– Vi ser det som en selvfølge at musikkjournalister kjenner platene som de nominerer til Alarmprisen, skriver Audun Vinger i Alarm-styret i dette svaret til Ole Petter Andreassen. – Litt dannelse, for ikke snakke om interesse, bør man kunne forvente av bladfyker som holder på med musikk til daglig, mener Vinger, som fremholder at Alarmprisens eneste misjon er å spre interessen for god norsk musikk.

Håkon Moslet og Audun Vinger, Alarmstyret (Foto: Alarmweb.org)

Av Audun Vinger, musikkskribent og styremedlem i Alarm

Alle er aldri enige om alt, men det bør likevel påpekes noen momenter i sammenheng med Ole Petter Andreassens innlegg på denne side.

Andreassens hovedpoeng er at det er vilkårlig hvem som vinner, all den tid Alarm ikke sender ut plater til de 73 musikkjournalistene som har vært med på nominasjonsprosessen. Alarmavstemningen vektes 50 prosent avjournalistene og 50 prosent av folket, via nettet.

Vi ser det som en selvfølge at musikkjournalister kjenner platene som er så gode/kjente som disse. Enten fordi platene har dumpet ned i postkassen deres, blitt sendt med bud sammen med for eksempel en halvflaske gin (mer av det!), eller at journalistene rett og slett har gått til det skritt å kjøpe
platene selv (skrekk og gru).

Litt dannelse, for ikke snakke om interesse, bør man kunne forvente av bladfyker som holder på med musikk til daglig,eller hva?. Noen unntak vil sikkert dessverre uansett forekomme, men der regner vi med at folk går i seg selv.

Når det gjelder jazzkategorien: 73 eksemplarer av Paal Nilssen-Love og Ken Vandermarks ypperlige “Dual Pleasure” – det kan nok tenkes at det er taket for hvor mange som faktisk kjøper denne over disk her til lands. Etter Alarmprisen, som er igangsatt av en haug folk som kun har som misjon å spre interessen for god norsk musikk, vil det muligens få flere til å sjekke den ut, enten den vinner eller ikke. (For ordens skyld har “Dual Pleasure” solgt i 1500 eksemplarer til nå, på verdensbasis. Hva er det dere venter på?)

Garantisikringen for at noen av de hundretusener som sitter hjemme og stemmer har hørt en puck av noen av de nominerte i det hele tatt, er svært usikker, men dette er dessverre vanskelig å gjøre noe med. Alarmweb.org har hatt 2 millioner hits til nå, og med den kronglete adressen der kan man med letthet si at man bør vite hva man leter etter for å kunne starte stemmingen.

Ellers registrerer jeg at Andreassen fortviler over å bli nominert i hue og rævva for sin musikk, og bli positivt promovert til hundretusener avmusikkinteresserte, men det smerter ham tydeligvis mer at Dimmu
Borgir har mer hengivne og entusiastiske fans her hjemme og i utlandet.

Og da kan det vel være det samme med hele greia?

Audun Vinger, styremedlem/stifter ALARM

Publisert:

Del: