Trond Giske, 2003

Trond Giske: – Ikke gratis bruk av åndsverk

– Regjeringspartiene har trådt over anstendighetsgrensene for den politiske debatt. Og når Norges kulturminister bidrar til å spre slike usannheter, kan også andre bli utrygge, sa Arbeiderpartiets Trond Giske i stortingsdebatten rundt åndsverkloven sist lørdag. Nedenfor kan du lese hele debattinnlegget til Trond Giske, hvor han avviser at den nye loven vil gå utover opphavsmenns rett til å bestemme over eget åndsverk.

Kalender

Av Trond Giske, kulturpolitisk talsmann i Arbeiderpartiet

Da det ble bestemt at åndsverksloven skulle debatteres på noe så uvanlig som et lørdagsmøte, var noen av oss litt bekymret for at den viktige åndsverksloven skulle bli vedtatt uten at den fikk den oppmerksomheten den fortjener.

Det har vi imidlertid, president, prøvd å gjøre noe med, og jeg må si, jeg tror vi har lykkes godt. Oppmerksomheten er upåklagelig.

Og det er en viktig lov vi skal vedta. Det er en viktig dag.

Da Arbeiderpartiet ble startet i Arendal i 1887, var det fagforeninger som stod bak. En av de viktigste grunnene var å sikre at arbeiderne skulle få rettmessig betalt for sitt eget arbeid. De trengte et politisk redskap, fordi mange av disse rettighetene påvirkes av politiske beslutninger.
I det aller første Cirkulære fra Bestyrelsen for ”Det forenede norske Arbeiderparti” heter det:
”Vi Arbeidere kan kun haabe at drive igjennem vore retmæssige Fordringer, naar vi ved Udøvelsen af Stemmeretten kan faa fuld Indflydelse paa Lovgivningen og Bevilgningerne.”

I bunn og grunn er denne loven et skritt videre i den kampen som fikk sitt uttrykk i 1887. En kamp for at folk skal få betalt for det arbeidet de gjør, kunne leve av sitt arbeide.

Mang en ungdom, og kanskje ikke så få voksne, kunne sikkert drømme om gratis tilgang til all mulig musikk, kunne se filmer fra hele verden uten at det gjør innhogg i lommeboka, skaffe seg lærebøker til studiene uten å måtte betale.

Det hadde blitt en kortvarig glede. Musikere, komponister, filmskapere og forfattere ville med ett få sine inntekter dramatisk redusert. Kreativt skapende arbeid ville blitt erstattet av arbeid som ga mat på bordet og tak over hodet. Det ville blitt tomt i CD-hyllene og hvitt på kinolerretene.

Derfor er det ikke en konflikt mellom brukere og rettighetshavere, men et grunnleggende fellesskap. De skapende er avhengige av lyttere, seere, lesere som har adgang til det skapte på en enkel og rimelig måte. Brukerne er avhengige av de skapende, at de har et inntektsgrunnlag som gjør at de kan fortsette å skape nye åndsverk.

President, en ny åndsverkslov skal ivareta dette.
Og det er bred enighet om at slik skal det bli.
Derfor vedtas også det meste av denne loven med et bredt flertall.

Saksordfører har gitt en redegjørelse for innstillingen. Det meste står komiteen samlet om.
På noen punkter har det likevel vært nødvendig for komiteen å justere loven noe. Det skjer på to punkter.

Det ene gjelder overføring fra CD til mp3. Her har vi gått inn for at dette skal være lovlig også dersom det er innlagt kopisperre. Departementet har hele tiden insistert på at dette vil være i strid med EU-direktivet, men her må vi konstatere at man ikke engang har klart å overbevise sine egne partifeller. Noen frykter at den nye lovparagrafen kan åpne for kopiering mellom andre formater. Fra Arbeiderpartiet er imidlertid merknadene som sier at den nye lovformuleringen handler om overføring fra CD til mp3 en uttømmende liste.

Det er også verdt å understreke at Ap og regjeringspartiene for øvrig står sammen om lovhjemlet beskyttelse av DRM.

Den andre lovendringen gjelder bibliotekene. Her mener flertallet at det for brukere skal være lov å ta utskrifter av materiale som lovlig er digitalisert av bibliotekene, og ikke bare å lese disse på skjerm slik regjeringen går inn for. Digitaliseringen kan bare skje etter de strenge retningslinjene som gis av regjeringen i forskrift, og flertallet sier at utskrifter kan tas: ”på lik linje med fotokopier fra samme verk”. Forslaget innebærer dermed ikke noen andre regler for utskrifter enn for kopiering.

Til spørsmålet om bruk av materiale på internett. Og la meg først si det åpenbare, nemlig at dersom åndsverk er lagt ut på nettet uten rettighetshavers samtykke, altså en ulovlig utleggelse, kan ikke verket benyttes av verken privatpersoner eller offentlige institusjoner.

Det blir en viktig oppgave framover å bidra til at lovovertredelser på dette blir etterforsket og slått ned på, særlig de som i vinnings hensikt foretar denne type lovbrudd. Vi må bekjempe ideen om en annen type moral i internettverdenen enn i den virkelige verden. Det finnes ingen forskjell mellom å stjele på nettet og å stjele i en butikk.

Så spørsmålet om offentliges bruk av åndsverk på internett. Her har jeg, president, det bestemte inntrykk av at det har vært en del usikkerhet og uklarhet om hva flertallet i komiteen faktisk mener.

I den grad flertallet har bidratt til slike uklarheter, er dette anledningen til å bringe klarhet.
At andre også har bidratt til usikkerhet vil jeg komme tilbake til.

La meg begynne med følgende: flertallet endrer ikke en eneste lovparagraf, flytter ikke et eneste komma i loven, som skulle berøre eller endre rettssituasjonen på dette området.

Hvordan Høyres jusutdannede Olemic Thommesen i en pressemelding fra Høyre kan hevde at flertallet ” har samlet seg om vedtak som gjør dramatiske inngrep i opphavsmennenes rettigheter” er dermed vanskelig å begripe. I lovsaker gjør Odelstinget vedtak i form av lovparagrafer. Og den lovteksten vi vedtar på dette området er identisk med proposisjonens forslag.

Dermed står vi igjen med merknadene.

Merknader er viktige forarbeider til en lov. Derfor er det viktig at de er klare, og at de forstås i samsvar med det lovgiver har ment. I den grad merknader har skapt uklarhet må det derfor det som flertallet sier i denne debatten, som også er viktige forarbeider til loven, legges til grunn for hvordan dem skal forstås.

Den loven som vedtas, og de merknadene som følger med ivaretar rettighetshavernes rett til vederlag fullt ut. Ingen, heller ikke offentlig sektor, kan benytte andres åndsverk uten vederlag, med mindre rettighetshaveren selv mener at åndsverket skal kunne brukes gratis. Det stilles ingen krav om at åndsverk spesifikt må merkes for at de skal være beskyttet. Alt åndsverk er i utgangspunktet vernet, så lenge rettighetshaveren selv ikke har opphevet vernet. Det eneste man ikke skal betale for er bare det som rettighetshaver eksplisitt eller implisitt har gitt uttrykk for skal være gratis.

Det er særlig en setning som en del har lurt på: ”Flertallet mener at åndsverk, herunder utskrifter fra Internett i rimelig utstrekning, bør kunne benyttes i ikke-kommersiell virksomhet, som kommuner og fylkeskommuner, uten at det gjøres avhengig av samtykke og/eller betaling”.
Noen har trodd dette gir offentlig sektor rett til å bruke alt fra internett uten å betale.
Det er feil. Setningen henspiller kun på det som eksplisitt eller implisitt er lagt ut for gratis bruk. Det kommer klart fram når man leser neste setning i innstillingen som omhandler det som ikke er lagt ut for gratis bruk. ”Bruk av beskyttet materiale avgjøres i forhandlinger”. Disse forhandlingene skal sørge for vederlag rettighetshaverne rettmessig har krav på.

Noen har også vært usikker på setningen ”når et verk er lagt lovlig ut på internett er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk.”
Vel, president, hvis premissene i resten av merknaden var med ville setningen blitt:
”når et verk er lagt lovlig ut på internett er det gitt et stilltiende samtykke fra rettighetshaverne om andres ikke-kommersielle bruk, forutsatt at rettighetshaveren ikke har tatt forbehold om noe annet. Det skal betales vederlag for bruken, med mindre rettighetshaveren mener åndsverket skal kunne brukes gratis.

Merknaden uttrykker Stortingets syn på hvordan implisitte samtykker kan forstås etter gjeldende rett. Flertallet støtter ikke regjeringens forståelse av det samme spørsmålet. Men samtidig, president, er det verken regjering eller storting som har siste ordet, fordi det dreier seg om forståelse av avtaler. Tvister om avtaleforståelse avgjøres av domstolene.

Dette mener flertallet. Det mente vi også da vi avga innstillingen sentmandag kveld.

Noen timer etter at saken var ferdigbehandlet i komiteen kom en pressemelding fra regjeringspartiene. I denne står det: ”Opposisjonen åpner for at offentlig sektor i fremtiden ikke skal betale for verk som er lagt ut på internett. Opphavsmennene frarøves rett til betaling eller til overhode gi samtykke til slikt bruk.”

Dette er usant.
Det er ikke det loven sier.
Det er ikke det merknadene sier.
Det er ikke dette flertallet går inn for.

Kulturministeren går enda lengre. Ifølge Dagsavisen 2. juni mener hun det blir helt galt at kommunene ikke skal betale opphavsmenn og –kvinner for materialet de bruker. ”De betaler for elektrisitet og hus. Men de skal altså ikke betale for kulturen.”, sier hun.

I Kulturnytt på NRK P2, 31. mai går hun enda lengre, og sier ”…aktive innenfor kulturfeltet skal kunne leve av det de produserer og lager. Men her går flertallet inn for et lovverk som gjør at alle de som mister rettighetene sine kan bli brukt som fritt vilt”

Går inn for et lovverk?! Vi har ikke alternative lovforslag på disse punktene!
Kan bli brukt som fritt vilt? Hvor i all verden har hun dekning for dette?!
Kulturministeren viser at man ikke trenger debattkultur for å delta i en kulturdebatt.

Regjeringspartiene har trådt over anstendighetsgrensene for den politiske debatt. Og når Norges kulturminister bidrar til å spre slike usannheter, kan også andre bli utrygge.

I annonser i avisene i går kan man lese om bekymrede kunstnere.
Og la meg svare:

— Morten Krogvold skal fortsatt ha retten til å bestemme over egne bilder
— Ingen skoler skal kunne forsyne seg fritt av tekstene til Tove Nilsen
— Stortinget skal ikke frata Arne Nordheim retten til sine egne musikkverk
— Sangene til Anne Grete Preus skal ikke ligge gratis på alle kommunale hjemmesider

I annonsene kan man lese at flertallet ”rokker ved rettighetshavernes adgang til å bestemme over utnyttelsen av egne verk og til å få vederlag for egen innsats”

Det er ikke riktig.
Alle skal få vederlag etter dagens regler.
Rettighetshaveren skal også fortsatt ha kontrollen over sine verk.
Rettighetshaveren har full rett til selv å sette de begrensninger han selv ønsker, også når det gjelder slik ikke-kommersiell bruk i offentlig sektor.

Det blir spennende å høre om kulturministeren har tenkt å gjenta påstandene sine i media fra Stortingets talerstol etter at hun har hørt flertallet selv fortelle hva flertallet mener. Hvis vi har en kulturminister som insisterer på å fortolke loven til rettighetshavernes gunst, og i strid med det lovgiver selv mener, vil det være svært alvorlig. Rettighetshaverne er i hvertfall ikke tjent med en slik framferd, og en slik kulturminister.

Jeg har liten tro på at regjeringspartiene vil legge seg på en redeligere linje. Jeg tror vi vil møte den mest uanstendige valgkampen i Norge siden 1930. Regjeringspartienes usanne påstander om flertallets standpunkter er en del av denne valgkampen.

Derimot har jeg større tro på vederlagsorganisasjonene. Selvsagt kan de fortsette å insistere på en tolkning av loven som tilsier at rettighetshaverne ikke skal ha betalt, ikke skal ha råderett og at offentlig sektor gratis kan bruke åndsverk på nettet i strid med det stortingsflertallet selv sier,

Men de kan også legge til grunn det lovgiver sier i denne debatten, at vederlagene i offentlig sektor står fast, at man fortsatt har full frihet til å sette grenser for bruken av sine åndsverk, at det ikke åpnes for gratis bruk av åndsverk uten at rettighetshaveren selv har villet det slik.

Jeg vil anbefale det siste alternativet. Det er det vi mener. Det er det vi har ment hele tiden.

Loven skal sikre opphavsmennene deres rettmessige vederlag. Samtidig vet vi at dette er et område i stadig forandring. Arbeiderpartiet, Frp, SV og Senterpartiet vil derfor fremme følgende forslag:

”Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med den varslede gjennomgangen av åndsverksloven, foreta en evaluering av loven, med særlig henblikk på at rettighetshavernes interesser er godt ivaretatt.”

Arbeiderpartiet vil også gi støtte til forslaget fra SV om kartlegging av omfang av utskrifter av digitaliserte verk og at rettighetshaverne opprettholder sine vederlag uavhengig av teknologi.

Denne runden vil vise at komiteen faktisk står sammen om det viktige: nemlig at loven skal sikre rettighetshaverne råderett over sine egne åndsverk, og deres rettmessige vederlag for andres bruk av disse åndsverkene.

De uenighetene vi har er saklige meningsforskjeller himmelvidt fra den uenighet som er blitt framstilt gjennom media de siste dagene.

La meg derfor slutte der jeg begynte, med å sitere avslutningen på det aller første cirkulære fra Bestyrelsen for ”Det forenede norske Arbeiderparti: ”Uenigheder om dette eller hint, som i Grunden er Smaating, sammenlignet med vort store Maal: en lykkelig, sorgfri og derfor sandt menneskelig Tilværelse for Arbeidere, lad, siger vi, disse Smaating lægges til Side, lad et fælles Broderbaand omslynge os, lad os staa Haand i Haand og kæmpe for vor store Sag.”

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.