Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15656 artikkel)

Alle innlegg av Marit Karlsen

Plateåret 2007: Krokodilletårer

DEBATT: – Også i bokbransjen går diskusjonen varmt. Der snakker de om krokodilletårer fra norsk media fordi avisene har fått kritikk for sin lanseringsjournalistikk. Journalistene og redaktørene på sin side mener det er forlagene som styrer avisene. Tydelige paralleller til musikkbransjen, med andre ord. Så noe må det jo være? Dette skriver Marit Karlsen i denne kommentaren til Håkon Moslets innlegg om selvgodhet i platebransjen.

Plateåret 2007: Mangelen på norsk musikk – i media

KOMMENTAR: – Musikkjournalister mener det norske plateåret 2007 var nede i en bølgedal og sier at plateselskapene må ta skylda for at det mangler debutanter. Men det er mye som skjer mellom debutanten og gamlisen. Media derimot, synes å være konstant forutsigbare. Dette skriver Marit Karlsen i Trust Me Records i denne kommentaren om mangelen på norsk musikk i media.

D for Dora

Den kolossale bunkeren i Trondheim hadde i sin tid plass til 16 ubåter. Tyskerne tenkte som kjent ikke smått. Det gjør heller ikke by:Larm på sitt 10-års jubileum. 6000 kvm skal forvandles til syv scenerom på Dora. Ballade bringer her videre historien om bunkeren som har blitt forvandlet til en konsertarena. – by:Larm i Østbyen vil derfor være markant annerledes enn det vi er vant til, og har som mål å gi publikum en helt unik opplevelse. by:Larm ønsker også å være med på å gi noe permanent tilbake til byen, skriver by:Larms Marit Karlsen i denne artikkelen.

Musikkbransjen anno 1905: Uopslidelige «Clicheer» og grammofoninnspillinger på turné

Den hotteste popstjerna i Oslo var en barbermester på Grønland. Den kuleste musikkampanjen ble utført av en kvinne, og for øvrig konkurrerte grammofonprodusentene som de skulle ha vært iPod og Windows. Slik oppsummerer Marit Karlsen norsk platebransjes virkelige barndom, godt hjulpet av bransjeveteran Yngvar Holm, som selv har skrevet bok om denne ur-tiden i norsk musikkindustri.

Kulturnatt i Oslo på fredag

Fredag 3. juni kan du i Oslo ta natta tilbake med god samvittighet. Kulturnatt Oslo arrangeres nemlig for første gang. Prosjektleder Kristin Danielsen i Arts Management har full kontroll, i følge et intervju Marit Karlsen gjorde med henne for festivalavisen til Musikkfest Oslo. – Ideen med Kulturnatt er å åpne byen opp for publikum og vise det de hemmelighetene som finnes i vår egen by, sier Danielsen.

Goth i Norge: – Det er ikke dødt, alt som ligger livløst

Det er ikke bare black metal som har undersjangere. Goth metal har også en rekke avarter, noe som ble understreket da den velansette norske gothscenen nylig fikk sin egen kveld på by:Larm. For unnvidde kan det nok være vrient å skille en sortkledd fra en langhåret, så Ballade har bedt Hein Hansen fra Theatre of Tragedy og Club Grotesque om å rydde litt opp i begrepene. Denne helgen feirer for øvrig landets lengstlevende klubbkonsept, Gotham Nights i Oslo, ti års jubileum med fire band på scenen på John Dee.

by.Larm 2005: Sjekkpunkt Stavanger

I Stavanger finner du et av Norges alt for mange indieselskaper innen pop og rock. Men CCAP skiller seg ut i mengden. Det har nemlig solgt 100.000 cd-plater med én artist. I Norge. Det er by:Larm-avisa som har intervjuet CCAP-gründer Tom Brekke – et intervju du i anledning helgens store bransjefest nå også kan lese her på Ballade.

Norsk rocks historie: Marit Karlsen om baller, pupper og redaksjonelt mangfold

– Det at 400 000 liker norsk rocks historie på TV er gledelige tall, og enda bedre er det at disse får se mange skatter fra arkivet. Men seertallene er ikke av betydning for diskusjonen om faktafeil, prioriteringer og fravær av kvinner både foran og bak kamera, skriver tidligere NRK-medarbeider Marit Karlsen i denne kommentaren. Hun mener at det er skuffende at NRK ikke i større grad har tenkt mangfold for en dokumentarredaksjon.

Og nå: Over til Washington

På torsdag starter by:Larm – det største musikkbransje-treffet her til lands. Parallelt med avviklingen av seminardelen, blir det også en lang rekke konserter med artister både på dag- og kveldstid. En av de aktuelle gruppene er Washington, som tidligere gikk under navnet Gorgeous. De spilte også på by:Larm i 2001, som da ble arrangert i hjembyen deres.

