Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15632 artikkel)

Alle innlegg av Jon Øivind Ness

Gjør konteksten en hver kunstnerisk ytring gyldig?

INNLEGG: Å legitimere et verk utelukkende på bakgrunn av sammenhengen det blir presentert i er uinteressant, mener komponist Jon Øivind Ness, med utgangspunkt i årets Ultimafestival. – Å kalle en punkete holdning for “nyamatørisme” blir for meg nettopp et symptom på kunstverdenens bortforklarende retorikk, kanskje til og med et syndrom, skriver Ness.

Stunts som avledningsmanøver

INNLEGG: Jeg er overbevist om at man er nødt til å gå tilbake til kjernen i det Ultima dreide seg om, musikken. Hvis ingen kommer og hører på, lager ikke festivalen lyd til slutt , skriver komponist Jon Øivind Ness om årets Ultima-festival.

– Er det ikke mangfold som er morsomt, da?

Komponist Jon Øyvind Ness imøtekommer kritikken til Martyn Reed, og skriver her at det ikke var hans intensjon å angripe Numusic. I dette innlegget greier han ut om forholdet mellom Numusic og Ultima, med utgangspunkt i programprofilen og markedsføringen av de to festivalene. Det er lettere å markedsføre en kunstnertype som Stockhausen enn Luka Francesconi, skriver Ness: – Stockhausens ekstravaganse, helikopter-stunt og WTC-uttalelser har i tillegg vært med å skape et bilde av ham som halvgal visjonær, med mental parabol som innfanger tonefrekvenser fra Sirius.

– Drøvtygd kritikk

Kulturredaktør Øyvind Holen i Ny Tid uttalte før helgen at Ultimafestivalen roter bort musikken med en innadvendt og snobbete presentasjon som skremmer vekk publikum og ødelegger for utøverne. Festivalen suller rundt i sin egen finkulturelle grøt, mente Holen. I dette innlegget tar komponist Jon Øivind Ness til motmæle. – Dette feltet har du ikke peiling på, skriver Ness til Holen. Ness henvender seg også til norske medier, og skriver blant annet: – Ultima beskyldes for å ha dårlig medietekke. Norske medier elsker å skrive spaltekilometer om Cumshots’ samleiestunt og tilsvarende, og skulle noen komme på å presentere noe som er virkelig interessant musikkfaglig, når man ikke fram.

Jon Øivind Ness: – Det er mye opplagret sinne der ute

Markavandrer Jon Øivind Ness svarer her NRKs musikk-prosjektsjef Alf Magnus Reistad, som betegnet Ness som “en som tyr til blylodd hver gang det ikke kommer en ru tunge oppetter ryggtavlen”. Ness skriver her at blyloddene “må tolkes i Tex Avery-tradisjonen”, og benytter samtidig sjansen til å påpeke at store deler av P2s radiotilbud betyr mye for ham: – Jeg tar meg jo faktisk bryet å gå tilbake og slå på radioen etter at jeg aktivt har ignorert Wasabi og Midt i Musikken, skriver komponisten. Han er likevel stadig like lei av det han kaller “artige journalistiske vendinger”, samt den evinnelige insisteringen på samtidsmusikkens utilgjengelighet.

Jon Øivind Ness: – Den store resignasjonen

– Som man roper i skogen, får man kongler i munnen, lyder et velkjent ordtak av Knutsen & Ludvigsen. Komponist Jon Øivind Ness hadde egentlig tenkt å ha det fint på Katnosa, og etter beste evne forsøke å ignorere at Norges største “kulturavis” lokker med overskrifter som “Fant skilpadde igjen etter 10 måneder” og “Sjimpansen Charlie skal slutte å røyke”. Men skrikene fra “Wasabi” og “Midt I Musikken” rykket Ness tilbake til den norske medievirkeligheten, der japanske krigsrop og krav om journalistisk underholdningsverdi med stadig større styrke gjaller over vannene. Omringet av hyperkapitalismens hogstmenn på alle kanter, fant Ness ut at det nok var like greit å skrive et siste, grettent leserinnlegg-epos. Riktignok en smule selv-sensurert, da artikkelforfatteren hverken higer etter å bli tvangsinnlagt eller politianmeldt.

Jon Øivind Ness: Provosert av Spellemannkomiteen

– Vi tenkte dette ville løfte elektronika inn i et større miljø, og at samtidsmusikken ville bli oppfattet som mer kontemporær, sa i Spellemannkomité-formann Knut Værnes om tankegangen bak sammenslåingen av kategoriene samtidsmusikk og elektronika. Denne bastard-prisen har tidligere fått kritikk av blant andre komponist Synne Skouen og akkordeonist Frode Haltli, nå lar også komponist Jon Øivind Ness seg provosere av Værnes’ uttalelser. – Det er skuffende at Værnes legger til seg retirikken til en bransje hvor friksjonsløst Skappel-pjatt fullstendig har tatt over for musikken, srriver Ness i dette innlegget.

