Gabriel Fliflet 2006

Gabriel Fliflet – et folkemusikalsk kaleidoscop

INTERVJU: Få kan måle seg med den musikalske allsidigheten til akkordeonist, sanger og komponist Gabriel Fliflet. Som formidler av folkemusikk fra hele verden er Fliflet viktig i et horisontutvidende perspektiv. – Den eneste absolutte betingelsen er at musikken må være ett hundre prosent akustisk, det er fordi det er essensielt for vår definisjon av folkemusikk, sier Gabriel Fliflet om folkemusikkklubben Columbi Egg, som er eksportert fra Bergen til Førde for helgen.

Kalender

Av Christian Lysvåg

På Førdefestivalen kommer vi til å møte Gabriel Fliflet i to forskjellige roller: Én som vert i sommerutgaven av folkemusikklubben Columbi Egg, som han vanligvis driver på sesongbasis i hjembyen Bergen. Den andre er som komponist og hovedaktør i framførelsen av Elvemot, som er en vidtrekkende og fengslende blanding av musikk, stemmer og stemninger fra flere tider og steder.

Bestillingsverket Elvemot ble møtt med ovasjoner etter å ha blitt framført for første gang på Osafestivalen på Voss i 2006. Den påfølgende platen, Rio Aga, fikk samme mottagelse. Elvemot/Rio Aga var ganske enkelt noe annerledes; en stor prestasjon i måten den både er uendelig variert, dyptpløyende, og med en gjenklang av enhet og fellesskap.

— Da jeg ble forespurt om å komponere et stykke for Osafestivalen for to år siden var den første reaksjonen skrekk blandet med ærefrykt, sier Fliflet.

— Opp til det tidspunktet hadde jeg egentlig ikke komponert musikk, i hvert fall ikke i større skala enn et par sanger. Så jeg var nervøs og passet på at festivalen minimerte kravene til bestillingen.

— Men det å sette seg ned og hengi seg til oppgaven resulterte i en helt uventet opplevelse. Ideer, melodier og sanger kom helt uanstrengt, og sammenhengen virket helt naturlig fra staren av. Så Elvemot ble noe mer og noe større renn jeg trodde da jeg aksepterte oppdraget, sier Fliflet.

Overveldende respons

Hva overrasket deg mest; prosessen eller suksessen til det ferdige produktet?

— Vel, jeg var overrasket og opprømt over at jeg fant det så naturlig og givende å komponere. Men jeg tror mye av det har med modenhet å gjøre. Jeg har komponert tidligere, men jeg har alltid følt at min streben etter kompleksitet og interessante melodier har blitt for mye for meg, og jeg har gitt opp. Jeg tror jeg hadde kommet over det problemet og følte meg komfortabel men enklere ideer og melodier.

— Jeg tror evnen til å jobbe med en begrenset basisidé åpner for en friere og til slutt mer ærlig musikk. Jeg har alltid likt melodier som er enkle, men som fremdeles står ut. Og det er kanskje noe jeg greide med Elvemot.

— Når det kommer til responsen ble jeg virkelig overrasket. Jeg var fornøyd med resultatet, men den graden det slo an hos andre var overveldende, sier Fliflet.

Bred bakgrunn, personlig vinkling

Føler du at Elvemot er et personlig stykke musikk, i den grad det også er så eklektisk og gir en følelse av å være så helhetlig?

— All musikk er personlig, i hvert fall folkemusikk. Men selvsagt, jeg ser at de forskjellige tradisjonene som veves sammen i stykket er en refleksjon av min musikalske identitet. Mine ideer blir til basert på en bred bakgrunn, sier han.

Fliflet er kjent for å være en eventyrlysten musiker, som fornekter genrebegrensninger og i stedet bringer en bred kulturell variasjon inn i sine prosjekter. Han har selvsagt fordypet seg i norsk folkemusikk, men sterk er også innflytelsen fra Finland, Baltikum, Ungarn og Balkan, så vel som Shetland og Amerika.

Kan du kaste et lys over hva som gjør at du er en så allsidig musiker?

— Min far reiste mye i Europa – mest på sykkel – og han var en stor musikkelsker og en talentfull amatør. Han opplevde musikk i hvert hjørne av Europa og tok det med seg hjem. Fra ham lærte jeg svenske folkesanger, shanties, ungarske sanger og sigøynermelodier. Siden min mor var fra Finland var den finske og Baltiske linken åpenbar.

