Arkiv

søk

Alle innlegg av Magnus Andersson

Problematisk feiring

Kringkastingsorkesterets markering av Komponistforeningens jubileum tar ikke foreningen på alvor. Det er leit at NRK ikke bruker anledningen til å lage et solid stykke formidlingsarbeid om Norsk komponistforenings viktige arbeid, skriver Magnus Andersson.

Irritasjon

INNLEGG: I sin blogg irriterer Morgenbladets musikkritiker Magnus Andersson seg over Kristian Meisingsets kronikk i Aftenposten. Han mener det er merkelig at Meisingset kan forkaste en hel kunstform som han åpenlyst ikke har særlig kjennskap til, og spør om vi ville tatt Meisingset alvorlig hvis det var samtidspoesien han kritiserte på et like tynt grunnlag. Ballade trykker her en lett bearbeidet versjon av Anderssons opprinnelige bloggpost på hanslick.com.

Andersson svarer Haugland og Bernhardt: – Hvem er konservativ?

Etter Magnus Anderssons kritikk av Lars Petter Hagens ”Tveitt-fragmenter” valgte Emil Bernhardt å kritisere Andersson for de ”gamle og ufruktbare forestillinger”, som lå til grunn for hans kritikk. Glenn Erik Haugland tok til motmæle og hevdet at det heller var Hagens prosjekt som var konservativt, og at Andersson heller var ”uoppmerksom”. I dette tilsvaret prøver Andersson å nyansere hva han mente med sin kritikk, og fremfor alt klarlegge de estetisk/filosofiske premissene som lå bak hans uttalelser.

Ultimas yngste komponister

Sist fredag var Parkteatret usedvanlig fullt, da Ny Musikks Komponistgruppe skulle presentere sine medlemmers skapninger. Medlemmene er unge og i etableringsfasen, noe konserten var preget av, på godt og vondt. Konsertens høydepunkt var Evan Gardners ”No Thanks”. Ellers spente programmet fra japansk/norsk/amerikansk haiku og underholdningsmusikk til en ”Duett for klarinett og ballett” av Bjørn Thomas Brustad Melhus. Konserten ble innledet med Petter S. Kragstads ”The Hits”. I verket spilte den akustiske trioen, bestående av klarinett, sang og cello, opp mot ett elektroakustisk lydspor. Verket baserte seg visstnok på utvalg fra låter fra ”Sound of Music”, men det hele var så pass filtrert at det bar mer preg av Kragstads ståsted enn 60-tallet, skriver Ultima-anmelder Magnus Andersson.