Arkiv

søk

Alle innlegg av Glenn Erik Haugland

– Nå er vel nesen lang nok?

Glenn Erik Haugland svarer her Tore Hansen, og mener at Hansens innlegg i gårsdagens Ballade føyer seg inn i et mønster der Hansen omskriver sannheten. Med i historien – som som kjent gjentar seg – hører det kanskje at den den gang ferske kulturpolitikeren Tornd Giske kalte Haugland både “konfliktskapende og nedlatende”. – I etterkant har Stortinget vedtatt at FFUK faktisk skal være et kulturpolitisk fond som skal sikre bredde i uttrykksformer, slår Haugland fast.

Haugland vs. Hansen: Pop = Finkultur?

Gamle disputter blir som nye, i det TONO-debatten når stadig høyere temperatur. Tore Hansen publiserte i går på Ballade en kronikk fra VG i 2002, som danner noe av bakgrunnen for uenighetene mellom ham og tidligere formann i Norsk komponistforening, Glenn Erik Haugland. Ballade bringer her videre Hauglands svar fra samme periode, der han mente at Hansens kultursyn var “håpløst utdatert”.

Glenn Erik Haugland: – Forbannet middelmådighet

– Kjære hr. svartekunstner Odd-Arve Hjørungdal. Jeg har kontaktet mine venner i Inkvisisjonen og berettet om din motstand mot å legge ned dine mørke gjerninger. Glørne fra de sør-vestlandske heksebålene vil blusse opp til 400 år gamle høyder, om ikke du og dine satslære-sammensvorne snart slutter å kaste middelmådigheter i øynene på musikalske skrivetalenter. Ve deg!

Glenn Erik Haugland: – Kultur uten politikk

Hvorfor er kultur sjelden en “het potet” under innspurten til Stortingsvalgene, spør komponist Glenn Erik Haugland i denne politiske kommentaren. Haugland tror mye av grunnen ligger i at kulturen nekter å la seg politisere, fordi aktørene ikke vil krangle om kulturpotten: – Enn så lenge forblir kulturen en politisk kastrat der Jo Strømgren Kompani må gå hånd i hånd med Nationalteatret for å be om audiens i Stortinget. Og kulturpolitikk blir redusert til en konkurranse om hvem som kan mette flest gjøkunger på kortest mulig tid, mener Haugland.

Haugland og Thommessen: Tid for erkjennelse

I forbindelse med morgendagens framføring av “Et glassperlespill” har Glenn Erik Haugland fått audiens på Olav Anton Thommessens berømte komposisjonsloft. – “Et glassperlespill” er et musikkformidlingsopplegg som ble til i en tid da musikkformidling som fag ikke eksisterte, forteller Thommessen. Men han er ikke mer tilfreds med dagens kulturjournalistikk. – De har de denne merkelige idéen om at kulturjournalistikken skal angå alle, mens foreksempel sportsjournalistikken kun skal angå de som er interessert i sport!

Symfonisk skitt og kanel

Både Lorentz Reitan og Trond Okkelmo tar feil når de hevder at repertoarkritikk er det samme som å stemple publikum som «reinspikka idioter», skriver Glenn Erik Haugland i dette tilsvaret til nyttårskonsert-musikk-debatten som for tiden raser i Bergen.
– Man må få lov til å la seg forbløffe over hvordan orkestrene lar denne og andre anledninger til å gripe nye publikumsgrupper gå fra seg i tradisjonens misforståtte navn, skriver Haugland.

Nyttårsfjas fra Wien

Glenn Erik Haugland synes nyttårskonserten fra Wien er plump og kjedelig. Han vil heller høre for eksempel Johan Halvorsen. Da Haugland syntes dette i Bergens Tidende tidlig i januar, fikk det både orkesterdirektører i byen og tillitsvalgte i nasjonale orkesterfagforeninger til å lade kanonene og forsvare wienervalsens plass på norske orkesterprogrammer. Ballade hadde kanskje trodd det fantes en slags konsensus om at “An die Schönen Blauen Donau” er mer for konfettien og billettinntektene enn det er veldig interessant musikk, men på oppfordring viderebringer vi denne champagnegaloppen fra Vestlandet. Hr. Haugland er først ut.

Gammelt brød og nysirkus

– Mange synes å tro at festspillene har brukt opp kruttet etter den første ovale åpningshelgen. Synd for dem, for høydepunktene i årets festspill kom mot slutten. Gledelig nok med norske aktører i hovedrollene. Etter å ha utvist betydelig festivalkondis og fått med meg hele 16 evenementer, mener jeg å ha belegg for påstanden om at Festspillene i Bergen forsvarer sin posisjon som selve flaggskipet. Alle norske festivalers mor, skriver Glenn Erik Haugland i sin siste rapport fra festspillene for Ballade.

Røykeloven: Kulturdrap eller sunn tilvenning?

