og bardrift AS-et er to juridisk adskilte enheter som jobber i samarbeid under samme tak.

Ber om LO-hjelp fra MFO
For å legge ytterligere press på ledelsen i Brenneriveien Jazzhus AS, har HRAF nå bedt om drahjelp fra MFO.

Forbundssekretær Trond Brandal bakrefter at MFO har mottatt en slik henvendelse:

— Ja, det er riktig. HRAF ber om støtte fra MFO-klubben på Blå hvis det skulle komme til streik.

Hvordan tolker du begrepet ”støtte” i denne sammenhengen?

— Jeg vil ikke si så alt for mye, annet enn at vi følger utviklingen hos meklingsmannen veldig nøye. Jeg ser ikke noe hensikt i å bruke større bokstaver enda, de skal tross alt igjennom en mekling, sier Brandal.

Kan det bli aktuelt å ta ut konsertforeningen Blå sine MFO-medlemmer i sympatistreik, hvis partene ikke kommer til enighet?

— Det vil jeg helst ikke kommentere nå, avslutter Brandal.

Støtter tariffkrav
Bookingansvarlig i stiftelsen Konsertforeningen Blå, Erica Berthelsen, har forståelse for de bar-ansattes tariffkrav. Selv om hun der begymret for ringvirkninger i forhold til de bandene som er booket til Blå.

— Personlig synes jeg nok at en bedrift som går med overskudd bør kunne tilgodese sine ansatte med tarifflønn, er Berthelsens kommentar.

Kyrre Heldal Karlsen er tillitsvalgt i Konsertforeningen Blå – har han forståelse for at Brenneriveien Jazzhus ikke har råd til å betale tarrifflønn?

— Vet jeg ingenting om, for jeg har ikke sett regnskapet til AS-et. Men som et prinsipp mener jeg vel at hvis en bedrift ikke har råd til å betale skikkelig lønn, er det kanskje ikke verdt å drive. I konsertfoeningen hadde vi en runde på dette for 5-6 år siden. Etter en prosess med eierne fikk vi ryddet opp, og laget en avtale både de ansatte og konsertforningen er fornøyde med. Det er ingen av oss som har børsmekler-lønner, akkurat, men avtalen gjør at det betaler helt greit å jobbe her. Vi har gode arbeidsforehold, og sterk medbestemmelsesrett på vår egen arbeiddsplass. Hensikten dengang var å få igjennom en tariff-avtale på sikt. Grunnen til at det har tatt litt tid, er den spesielle arbeidssituasjonen til teknikere, her er det mye som ikke passer inn i standart tariffavtaler. I samarbeid med MFO, blir antakeligvis hovedavtalen underskrevet denne uken, kan Heldal Karlsen fortelle.

Støtter gladelig “fornuftig streik”
Skjønner du at de baransatte går så langt som de gjør?

— Jeg synes spørsmålet blir feil. De fremmet et krav i oktober 2005, enda har de ikke fått et skikkelig tilbud. Da synes jeg det blir rart å si at det er de ansatte som går langt. Jeg synes heller det er eiene i Brenneriveien Jazzhus AS som bruker mye tid og krefter på å trenere denne prosessen. Jeg synes det er spesielt at fagforeningen i et AS må sende saken til meklingsmannen for å få i land en avtale, sier Heldal Karlsen.

Hva blir din reaksjon dersom MFO tar dere ut i sympatistreik med de bar-ansatte?

— For oss som jobber i konsertforeningen er den gode tonen på gulvet veldig viktig. Vi har prøvd å gå foran med et godt eksempel for de bar-ansatte, hjulpet dem med å organisere seg og oppfordret dem til å jobbe for å få en skikkelig lønnsavtale. Hvis de blir tatt ut i streik på et fornuftig grunnlag, skal det være meg en glede å støtte dem. Men vi må selvfølgelig vurdere grunnlaget for en streik før vi uttaler oss noe videre, avslutter Heldal Karlsen.

Publisert:

Del: