Pianisten Steffen Horn holder i kveld sin debutkonsert i Universitetets Aula i Oslo. – Jeg håper at folk har lyst til å stifte bekjentskap med en ny “dritgod” pianist og vil at flest mulig skal komme, forteller Horn til Ballade i forkant av konserten. På programmet står verker av etablerte tonekunstnere som Chopin, Beethoven, Janacek og Prokofiev.

Steffen Horn (s/h)

Det blir et variert musikalsk program som omfatter ulike tidsepoker og musikalske stemninger med Beethovens 4. sonate i Ess-dur, Chopins Ballade 4 i F-dur, Janaceks Sonate I.X 1905 og Prokofievs sonate 4.

— Jeg har valgt å spille et ganske spredt program med svært så forskjellige komposisjoner. Jeg ønsker ikke selv å skape en kunstig rød tråd mellom ting, men å konsentrere meg om det musikalske. Jeg har tidligere spilt ganske mye forskjellig, også samtidsmusikk. Denne gangen har jeg imidlertid valgt noe som nok av en del kan oppfattes som et tradisjonelt og nesten konservativt program. Dette har jeg gjort fordi dette er en konsert som skal presentere meg som pianist. Jeg synes dette repertoaret er det som best viser hva jeg kan som musiker.

Bakgrunnen for at Steffen Horn har valgt disse fire komposisjonene ligger i første rekke i et ønske om å få vist frem sitt musikalske talent og sine evner som utøver. Men de enkelte verkene har også en egen historie i den unge haugesunderens liv.

— Det er ulike grunner til at jeg har valgt de fire verkene. Et par av dem har jeg gjort før og nå tatt opp igjen, og et par er nye. Jeg har satt sammen gammelt og nytt som jeg synes passer godt sammen. Repertoaret er samtidig veldig variert.

Horn går over til å snakke om de enkelte verkene og kompositørene.

–Beethoven har jeg et veldig respektfullt forhold til. Hans komposisjoner er utrolig krevende, ikke minst hans solosonater. Det er derfor en form for selvplaging eller utfordring. Å åpne med Beethoven er tungt, men inspirerende. Chopin har jeg ikke gjort så mye tidligere. Det er forholdsvis nettopp at jeg har blitt “skikkelig” kjent med han. Dette er også veldig utfordrende musikk, men det går på helt andre ting enn det med Beethoven. Musikken er utfordrende på grunn av klangbehandlingen. Folk sammenligner gjerne Chopin med Lizst som også var virtuos. Chopin vil skjule virtuositeten sin mest mulig og er briljant, men vil samtidig virke lett.

— Janacek har jeg gjort på den siste platen. Han er tsjekkisk som min lærer Jiri Hlinka. Han pleier ofte å introdusere studentene sine for tsjekkisk musikk. Komposisjonen jeg har valgt er en fin, sterk historie som er bygget på noe selvopplevd, slik komposisjonene til Janacek ofte er. Som ung i Tsjekkia ble han vitne til at en ung gutt ble drept av politiet under en studentdemostrasjon første oktober 1905. Dette er bakgrunnen for denne stemningsfulle komposisjonen.Jeg har faktisk ikke trukket paralleller til demonstrasjonene mot den multinasjonale kapitalmakten i Gøteborg, Genova med flere de siste årene. Det kan sikkert gjøres, men jeg er opptatt av å ikke legge for mye egne tanker i musikken. Jeg vil først og fremst formidle musikken som jeg spiller, og ikke lage for mye egne historier rundt dette.

— Prokofiev er en komponist som jeg liker veldig godt. Sonate 4 er bånn gass og bånn pinne i akkurat passelige doser hele tiden. Det liker jeg. Det er heftig; lyrisk og vakkert. Verket begynner igjen flere ganger og er artig å spille, samtidig som det er krevende teknisk.

Som populærmusiken og jazzens utøvere trives Steffen Horn best med å fremføre sin musikk levende i en konsertsal, og avliver derfor glatt alle myter om eventuelle forskjeller mellom de mer tradisjonelle musikkformene og vår tids musikkgenre.

–Det er viktig med samspill med publikum. Jeg synes helt klart at det beste er å spille live. Studio blir en helt egen ting, hvor kunsten er å finne stemning en ville hatt på en konsert. Det gjelder enten det er radio eller plate. Vi må late som at en mikrofon er 100 publikumere for å finne stemningen, da samspillet mangler. Samspill mener jeg litt i overført betydning. Jeg føler ofte stemningen hos publikum når jeg gjør en ting i musikken som får frem reaksjoner. Om jeg merker at jeg får frem de reaksjonene jeg vil ha hos publikum, er de direkte med og styrer musikken ved at jeg merker responsen.

Horn er en av fire norske solister som mottar støtte fra Statoil. Han har sin bakgrunn fra Haugesund musikkskole med Astrid Ellingsen som lærer. Etterhvert pendlet han til Bergen hvor han fikk Jiri Hlinka som lærer. Senere ble han student ved Barrat Due Musikkinstitutt under Hlinka der.

Ifjor høst gav han ut albumet “Bibalo-Janacek-Liszt-Clementi” på Lindberg Lyds sidelabel 2L, som seiler opp som et stadig mer spennende selskap med utgivelser i en rekke forskjellige genre.

I nær fremtid venter konserter i Praha i Tjekkia og Warzawa og Krakow i Polen. Steffen Horn vil til høsten jobbe sammen med Kringkastingsorkesteret og begi seg ut på mindre Norgesturneer, uten at det er fastsatt ennå hvor han skal dra.

Publisert:

Del: