Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15642 artikkel)

Alle innlegg av Tilman Hartenstein

Om eterbølger, lydmaskiner og klangturbiner

De fleste lydkunstinstallasjoner peker tilbake på den klassiske lydkunsten. Så også under årets Ultima. Fenomenet lydkunst nærmer seg et omtrentlig 100-års-jubileum. Det å behandle lyd uavhengig av tradisjonelle musikalske eller språklige strukturer, var riktignok ikke noe nytt på begynnelsen av 1900-tallet. Men utviklingen av lydbevarings-, overførings- og bearbeidingsteknologi – først mekanisk, så elektrisk og siden elektronisk – ga lydkunsten det den trengte for å bli sett, og hørt. La oss derfor slå fast: “ars acustica” er en snart 100 år gammel, abstrakt kunstart som både trenger og speiler en teknologi; det forklarer også dens eksperimentelle karakter.

EMS 40 år – superteknik i örats tjänst

Historien om Elektronmusikstudion i Stockholm (EMS) handler ikke bare om et usedvanlig heldig sammentreff mellom offentlig kultursatsning, radikale kunstmiljøer og visjonære nøkkelpersoner. Den er også historien om en ny teknologi i spenningsfeltet mellom teknisk-akustisk lydeksperimentering og ideen om en helt ny type kunstmusikk. Disse to linjene har alltid utfylt hverandre; de gjør det også i dag. EMS’ historie er lydkunsthistorie par excellence, skriver Tilman Hartenstein i denne artikkelen. Søndag feires EMS’ 40-årsjubileum på Parkteatret.

Har du hørt om lydkunst?

Hver første søndag i måneden kl 22.00 – 24.00 kan du nå høre lydkunst på NRKs radiokanal Alltid Klassisk. Lydkunst er en snart 100 år gammel kunstform som både kan ha form av musikk, eksperimentell diktning og lydteknologi. Den har ofte vært knyttet til radioen. Både i Sverige og Finland og ikke minst Frankrike har radiohusene lange tradisjoner som lydkunstarenaer. – Norge og NRK har ingen skikkelig tradisjon innen lydkunst, skriver NRKs Tilman Hartenstein i denne artikkelen som Ballade har fått lov til å bringe videre, hvor han beskriver mange eksempler på hva lydkunst kan være.

Innovatøren Knut Wiggen

På 1960- og 70-tallet var Sveriges hovedstad et sentralt knutepunkt for ny og radikal kunst og musikk i Europa. I hovedsak skyldtes dette kunststiftelsen Fylkingen, Sveriges Radio og elektronmusikkstudioet EMS som på denne tiden var teknisk ledende internasjonalt. Sveriges fremskutte plass på denne tiden, også i Norden, har kulturpolitiske årsaker. Fylkingens og EMS’ unike stilling i dette var imidlertid én manns fortjeneste: Knut Wiggen, født i 1927 i Buvika ved Trondheim.Onsdag 8. oktober klokken 17.30 er det konsert og CD-slipp på Parkteateret Scene som del av årets Ultimafestival.