– Programskapernes utvalg, vinklinger og påstander bør kunne være gjenstand for kritikk og debatt, skrev Dag F. Gravem nylig om den store NRK-satsingen “Norsk rocks historie”. Han får her medhold av Atle Bakken, som i mange år har vært en nær samarbeidspartner med artisten Alex – en artist som på 70-tallet introduserte funk-rocken i Norge, og vakte betydelig internasjonal oppmerksomhet, men som nå ikke nevnes med ett eneste ord i TV-serien. – NRK har strøket Alex fra historien, mener en irritert Bakken, som etterlyser historisk redelighet fra NRKs side. Bakken mistenker også at det kan ligge gamle, politiske agendaer bak den musikkhistoriske revisjonismen. – Hvis en størrelse som Alex er nullifisert, hva da med andre marginale, men viktige artister som er utelatt? spør han. – Hvem blir deres talsmann for ettertiden?

Alex Sandøy, Bjørn Kristianssen (2004)

Av Arvid Skancke-Knutsen

Atle Bakken befinner seg for tiden vel hjemme i Los Angeles, etter en hektisk tid i Stavanger, der han og Alex jobbet i studio med en singer/songwriter fra Flekkefjord. Besøket i Norge gjorde den erfarne musikeren, som har jobbet med størrelser som Stevie Wonder, Sting, Billy Preston, Andy Summers og Palle Mikkelborg, samt norske Jan Garbarek, Bendik Hofseth, Sidsel Endresen og Nils Petter Molvær, oppmerksom på NRKs store serie “Norsk rocks historie”, som for tiden går på norske fjernsynsskjermer.

Nå henvender Bakken seg til Ballade, fordi han mener at NRK begår grove overtredelser i forhold til norsk musikkhistorie.

— I sin serie om norsk rock utelater NRK fullstendig å nevne Alex’ rolle i forbindelse med 70-åras musikkhistorie, sier Bakken. – Vi fikk høre, via en venn, fra NRKs redaksjon at Alex “ikke var noen rockeartist”, og dermed ikke passet inn i sammenhengen.

— Ren historieforfalskning

— NRKs fremstilling av 70-tallet er på dette punktet ren historieforfalskning, mener Bakken. – Gjennom programskapernes svært selektive utvalg utelates en stilart som funk-rock fullstendig, som om den overhodet ikke har eksistert. Funkrocken var på den tiden en ny stilart som preget verdens musikkutvikling, med artister som Sly & the Family Stone, Chaka Khan m.fl. Det er en genre som fremdeles har stor påvirkning på musikk av i dag – bare se på artister som Lenny Kravitz og Outkast.

Etter Bakkens mening introduserte Alex egenhendig funk-rocken i Norge. Han synes derfor at det er påfallende at hun ikke regnes inn som en del av norsk rockhistorie, når vise- og underholdningsartister som Inger Lise Rypdal, Gro Anita Schønn, Ole Paus, Finn Kalvik og Jan Eggum alle er funnet verdige en plass i TV-serien. Den sistenevnte visesangeren er ironisk nok representert med klassikeren “Heksedans”, der nettopp Alex står for den ekspressive, kvinnelige vokalen.

— Inger Lise og Gro Anita Schønn er tydeligvis rocka nok for NRK, sier Bakken, som samtidig understreker at han unner de to oppmerksomheten. – Mens Alex, som også var en av de første artistene som introduserte og kombinerte mote og image med musikk her hjemme, altså ikke er det. Alex åpnet dessuten dører for alle som kom etter henne i underholdningsbransjen, gjennom sine krav til lys- & PA-anlegg, som igjen var med på å skifte booking-fokuset fra danselokaler til konsertsteder.


Stor i Tyskland, uteglemt i Norge

Polsk-norske Alexandra Naumik Sandøy har bakgrunn fra Litauen, og tilbragte sine første barndomsår i Sibir, der foreldrene hennes ble forvist under Stalintiden. Hun kom til Norge fra Polen i 1970, begynte å opptre under navnet Alex i 1976, og ga i 1977 ut to LP-plater (“Alex” og “Handle With Care”), som begge ble belønnet med Spellemannsprisen og høye listeplasseringer – og ellers mottok svært positive kritikker verden over. I tillegg til en suksessfull solokarriere, som ble befestet med “Hello I Love You” i 1979, medvirket Alex også på plater som Ketil Bjørnstads “Leve Patagonia” og “Tidevann” på tampen av 70-tallet, før karrieren fikk et dramatisk tilbakeslag i form av en skjebnessvanger bandbussulykke høsten 1980, som kostet trommeslager Per Ivar Johansen livet.