Fiskepudding sjokalada

Marit Karlsen, sjef i TrustMeRecords og tidligere Petre-medarbeider, langer i dette innlegget hardt ut mot det hun mener er selvmotsigende argumentasjon fra NRK Petre i forhold til norskandelen i radio. Blant annet tar hun tak i argumentet fra et tidligere innlegg av Petre-sjefene Moslet og Lillelien, som hevdet at det var en betraktelig større del av norsk musikk på radio enn andelen av norske solgte fonogrammer. – Kan det være fordi den playlista musikken er for ensidig eller gjentagende? Har gjennomslagskraften til NRK blitt dårligere? Eller kommer det av at det er andre tider? En i hjelspilt singel finner man gjerne lettere på nettet enn over disk, eller? Men skulle det ikke uansett være lettere å spille en norsk låt på radio, enn å få noen til å kjøpe den, spør Karlsen.

Side brok betyr saggebukse

De debuterte i 1999 som oppvarmingsband for en polsk stripperske og ble buet ned av scenen – på et forsamlingshus i Ørsta et sted. I desember inntok de som første hip hop-band på nynorsk VG-lista med låta “1, 2, 3, fyre”. Til våren kommer endelig debutalbumet ut på PinaDgreitt Records, skriver Marit Karlsen i dette intervjuet med rapperne i Side Brok. Denne artikkelen er opprinnelig skrevet for by:Larm-avisen 2004, og brakt videre med velvillig tillatelse.

Yngstemann på by:Larm

Noen popstjerner har med seg livvakt. Matias Tèllez har med seg verge – fordi han bare er fjorten. Den unge, norske chileneren spiller psykedelisk rock med Syd Barrett som inspirasjonskilde, og har alt begynt å vekke betydelig oppsikt. Så får han da også bli den første by:Larm-artisten som Ballade setter et større fokus på, ført i pennen for oss av Marit Karlsen. – Jeg vet ingenting om musikkbransjen, sier den unge musikeren. – Jo, forresten: Jeg er fortalt at det er mange som er slemme mot hverandre.

Øyafestivalen: – Et utstillingsvindu for grensesprengende norsk musikk?

Marit Karlsen svarer her Ola Prestgard i Øyafestivalen, som mente at Øyafestivalen på ingen måte driver u-hjelp overfor internasjonale media. Hun påpeker bl.a. det selvmotsigende i at festivalen markedsfører seg selv som selve arnestedet for grensesprengende norsk musikk, så lenge programmet er trygt forankret i kjente og kjære genre. – Det blir komisk, fordi det ikke henger sammen med hvordan virkeligheten er bak kulissene, skriver hun. – For meg ligner Norgeshypen på en felles masturbasjon som har gispet nært et klimaks de to siste årene. Du kan jo selv tenke deg hvordan det vil se ut når orgasmen virkelig kommer.

Marit Karlsen om internasjonal oppmerksomhet: – Ustyrlig komisk

– Den store internasjonale interessen for Øyafestivalen viser at vi er et utstillingsvindu mot utlandet for norsk musikk, uttalte presseansvarlig for Øyafestivalen, Christian B. Østlie, til Aftenposten rett før festivalen startet opp. Han kunne også love at festivalen ville satse enda sterkere på å få bransjefolk fra utlandet til Norge til neste år. Begeistrede norske medier fulgte opp med å gjøre en rekke intervjuer med de tilreisende gjestene. Nå heller Marit Karlsen i Trust Me Records malurt i begeret, og mener at “den store internasjonale interessen” nok hadde langt mer prosaiske årsaker. – Sannheten er at de tilreisende “journalistene” befant seg på en festival som de off the record beskrev som fullstendig fjernt fra deres felt innen musikken, skriver hun blant annet.

– …og nå tar vi hele flaggstanga også, dere!

– “Royksopp-debatten” sitter nå med hele rævva i bransjen. Eller var det med hele bransjen opp i rævva? Det må sies i klar tekst at jeg – med mottoet “Norge suger, EU ruler” – synes Royksopp-Svein sin uttalelse “går med et norsk flagg i rævva” er frisk. Det bør bli årets uttalelse for skisportnasjonen Norge, skriver daglig leder for Trust Me Records, Marit Karlsen, i denne avsluttende kommentaren i Röyksopp-saken, som hun mener har snudd seg fra saklig debatt til å bli en serie usmakelige personangrep.

Den nye Röyk-loven, kred-preik og dissing

Röyksopp har et lite poeng når de i det nye nummeret av Mute sier at noen norske musikkjournalister bruker for eksempel NME som målestokk for suksess. Bandet må samtidig passe seg for å virke hoverende overfor en presse som har gjort mye for dem, skriver daglig leder i Trust Me Records i dette innlegget til Ballade, hvor hun også angriper lettvint bruk av uttrykket “kred” her til lands.