Den ”svarte” kroppens rause raseri
Jeg har vært sammen med Tabanka på Dansens Hus under Oslo World. Det var nesten så jeg hørte Dovre falle. Og det var jammen på tide.
Jeg har vært sammen med Tabanka på Dansens Hus under Oslo World. Det var nesten så jeg hørte Dovre falle. Og det var jammen på tide.
Vi trenger kunstnere som holder oss fast nok til å utvide oppmerksomheten. Det krever sitt av publikum. Og det krever troskap fra kunstnernes side.
Musikkterapi har helseeffekt til å regne med. Den forståelsen begynner å etablere seg – også der hvor avgjørelsene tas. Men midt i suksessfortellingen, risikerer barn og unge med psykiske utviklingshemminger å bli glemt.
Visst kan hun komponere og spille til dans, men etter arbeidet med Jo Strømgrens kort-ballett Sult, kan jeg nesten ikke vente på en helaften, skriver Margrete Kvalbein.
Det er noe fascinerende med kunsten å fange inn sterke dyr i bevegelse ved hjelp av et tau. Er det minst like vanskelig å fange komplekse urfolksspørsmål ved hjelp av scenekunst?
Dansekonserten er kommet for å bli, og den tradisjonelle scenedansen virker alvorlig utfordra av folkedans i scenisk bearbeiding. Det tenker Ballades anmelder etter å ha opplevd Riksscenens ”månedens artist” for vintersesongen.
Operaens Sinfonietta spiller tango, plassert på en enkel scene under klippfiskformede ark fargelagt av barn. Jeg lurer: Hva er det med Kristiansund?
Gjør det noe med kunsten og kunstnerne å bo langt nord? I en tid med kulturpolitisk desentralisering, tar Ballade en prat med to kunstnere som har et avslappa forhold til grenser.
Riksscenen feirer samisk jubileum med mangfoldig joikbasert musikk, kofter og spenstig språkrikdom. Men den virkelige festen ligger kanskje et stykke fram i tid – når nye bølger av samisk nyskapning bryter løs.
Hvordan karakteriserer man en vellykka sølvbryllupsfeiring? Vi er vel inne på noe om paret til tross for frekke sleivspark utstråler stor glede av å være på samme lag – og har overskudd til å dele leken sin med andre.
Det bygges bruer fra folkekultur til annen kultur så svetten spruter om dagen. Årets kritikerprisvinner i dans går inn i elektronika-land, og kommer fra det med kunsten i behold.
Kinderegg-klisjéen strekker ikke til. Her er det flere enn tre ønsker oppfylt på én gang. Marinemusikken tar ungdomsskoleelever med ut i verdensrommet.
BarnaZmoldejazz byr på velprøvde varer og stor barnetrivsel, men minst ett av tre konsertprogram for barn burde kunne by på en reell jazzopplevelse.
Moldejazz er så tettpakka med høydepunkt at en nokså stor begivenhet har havna der hvor forhåndsinformasjonen er nedprioritert og musikken desto bedre. Marilyn Mazur gjestet Moldejazz igjen – nå med et oppsiktsvekkende ensemble.
Om dette er kjerne eller periferi i en festival som Festpillene, er kanskje ikke avgjørende. Det vesentlige er at det skjer, skriver Margrete Kvalbein om asamisimasa og Music with the real.
Fortelling og flørt, lyd og latter, musikk og moral. Hva mer skal vi forlange, egentlig?
Hallingdanser og joiker satte hverandre stevne på Dansens Hus’ hovedscene. ”Leahkit” dyrker et maskulint rituelt uttrykk og overbeviser i en risikoform, skriver Margrete Kvalbein.
– Musikk og liturgi er to alen av samme stykke. Begge setter deg inn i en tidsopplevelse som åpner for flere tider på én gang, sier musikkforleggernes æresprisvinner, Trond Kverno.