Om "vrangsebilder", selvdigging og sykkelturer

Halfdan Bleken undrer seg over at jeg mener han har en agenda. Han har da vitterlig flere ganger uttalt i Musikkantikk at autentiske
fremføringer av tidligmusikk er nyere og mer samtidig enn dagens kunstmusikk. Denne diskrediteringen av samtidsmusikk i et program som handler om en helt annen musikk har forundret og forergret meg, og må etter mine begreper sies å være uttrykk for å ha en underliggende agenda, skriver en oppgitt Jon Øivind Ness.

Debatt om Midt i Musikken: – Dagens økende offentlige vakuum kan fort bli musikkpolitisk skadelig

Jon Øivind Ness er stadig av den oppfatning at Midt i Musikken foretar merkelige prioriteringer, som når man bruker betydelig sendetid på artister som Lene Marlin, Idol-David og 50 Cent – med andre ord musikere og uttrykk som er svært godt dekket opp i andre deler av media, inkludert NRKs egne programmer. – Midt i Musikken er potensielt vår eneste kanal ut blant etermediene, skriver Ness blant annet. – Og MiM-redaksjonen må i sin heroiske autonomi gjerne ignorere det de mener er “føringer” fra musikklivet, men de må da også vite at store deler av musikklivet ignorerer MiM fordi programmet slik det framstår i dag ikke gir noe godt bilde av hva som rører seg.

Jon Øivind Ness: – Midt I Musikken formidler forstokkede holdninger

Komponist Jon Øivind Ness har sett seg kraftig lei på NRK P2-programmet Midt I Musikken og deres syn på samtidsmusikken som sær og ikke-kommuniserende, slik det formidles gjennom medarbeidere som Halfdan Bleken og Per Olav Reinton. – Samtidsmusikken har riktignok kommunikasjonsproblemer, og et av de viktigste er at det er omtrent umulig å slippe til gjennom mediastøyen, skriver Ness i dette innlegget. – Men det er tross alt nesten bedre å bare bli ignorert slik man blir i størsteparten av pressen, enn å bli utsatt for Midt I Musikkens taktikk, der man først ignorerer samtidsmusikk-miljøene, for deretter å kritisere dem for ikke å ville kommunisere.

Jon Øivind Ness: Om homoseksualitet og musikk

Ballade har her gleden av å bringe videre en artikkel fra “Lydskrift 2002”, som er Komponistforeningens årbok. Artikkelforfatter Jon Øivind Ness ble forespurt om å delta på en konsert med musikk av homoseksuelle komponister, noe han takket nei til. Han gjør her rede for problemer knyttet til homobevegelsens oppfatninger rundt seksualitet og identitet, og forsøker å finne ut om det virkelig finnes en homoseksuell musikk.

– Over alle støvleskaft

Debatten rundt avlysningen av konserten med Kol Simchas bør snarest dempes en smule, mener komponist Jon Øivind Ness, som ikke finner noen grunn til å tolke hele Midtøsten-konflikten inn i dette, eller tillegge Cosmopolite-leder Miloud Guiderk grumsete motiver.

Om støy, Marhaug og Ensemble Ernst

I kveld, mandag 11. mars, opptrer Lasse Marhaug og Ensemble Ernst på Blå i Oslo. Denne Blålyd-aftenen vil by på både elektronisk og akustisk støy, og er blant annet inspirert av hardcore-komponisten Helmut Lachenman, hvis “Gran Torso” også skal fremføres. Ballade bringer i denne forbindelse en artikkel om støy av komponist Jon Øivind Ness, der nettopp Lachenman, Lasse Marhaug og Ensemble Ernst er sentrale biter.

Kritikernes mangel på bevissthet og språk

“De mange innleggene som er kommet inn i debatten om norsk musikkritikk viser hvilket krater vi står overfor når vi nærmer oss den norske populærmusikkritikken, ” skriver komponist og forhenværende musikkavisleser Jon Øivind Ness i dette innlegget i debatten om norsk musikkritikk. “Rocken blir bare sett på som et vedheng til kjendissidenes “hvem puler hvem-spalte”, hevder han, samtidig som han også etterlyser en debatt rundt norsk kunstmusikkritikk – dersom noen skulle finne hvor den måtte befinne seg.