Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15630 artikkel)

Alle innlegg av Lars Nedland

Med nagler i bibelbeltet

Selv om Kristiansand lenge har vært kjent som selve spenna i det norske bibelbeltet, skjer det ting på det blide sørland som ikke har med bønnemøter, kirkekonserter og gospel i skjærgården å gjøre også. I løpet av de siste årene har nemlig “verstingene” i sørlandets hovedstad gjort sitt for at naglebeltet skal bli det gjeldende sørlandssymbolet, og det har gitt blodig gode resultater – med kommunal drahjelp.

Hva er det med sørlendingene?

Kristiansand er en merkelig kulturby. I løpet av årets første to måneder har den mistet sitt største konsertsted, mobilisert til opprettelsen av et nytt, og etablert Norges første rockeprofessorat. Samtidig har byens Quartfestival og arrangørgruppen Christianssands Idealistiske Arrangører tatt til orde for at Kristiansand skal bli Norges rockeby nr. 1: “Kristiansand Rock City”! Det skal etter sigende skje ved hjelp av dem selv, Høgskolen i Agder og kulturfondet Cultiva. Hva er det egentlig som skjer?

Rovdrift på undergrunnen?

Det norske metalbandet Susperia trodde lykken var gjort da de fisket i land en platekontrakt med det store, tyske selskapet Nuclear Blast. Det var den ikke, og nå, etter to plater på metallgiganten, sliter de seg ut av kontrakten fordi de føler seg grovt nedprioritert. Susperia er ikke alene. Hvert år forteller nye band om hvordan de blir lagt på is av selskaper som ikke vil satse, men som likevel nekter å løse dem fra kontraktene. Spørsmålet blir dermed: Driver platebransjen rovdrift på undergrunnen?

Har svartmetallen solgt seg?

Den norske svartmetallen har gått gjennom en rivende utvikling de siste årene. Fra å være mytebefengt undergrunnsfenomen på nittitallet, har både musikken og kulturen i dag blitt godtatt og innlemmet i “finere” kretser som underholdningsavdelingen i NRK, listerådet i P3 og featureavdelingen i Dagbladet. Men med suksess følger kritikk, og enkelte mener at sjangeren har havnet på steder der den ikke hører hjemme. Spørsmålet blir dermed: Har svartmetallen tråkket på egne prinsipper og solgt seg?

Sakrale klanger og flagrende gevanter – Gothmetall i Norge

Det er viden kjent at svartmetall er Norges kanskje største musikalske eksportartikkel, men dens mindre kjente halvbror, gothmetallen, følger hakk i hæl. Theatre of Tragedy, Sirenia, Tristania og Trail of Tears er bare noen av de norske gothmetalbandene som selger plater så det griner i utlandet. Ballade har dykket ned i miljøet for å se hva som rører seg der, og for å finne ut om det er sant at “goths have more fun”.

Bergensk mørkemetall til NAP

Det norske plateselskapet Nocturnal Art Production har fått frem mange spennende band siden starten i 1994. Både Emperor og Arcturus har i sin tid gitt ut plater på Buskerudselskapet, og nå har turen kommet til bergenske Aeternus.

Nocturnal Art Productions: Norsk ekstrem-metall

Trodde du at norsk metall alltid blir gitt ut på utenlandske selskaper? Da får du tro om igjen. Nocturnal Art Productions holder til i Buskerud, og har gitt ut plater med artister som Emperor, Arcturus, Red Harvest og Limbonic Art. – Norge er helt klart et foregangsland når det gjelder å skyve grensen for hva metall som sjanger kan være, sier NAP-sjef Samoth.

Madder Mortem – den rare fetteren fra landet

Man skal ikke grave dypt i den norske metallen før man finner gull. Som for eksempel Madder Mortem. Med vokalist og bandmatriark Agnete Kirkevaag i spissen, gir bandet i disse dager ut sin tredje plate, “Deadlands”, på det tysk-amerikanske selskapet Century Media. Ballade tok seg en prat med Agnete for å få en kvinnes syn på en mannsdominert heavyverden, og et vaskeekte bondebands syn på byfolk.

EMI halverer artiststallen

Plateselskapet EMI, som tidligere i år ble slått sammen med Virgin og Norske Gram, sparker ut nær halvparten av sin norske artiststall. Direktør Per-Eirik Johansen kvitter seg dermed med kjente og veletablerte navn som Jahn Teigen, D’Sound og Steinar Albrigtsen, men også smalere utøvere som Odd og Kaada. I følge VG ble de berørte artistene informert om prosessen gjennom et oppslag i Dagens Næringsliv.

Et sant Khaoz!

Ann Karin Frestad fant ut at det norske metalmiljøet trengte “a woman’s touch”, og dermed var promo-, booking- og managementselskapet Khaoz-Productions en realitet. I dag representerer de fire jentene i firmaet artiser som Red Harvest, Nocturnal Breed, 1349, Gothminister, Cadaver Inc., Black Comedy, Mezzerschmitt og Icon Of Coil, og er også tungt inne i Infernofestivalen.

Sortkledd inn i det gode selskap

Etter ti år som svartmetallrebeller, har Satyricon tatt steget opp i storselskapenes verden – uten å bli mindre rebelske av den grunn. Jubileum og EMI-kontrakt markerer de med utgivelse av plata “Ten horns – ten diadems” på sitt eget selskap Moonfog. Og dette er ingen vanlig samleplate, skal vi tro Satyriconvokalist Sigurd Wongraven, som ellers fyrer av følgende salve om label-kollega Morten Abel: – Morten Abel er sikkert en flink popartist, men han har ikke akkurat vært sentral i utviklingen av popmusikken. Norske svartmetall-band har derimot hatt alt å si for utviklingen av sin sjanger.