GramArt reagerer kraftig på at “Norsk Folkemusikk og Danselag bidrar til å sette et urettmessig og skadelig søkelys på en ung artist i en viktig fase av hennes karriereoppbygging.” De kaller NFDs fremgangsmåte “kynisk”, og oppfordrer organisasjonen til å be Helene Bøksle om unnskyldning.
I dette innlegget går GramArt-ledelsen kulturminister Giske rett imot: De mener å ha solid jusidisk bagrunn på at den nye fondsavgiften ikke er forenlig med det samme Gramo-vederlaget som artistene mottar i dag: – Som styremedlemmer i Gramo kan vi ikke godta at artistene/musikerne skal tape sine egne penger, som de ellers ville ha fått uten ny fondsavgift. Må vi velge mellom pose og sekk, vil vi alltid velge det som lar artistene beholde sine egne penger, skriver styreleder Marianne Antonsen og nestleder Øystein Rudjord. GramArt-lederne bruker også anledningen til å rose MFO-styrelederen, etter det de har sett som uklare grenseoppganger mellom GramArt og MFO: – Bjerkestrand har også stemt for at han ikke ser noen teknisk løsning på problemet. Derfor skal vi SAMMEN i Gramo kjempe for at en ny fondsavgift ikke blir innført.
– Norske artister/musikere og plateselskaper står i fare for å tape ca. 30 millioner kroner hvert år, melder Grammofonartistenes Forening, GramArt. En varslet innføring av fondsavgift på offentlig fremføring av lydopptak, skal være årsaken til et slik tap. GramArt reagerer på at “norske artister og musikere som de eneste i verden indirekte skal dobbeltbeskattes”. I denne sammenheng gir GramArt en bredside til LO-organisasjonen MFO og dennes styreleder Arnfinn Bjerkestrand: – Via sin passive holdning til Gramo, prøver MFO å øke det statlige fondets midler på musikernes/artistenes bekostning! Samtidig er Bjerkestrand/MFO freidige nok til å be om utvidede fullmakter fra artistene og musikerne til å forvalte deres penger i Gramo. Vi håper svært få følger den oppfordringen, skriver styreleder i GramArt, Marianne Antonsen og nestleder i GramArt, Øystein Rudjord, i dette innlegget til Ballade.
Marianne Antonsen har i dag skrevet et brev til Haldenordfører Per Kristian Dahl, som Ballade her bringer videre. Her går hun gjennom hvordan hun selv har opplevd prosessen i forkant av ABM-utviklings utredning. – Jeg setter min ære i å ikke misbruke mine tillitsverv i GRAMO og GramArt, og jeg sjokkeres av det jeg oppfatter som et rent krav om kameraderi fra både ordføreren og Tom Skjeklesæthers side, skriver Antonsen blant annet. Hun sier også at Grünerløkka-alternativet “mangler politisk støtte og forankring”, og advarer mot å “gjemme bort” et fremtidig platearkiv hos Nasjonalbiblioteket på Solli plass. Antonsen hevder dessuten at Halden-reopresentant Skjeklesæther framsatte direkte trusler om hva som ville skje med hennee, “både fysisk og psykisk”, om hun ikke holdt munn framover. “This is fucking personal”, skal Skjeklesæther i følge Antonsen ha skreket.
Skal en norsk utøver være vernet uansett hvor innspillingen har funnet sted og uansett hvem som utgir den? JA! sier Gramo, og praktiserer deretter. NEI! sier Fond for utøvende kunstnere ( FFUK ) og kjemper imot, skriver styreleder i GramArt, Marianne Antonsen i dette innlegget. – FFUK gir utøverne priser og stipender med den ene hånden og fratar oss rettighetene våre med den andre, mener Antonsen.
– Vi slutter oss til at utreder har gitt et svært analytisk og saklig bidrag til debatten rundt norsk ensemble og musikkpolitikk. I stedet for å sette ulike sjangere opp mot hverandre klarer Jørgen Langdalen å vise hvordan det høyst heterogene feltet sliter med de samme problemene, skriver GramArt i dette svært omfattende høringssvaret til utredningen “Musikkliv og Musikkpolitikk”.
Styreleder Marianne Antonsen i GramArt er i likhet med Tore Hansen i Norsk Artistforbund ikke spesielt imponert over NRK-journalist Erik Jacobsens omgang med fakta. – Jacobsen har kanskje sentralt plasserte kilder, skriver hun i dette innlegget. – Men de er sannelig ikke særlig pålitelige. Les mer om bakgrunnen for ekskluderingen av Knut Værnes fra GramArt.
