Arkiv

søk


For å utforske arkivet, velg årstall, nøkkelord, skribent eller kategori. (15647 artikkel)

Alle innlegg av Håvard Skaadel

Om eldre allmuevisers hamskifte – Del 3

I denne tredje delen av artikkelen om norske folkeviser som har kommer “rekendes på ei fjøl” fra utlandet, trekker Håvard Skaadel blant annet frem de norske barnelekene “Skjære, skjære havre” og “Bro, bro brille” : – Disse kan helt uproblematisk føres tilbake til den italienske melodien La Bergamasca, mener Skaadel. Artikkelen tar også for seg bånsuller og voggesanger i Valdres, og hvordan salmen “Den som mig føder, Det er Gud min Herre”, fant veien til Norge. – Den rike senmiddelalderske arven fra Vest-Europa har gjennomgått et hamskifte i løpet av reisen nordover, men de gamle motivene klinger fortsatt med, lik understrengene på en hardingfele, skriver Skaaldel.

Om eldre allmuevisers hamskifte – del 2

I denne andre delen av artikkelen “‘…rekandes på ei fjøl’ : Om eldre allmuevisers hamskifte fra kontinentet til Valdres, ca. 1450-1930”, trekker Håvard Skaadel frem et par interessante eksempler på vise-migrasjon. Om balladen “De tre grever”, skriver Skaadel: – Det kan ikke nektes for at utviklingen i visa går fra det nøkternt realistiske på 1500-tallet og henimot det melodramatisk underholdningsmessige i de svensk-norske skillingsversjonene fra 1800-tallet. Det finnes ellers både katolske og protestantiske versjoner av denne visa. I denne andre delen tar Skaadel også for seg Valdres-bånsullen “Brumbasken i bombø” – som opprinnelig hører hjemme i den iberiske folkedanstradisjonen.

Hvor kommer våre folkeviser fra?

De fleste tenker på våre folketoner som noe nært og eget. At disse melodiene og tekstene har både opphav og dype røtter i norsk jord, tar vi som en selvfølge. Men kan det hende at noen av disse sangene egentlig kommer fra helt andre steder i verden? Kan de rett og slett ha kommet “rekende på ei fjøl”, for så å ha blitt tilpasset norske steder og fortellertradisjoner? Håvard Skaadel vil i en svært fyldig føljetong fortelle om hvorfor han tror dette kan være tilfellet: – En betydelig kjernegruppe av tekster og melodier har et såpass presist opphavsområde at vi kan forsvare uttrykket “rekandes på ei fjøl”. Og da mener vi nok helst at elva renner nordover, skriver Skaadel i denne første delen.