Arkiv

søk

Alle innlegg av Didrik Søderlind

Smalltown is beautiful

Et godt eksempel på den typen ildsjel man finner i den smalere delen av platebransjen er Joakim Haugland. Han har brukt soverommet som plateselskapskontor og gitt ut kassetter og vinylsingler med håndlagede omslag siden han var 16 år. Nå, ti år etterpå, har han jobb i Vocies Music Entertainment (tidligere Voices of Wonder). Det gjør at han kan dyrke sin egen label Smalltown Supersound både i arbeidstida og etter arbeidstid, og nyte godt av Voices’ nettverk.

Moonfog: En liten metal-vinner

En norsk label som forlengst har realisert sitt potensiale er Moonfog. Moonfog ble etablert som et underbruk av det norske indie-selskapet Tatra i 1992, for å utgjøre et hjem for bandene fra den tidens norske metal-eksplosjon. Så langt har selskapet sluppet 28 titler på CD – enkelte blir også utgitt på LP. Flaggskipene er Satyricon, som nylig skrev kontrakt med EMI, og Darkthrone.

De små eksportørene

Det har alltid vært vanskelig å få norske artister til å slå an utenlands. Unntakene, som Röyksopp og Lene Marlin, hyggelige som de er, ser bare ut til å være der for å bekrefte denne regelen. Men samtidig med denne harde virkeligheten har det vokst fram en liten underskog av norske selskaper som lever av å selge norsk musikk til utlendinger. Noen av dem lever sogar ganske så bra av det, mens andre så langt er hobbyprosjekter.

– Magefølelsen er viktig

– Man bruker ordet “fiasko” alt for tidlig, både fra selskapenes og pressens side, sier Audun Vinger, musikkredaktør i Natt & Dag. Som mener det er farlig hvis artister droppes fra plateselskapene hvis de ikke møter oppblåste salgsmål. Ballade ser her videre på hvilke mekanismer som trer i kraft når suksessspådommer ikke slår til.

Når plater ikke selger

Artisten har levert en solid plate. Anmelderne gir tommelen opp. Medieomtalen er massiv. Men salget uteblir. Hva skjer når en plate ikke selger som forventet? Ballade har prøvd å finne det ut – blant annet gjennom eksempelet med Vibeke Saugestads “Into The Shimmering”.

Bokklubben nye plater?

Jon Erik Høgvold jobber på Akers Mic i Kongensgate i Oslo. Men det er ingen som kaller platepusher-veteranen for Jon Erik. Han heter bare Beatles. Bak disken i en av Oslos mest velassorterte plateforretninger har Beatles daglig fingerspissfølelse med hvordan platekjøperes valg bestemmes.

Innsatsen for klassisk musikk må økes

– Det er trist at man ikke kan gå inn i en platebutikk i en middels norsk by og finne et rimelig utvalg av klassisk musikk, sier Yngve Slettholm, statssekretær for kulturminister Svarstad Haugland. Slettholm er varsom med å love for mye, men ser fram til å bruke de redskaper han har til rådighet for å bedre musikkens posisjon i Norge.

Soundtracks selges som klassisk musikk

Det står begredelig til med klassisk musikk i Norge. Ballade har ringt til av klassiskavdelingene i to av de internasjonale plateselskapenes kontorer i Norge, Universal og Sony Music. Og får lære et klassiskbegrep som var nytt for oss – der rene film-soundtracks og klassiske forsøk av popartister mer enn gjerne regnes inn under genren. Hos Sony Classical er for øvrig en tiendedels stilling i praksis satt av til å betjene klassiskrepertoaret.

En When i nøden

Etter noen år med lav utgivelsestakt og ditto medieprofil er Lars Pedersen og hans eksperimentrock-band When tilbake så det smeller. Denne gangen på det som seiler opp som ett av Norges mest interessante nye plateselskaper, Jester Records. Ballade har i dette store intervjuet tittet nærmere på Lars Pedersens liv og virke, der vi bl.a. sneier innom klassiske norske band som Hærverk og Holy Toy, og snakker om det å befinne seg i kryssningsfeltet mellom Ultima og popmusikken.

Finnes Bach? Og kan det være opprørsmusikk?