Hva skjer når det blir forbudt å røyke på alle utesteder, klubber og konserter fra 1. juni? Vil forbudet virke som en trivselsfiendtlig hemsko på kulturlivet, eller går musikk og utelivselskere en renere, triveligere fremtid i møte? Ballade har snakket med flere av Norges viktigste klubber og konsertarrangører, og spurt hva de tror den nye forbudstiden vil føre med seg på godt og vondt. I denne første artikkelen kan du lese om forventninger og reaksjoner fra Herr Nilsen i Oslo, Kvarteret i Bergen, konsertarrangør Egon Holstad og Driv i Tromsø.

…og vi skal synge gamle sanger om igjen

All blendende virtuositet til tross, det er noe kontrollert og innholdsløst over konsertene på årets festspill. De konsertene jeg til nå har fått med meg, har vært bedre egnet til å la seg fasinere av, enn til å bli klok på. Det er sjeldent farlig, spontant eller overrumplende og jeg sitter oftere igjen med betenkeligheter og savn, enn følelsen av å ha blitt eksponert for noe vesentlig, mener Ballades anmelder Glenn Erik Haugland.

Festspillrapport pr. 25. mai

– Lørdagskveld skjedde det. Mot slutten av Trondheimssolistenes himmelstormende fremføringen av Alfred Schnittkes Conserto Grosso nr. 1, kom den for fullt. Selve festspillfølelsen. Den ualminnelige følelsen som bare kan oppstå i Bergen i mai, og som gjør at det plutselig begynner å lukte av nedkjølte vårblomstrer, skriver komponist Glenn Erik Haugland i denne spesialrapporten for Ballade. Om Monteverdis “Orfeo”, som ble fremført mandag, skriver han: – Orfeus klarer med sangens og musikkens kraft å overbevise selv guder. Musikkdelen av Festspillenes program har foreløpig et stykke igjen før den kan oppnå det samme.

– Jeg er ingen opera-rasist!

– Operaformen har aldri vært ren, og jeg er ihvertfall ingen forsvarer av en ren operarase. Jeg fører mitt eget arbeid inn musikkdramatikken som bevismateriale i sakens anledning, og ber om å ikke bli trukket inn i en eventuell Nürnberg-prosess i Bjørvika om 10 år, skriver Glenn Erik Haugland i dette svaret til Hild Borchgrevink.

– Når jeg hører tale om musikkteater, griper jeg til min konvensjon

Her hjemme har vi nylig hatt urpremierer på to nye musikkdramaer: “Frendelaus” av Gisle Kverndokk, og “No Title Performance…” av Maja Ratkje. Komponist Glenn Erik Haugland tar her et oppgjør med anmeldelsene til kritikerne Mona Levin og Hild Borchgrevink, som etter hans oppfatning begge har gått inn på “konstruerte problemstillinger istedet for å ta reell stilling til verkenes iboende kvaliteter”. Han mener at deres omtaler bærer preg av “vranglære og fordomsbyggende etikettisering”, og at de burde holdt seg for gode for “å spre usikkerhet og begrepsforvirring”.

Kommunevalget 2003: – Kulturlivet med hendene i lomma

– Om to år er Carl I. Hagen statsminister i Norge, og allerede i dag kan FrP få mangedoblet antallet ordførere rundt om i landet, hevder komponist Glenn Erik Haugland i denne valgkommentaren, som er spesialskrevet for Ballade. Han hevder videre at det profesjonelle kulturlivet står med hendene i lomma, og synes å ha mistet både munn og mæle i en stadig mer mediestyrt samfunnsdebatt, der “viktighets-tyranniet” får styre premissene. – I dag synes kulturpolitikk utelukkende å handle om å ta stilling til et vidtrekkende begrep som alle syns er fint og flott, men som ingen lenger helt ut vet hva betyr, skriver Haugland blant annet.

Ta ballen, Giske….

– Det er trist at Trond Giske må ty til debattteknikker basert på halvsannheter og feilaktige fremstillinger av motstanderens argumenter, når han i VG 24. januar skal forsvare kulturpolitikken til sitt eget parti. Uetterrettelig argumentasjon bidrar kun til å svekke hans egen troverdighet som kulturpolitisk talsmann. La oss derfor rydde litt opp, skritt for skritt, anbefaler formannen i Norsk Komponistforening, Glenn Erik Haugland.

Sigurd Berge 1929 – 2002

Tidligere formann i Norsk Komponistforening Sigurd Berge er død, 72 år gammel. For en som enda hadde mye musikk å dele med omverden, kom hans bortgang altfor tidlig. Ved siden av komponistgjerningen var Sigurd
kjent som pedagog, en som tok barns musikalske oppvekst på alvor. Han pedagogiske musikkverker har blitt og blir fortsatt mye brukt, og hans navn er velkjent for de fleste som har lært å synge eller spille et
instrument, skriver Norsk komponistforenings formann, Glenn Erik Haugland, i dette minneordet.