Arkiv

søk

Alle innlegg av Emil Bernhardt

Lovede forbindelser

Henrik Hellstenius håndterer formatet med imponerende sikkerhet i sitt nye storverk for Oslo-Filharmonien. Ideene trekker sammen, men kunne de også spilles mer ut mot hverandre, spør Emil Bernhardt.

Ufullendte kollisjoner

Ny norsk klavermusikk ble koblet til poesi på Oslo Kammermusikkfestival. Men sammenstillingens potensial ble ikke utnyttet fullt ut, skriver Emil Bernhardt.

Kirkestemmer

ANMELDELSE: Vokalmusikken står naturlig nok sentralt under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival – også i 2014. Hva er det med stemmen i kirkerommet?

Ny musikk for unge strenger

ANMELDELSE: Platen «Minuetto libero» gir barne- og ungdomsorkestre en fin inngang til norsk samtidsmusikk, og gir samtidig mulighet til å diskutere forholdet mellom pedagogiske intensjoner og estetisk styrke, skriver Emil Bernhardt.

Øyeblikk og materiale

ANMELDELSE: Jeg får inntrykk av at viljen til kritisk og/eller eksperimentell konfrontasjon med tradisjonelle konsertformer, er mindre intens i dag enn for noen år tilbake, skriver Emil Bernhardt fra UNM-festivalen.

Evigheten bakover

ANMELDELSE: Moes og Rønnekleivs karakteristiske skrap-tremolo er fascinerende fleksibelt: Det tilhører øyeblikket, men dreier musikkhistorien, skriver Emil Bernhardt om første konsert i nyMusikk-serien Clear Spot.

Ultimas valg

INNLEGG: Med Geir Johnson tilbake i direktørstolen risikerer Ultima å skusle bort det potensialet som årets festival vitner om, hevder komponist Emil Bernhardt.

Utholdte dødsøyeblikk, del 2

INTERVJU: I del to av Emil Bernhardts intervju med Cecilie Ore diskuteres hvordan temaet har forplantet seg i formen, og om drivkraften som ligger bak valget av døden som tema. – Ved å befatte meg med døden, føler jeg at jeg lærer noe om livet. Jeg forstår mer av verden på en eller annen måte, for liv finnes jo ikke uten død, sier Ore.

Utholdte dødsøyeblikk

INTERVJU: Parergons redaktør Emil Bernhardt har intervjuet Cecilie Ore for Ultimas katalog, og Ballade bringer dette videre i to deler før ufremføringen av Dead Beat Escapement i Operaen fredag. – Cecilie Ore arbeider i store spenn. I en etterhvert omfattende musikalsk produksjon av orkester-, kammer-, elektroakustiske verk – men også opera – dominerer de store syklusene, preget av stringent tenkning og strukturell konsekvens. På et dypere plan utgjør samtidig døden et gjennomgangstema hos Ore, innleder Bernhardt i del 1.