Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15630 artikkel)

Alle innlegg av Sindre Andersen

Knirk og utsnytninger

For andre år på rad hadde Musikkfest Oslo en egen støyscene, en innendørs maraton med smakebiter på det alternative lydkunstmiljøet med venner. Vår anmelder kom dit med barnlige forventninger, og satte størst pris på de mest konsekvente lydveggene.

Overflod i mangfold

FESTIVALRAPPORT: Numusic i Stavanger ble i år arrangert for niende gang. Stadig vekk plasserer festivalen seg i et sympatisk electronica-segment, med kanaler for det pumpende og det sære. – De skiltet også i år med flere av de samme navnene som tidligere – men når det i alt er nærmere 60 artister programmet, gjør vel ikke det så mye, skriver skribent Sindre Andersen i denne rapporten fra Stavanger, og gir honnør for årets program.

Taming Power: Om å vikle ut noe som er sammenrullet

Når det klinger i undergrunnen, kommer som regel ikke bare lydene derfra – men også de som lager dem. Askild Hauglands prosjekt Taming Power legger ingenting imellom seg selv og lyden, annet enn håndlagde anti-ekshibisjonistiske covere, utgitt på hans eget Early Morning Records og kjørt ut gjennom småstore distribusjonsidealister i Belgia, Arizona og New Zealand. I Oslo – en stor by hvor musikk og ansikt hører sammen som Natt & Dag – må du grave deg inn i støvet for å vite hvem han er, f.eks. hos utvalgte vinylbutikker.

Ultima 2004: Sonisk feltarbeid og varme, hverdagslige eksplosjoner

Sindre Andersen har foretatt et dypdykk i Ultimafestivalens tilbud for folk som liker musikken sin støyete og støvete. Ballade-skribenten leverer her en rapport om Freq_out-festen på Blå og EMS’ førtiårslag på Parkteatret – det sistnevnte et kompromissløst omfattende presentasjonsprogram med elementer som hverdagslige eksplosjoner, stemplende, spenningfylte tromler og klassisk noise.

Mens de ventet på Aphex…

Oslo Jazzfestival gikk med underskudd på noen av sine sikreste kort i år. Men festivalens mest ekstreme forsøk på å utvide jazz-rammene, ble i hvert fall belønnet med fulle hus. Her kan du lese Sindre Andersens subjektive rapport fra fredagens vandringer mellom Blå og Fabrikken, kjendis-DJer og “skulpturmusikere”, bergtagende musikk og “gulnede kremdotter av karaokisert SV-elektronika”. – The Wire-generasjonen trenger ikke garasje-frijazz for å skape fest, verken fra svensker eller 80-åringer. De trenger det samme som Øya- og Quartfestivalen – forskjellige typer god musikk, som fremføres nesten samtidig på to forskjellige scener, skriver Andersen.

Riddu Riddu: – Rare klanger og halve ører

I denne andre rapporten fra Riddu Riddu-festivalen i Manndalen skildrer skribent Sindre Andersen opp- og nedturer fra konsert til konsert på Riddu-sletta. Andersen nevner opptredener med Tyva Kyzy fra Tuva, Niko Valkeapäa og Mari Boine som noen av høydepunktene, men føler allikevel at Riddu Riddu ikke utnytter sitt potensial så godt som de kunne ha gjort: – Denne festivalen bør ved neste korsvei bør legge mer sats på musikalsk kvalitet – og dermed integritet – og på tilgjengelig, inkluderende informasjon, skriver Andersen.

Poetisk åndenød på Riddu Riddu

Skribent Sindre Andersen har vært på Riddu Riddu-festivalen i Nordtroms, der han opplevde den samiske urbebolkningens musikk på nært hold under den seks dager lange festivalen. I denne første av to omfattende festivalrapporter forteller Andersen om sitt møte med “joike-Johan og jazzbanden hans”, strupesang, homofilidebatt, DJer som ikke DJer og andre verdensmusikalske godbiter. – Hvis vi går med på å kalle Riddu´en for “folkefest”, kan vi godt stoppe der, og bite i oss at den øvrige musikalske profilplattformen virket like ustø som hva som helst annet, skriver Andersen.

Smallltown-jubileum: The Man-Machine

Smalltown feiret seg selv med enda en Festival i festivalglade Oslo. Enda en grunn til å slå jazz og electronica sammen, messing og maskiner, enda en anledning til å se Horntvedt, Gustafsson og Marhaug svinge seg i lysets støv på Blå. Og torsdagens The Thing og Jazzkammer/Sir Dupermann viste seg å bli en kvelende interessant affære for vår frilansskribent Sindre Andersen.

Sindre Andersen: Småplukk fra Ultima

Ballade sendte freelance-skribent Sindre Andersen ut på Ultima-ekspedisjon på Grünerløkka i Oslo, der han bl.a. fikk med seg No Spaghetti Edition på Blå, samt NoTAMS tiårsjubileum og Pärlor För Svin på Parkteatret. Her lærte han bl.a. at det hender at konserter begynner på slaget, at primale overraskelser også kan formidles gjennom høyttalerverker, og at god musikk ikke nødvendigvis blir bedre selv om den formidles gjennom innstudert humor.

Ung Nordisk Musikk: Aktivt atonalt

Festivalen Ung Nordisk Musikk ble nettopp avviklet for sin 58. (!) gang, og etter en nordisk nasjonssirkulering var turen for å arrangere atter nådd Oslo. UNMs profil – i motsetning til andre festivalsupper som er å få – er tradisjonelt avgrenset, med verktitler og “sitt-ned-og-lytt” – og ikke én medvirkende sjel over tredve. Ballades Sindre Andersen bringer her noen rapporterende refleksjoner.

Elektronika på jazzfestival

En jazzfestival i jazzbyen Oslo? Ikke spør, det finnes dem som trenger dét også. Oslo Jazzfestival er en god påminnelse om miljøers og genres sameksistens som høye variabler i en lunken sensommer. Spriket fra Totti Bergh med Laila Dalseth og ut i det frie berettiger et tett interbransjistisk samarbeid, og samkjøring mellom planeter som Herr Nilsen, Oslo Konserthus, John Dee og Blå, melder vår utsendte reporter for anledningen, Sindre Andersen.

Safe As Milk: Et sideblikk i bakspeilet

Freelance-journalist Sindre Andersen var til stede på årets Safe As Milk-festival i Haugesund. Den vesle, uavhengige festivalen for eksperimentell elektronika og rock-i-grenselandet ble arrangert for femte gang, og bød på opptredener med artister som Sir Duperman, Algog, Noxagt og Fe-Mail, pluss mye annet snadder. – Etter fem år har vi nå begynt å få etablert Safe As Milk-navnet litt utenfor byen, både nasjonalt og internasjonalt, forteller Andreas Meland i Safe As Milk.