“Hvordan skal den oppvoksende generasjon få lyst til å høre på klassisk musikk når de knapt vet at den finnes?”, skriver Didrik Søderlind i denne petitartikelen. Søderlind er freelance-journalist her i Ballade, og skriver også om musikk i bl.a. Morgenbladet. Her kommenterer han den sørgelige situasjonen for kunstmusikken, men øyner samtidig et lite, blafrende lys i enden av pop-tunnellen: “Det er ikke umulig at deler av den oppvoksende generasjon, som har foreldre som med stadig gråere hår drar og ser Dylan, Stones eller endog Black Sabbath, vil kunne se den klassiske musikken som en fin arena for å finne sin egen identitet i kontrast til foreldrene, de aldrende ungdomsopprørere.”

"Ingen Sjostakovitsj i Sandefjord"

Både Mona Levin og Arne Nordheim kritiserer i dagens utgave av Ballade det klassiske musikklivet i lys av at utvalget av klassisk musikk blir stadig dårligere. Hva kan gjøres? Arne Nordheim mener det ikke skorter på vilje, men på evne, og etterlyser en mer bevisst kulturpolitikk i forbindelse med f.eks. innkjøpsordningen. Mona Levin mener på sin side at den klassiske musikken kan ha noe å lære av undergrunnsrocken.

– Ti platebutikker i Norge selger klassisk skikkelig!

– Det er bare rundt ti platebutikker igjen i Norge som tilbyr klassisk musikk på en skikkelig måte, med utvalg og kunnskap, sier Håkon Gjesvik fra Musikkoperatørene. Den klassiske musikken har sitt publikum, men får færre steder å treffe disse gjennom når den lokale platebutikkens klassiskutvalg består av et utvalg svisker på lavpris.

Norsk og billig selger bra

Unni Hopmoen arbeider ved plateselskapet EMI, en av Norges største aktører på klassisk-markedet. Og som hun selv sier det: “Klassisk-avdelingen er meg, det”. Likevel er hun uenig i Hillvegs påstand at den klassiske musikken blir nedprioritert. Ballade har også snakket med IFPI-leder Sæmund Fiskvik og Reidar Mikalsen i Naxos som nærmest egenhendig redder det klassiske musikktilbudet i Norge.

Klassisk musikk forsvinner fra platehyllene

Den klassiske musikken fikk en renessanse da cd’en kom. Men siden den gang har salget av klassiske plater falt dramatisk. Klassisk-avdelinger legges ned i platebutikker over det ganske land, og den klassiske musikken må i dag finne seg i en tilværelse i skyggen av VG-lista. – Det er så ille at Tsjaikovskijs 1812-overtyre ikke ligger på lager hos EMI i Sverige lenger fordi den ikke selger nok, sier Kjell Hillveg i Musikkforlaget på Karl Johan i Oslo

De store er størst, men de små blir større

De multinasjonale plateselskapenes avdelinger i Norge sliter. Fra år 2000 har musikkomsetningen her til lands gått ned med 9 prosent. Særlig ille var det i tredje kvartal – i juli i år lå omsetningen hele 25 prosent under fjorårets agurksesong. Men samtidig som de store plateselskapene mister grepet, fester de små selskapene taket på platekjøperne. Holder publikum på å skifte smak?

– Hjemmebrenning er bra!

De store plateselskapene sliter med sviktende salgstall, og legger skylden på CD-brenning og MP3. Men de små plateselskapene oppfatter ikke dette som et problem hos sine kunder, snarere tvert om. Snakker vi igjen om utvikling av to forskjellige typer platepublikum?

Nasjonaldiskografi på nettet

Norges nasjonaldiskografi ligger nå på Internett. Nordisko er en oversikt over hva Nasjonalbibiloteket sitter på av lydopptak, men later samtidig “noget tilbake at ønske” som komplett oversikt over Norges reelle kulturproduksjon, selv om den alt nå tilbyr detajerte opplysninger om rundt 9000 norske utgivelser. Nasjonalbiblioteket benytter anledningen til å kaste ned hansken overfor norske plateprodusenter: — Send inn utgivelsene deres, sier Inger Johanne Christiansen ved Norsk Musikksamling.