— En annen innflytelse var min søster som var veldig opptatt av dansemusikk fra Amerika. Barndommen min var full av musikk og jeg lærte sanger fra overalt, fra min far, men også fra plater. Litt senere begynte jeg å dra på Interrail i Europa, noe jeg gjorde hvert år, og jeg kjøpte alltid plater og tok de med hjem for å høre på dem i detalj. Jeg ville utforske all den musikken jeg kunne komme over, sier Fliflet.

Viktige medspillere

Var akkordeonet ditt hovedinstrument fra begynnelsen av?

— Nei, det startet jeg med senere, og regelen har alltid vært at jeg har øvd veldig lite, men spilt mye. Den var på skolen jeg oppdaget norsk folkemusikk og musikk fra Shetland.

Tilbake til Elvemot, hadde du en plateinnspilling i tankene da du startet å komponere dette bestillingsverket?

— Nei, ikke i det hele tatt. Det var det siste jeg tenkte på. Men den umiddelbare responsen var så bra at jeg tror tanken dukket opp nesten umiddelbart etter premieren. Rio Aga, den påfølgende platen, har mye å gjøre med det absolutt fantastiske bandet jeg var heldig nok til å ha med meg. Musikken, og den emosjonelle dynamikken som den inneholder, hviler på at jeg hadde med meg så sensitive musikere.

— Jeg er en praktisk anlagt komponist – faktisk så er jeg ikke komfortabel med termen komponist i det hele tatt. – noe som betyr at jeg ikke noterer låtene i detalj. Jeg har ideer og melodier, og jeg vet i hvilken retning jeg vil, men jeg trenger deltagelsen fra andre for å finne sangens endelige form, sier Fliflet.

Genuin interesse

Hva med din rolle som vert for folkemusikklubben Columbi Egg under Førdefestivalen, inkluderer det også at du vil ta rollen som musikalsk leder? Kommer du til å spille i det hele tatt?

— Kanskje litt, men ikke mye. Det er ikke noe jeg bestemmer på forhånd uansett. Min rolle er ikke nødvendigvis å være synlig eller hørbar. Jeg hjelper til med å stable sammen et program sammen med festivalen. Jeg gir råd når det kommer til hvem jeg tror passer i konseptet og jeg prøver å ha følelse av kommunikasjon og poetisk tilstedeværelse i den prosessen.

Det originale klubbkonseptet i Bergen er den største scenen for folkemusikk i Norge, og den er spesiell når det kommer til å bringe sammen musikere fra hele verden og skape en vibrerende hot-spot, ikke bare for elskere av folkemusikk, men musikkelskere generelt.

— Hovedtrekket ved publikummet vårt i Bergen er at alle er genuint interessert i alternativ musikk. Bortsett fra det er det ingen fellestrekk, det er et veldig sammensatt publikum. Vi har ganske enkel blitt til en scene hvor folk vet de vil høre musikk de ikke kommer til å høre andre steder. Alle konsertene, omtrent halvparten er med utenlandske musikere, blir intime opplevelser siden vi ikke har en scene, og det nesten alltid er fullt, sier Fliflet.

Akustisk og liberal

Så hva er kriteriet du jobber ut fra når du setter sammen programmet og booker artister?

— Hovedkriteriet er at uansett hvem som spiller så må vedkommende være god, ikke bare som musikere, men også på kommunikasjon og som sceneartister. Det er en del av konseptet, noe vi er kjent for. Videre prøver jeg også å ha en fornemmelse av fellesskap og poetiske kvaliteter. Men jeg tror vi bunn og grunn er veldig liberale overfor alle former for uttrykk.

— Den eneste absolutte betingelsen er at musikken må være ett hundre prosent akustisk, det er fordi det er essensielt for vår definisjon av folkemusikk. Vi vil ha intimitet og åpne opp for de spesielle fengslende opplevelsene for både musikere og publikum, sier Fliflet.

Gabriel Fliflet står i spissen for Elvemot når det framføres førstkommende fredag på Førdefestivalen. Med seg har han Berit Opheim, Gjermund Larsen, Tore Bruvoll, Ånon Egeland og Sondre Meisfjord.

Fredag og lørdag finner folkemusikklubben Columbi Egg sted, begge dager på Hugleik, Rica, med start kl. 23.00.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.