Før denne tragiske episoden hadde Alex – som første skandinaviske artist – opplevd å få opptre med sitt eget spesialshow på det innflytelsesrike, vest-tyske musikkprogrammet “Musikladen” – en ære den polsk-norske sangeren delte med størrelser som The Rolling Stones, Stevie Wonder og The Jackson Five. Og den dag i dag er man på kontinentet tydeligvis flinkere til å gi Alex en plass i musikkhistorien enn hva som er tilfellet her hjemme.

— På vei fra Stavanger til Los Angeles stoppet vi i Frankfurt, der jeg skaffet meg én av de åtte – av i alt tolv – “The Best Of Musikladen”-DVD’ene som Alex er med på, forteller Atle Bakken. – Disse DVDene selger for tiden som “hotcakes” hos de største musikk-kjedene i Europa, og Alex er her i godt internasjonalt selskap med Ramones, Roxy Music, The Sweet, Van Morrison, Randy Newman, Amanda Lear, George Benson og mange til.

– Det føles så klart godt for henne å få en slik internasjonal “bekreftelse” igjen, fortsetter Bakken. – Alex var den eneste artisten fra Norge som oppnådde en så høy, internasjonal status på denne tiden. Typisk nok ble Musikkladen-programmene vist verden over, men aldri i NRK-monopolets Norge. Men om man ser på live-opptakene fra Musikladen, er det ikke tvil om at Alex, med sin nesten fem oktavers stemme, var en av de fremste multi-talentene her hjemme i 70-årene.

Atle Bakken forteller at han og Alex tilfeldigvis fikk høre om NRKs storsatsing på norsk rock av deres gamle kollega Bjørn Kristiansen, som var med dem i studio i Stavanger.

— Bjørn ble i sin tid selv boikottet av NRK, og aldri vist på TV i 70-årene med sin gruppe Aunt Mary, som da var fast bosatt i Danmark.

Norsk Rocks historie: Politisk revisjonisme?

Atle Bakken kunne ikke la være å legge merke til at femte episode av “Norsk Rocks historie”, med tittelen “Fra viserock til rock på norsk” var farget av politikk, og tok for seg den marxist-leninistiske ideologien som eksisterte i norsk kunstnermiljø på 70-tallet.

— Alex var selv et offer for kommunisme og stalinisme i 50-årenes Polen, og protesterte derfor høylytt mot denne politiske retningen. Man kan derfor stille seg spørsmål om det er politiske motiver fra NRK sin side, som ligger til grunn for at Alex nå skal utraderes fra musikkhistorien. I så fall snakker vi om diskriminering på et rent poltisk grunnlag.

Atle Bakken peker i den forbindelse på at redaksjonen i “Norsk Rocks historie” inneholder en del av de samme folkene som på 70-tallet var ivrige frontkjempere for ML-bevegelsen.

— Det var alltid kjent i miljøet at mange ML-tilhengere samlet seg i NRK, som på den tiden var kjent for sin lange monopolpolitikk med egen propaganda og mangel på objektivisme. Nå har altså de samme folkene fått anledning til å skrive historien om norsk rock.

Bakken legger ikke skjul på at han er forbannet på Alex’ vegne, men mener også at det er god grunn tilå rope varsko på vegne av flere.

— Dette bør komme frem og diskuteres åpent. Hva f.eks. med ansvaret overfor ungdom og studenter som vil bruke dette sammensurium av selektive “fakta” som grunnlag for hovedoppgaver og dokumentasjon for kommende tider? Sjansen er også stor for at denne typen feilaktig og selektiv journalistikk vil gjenta seg under videre programmer fra samme redaksjon, der seks nye CDer og DVDer skal være under produksjon. Hvis en størrelse som Alex er nullifisert, hva da med andre marginale, men viktige artister som er utelatt? Hvem blir deres talsmann for ettertiden?

— Anbefaler ikke serien

Alex ga i 1980 ut albumet “Daddy’s Child”, som hun tilegnet den nylig avdøde faren, og fulgte i 1983 opp med albumet “Always”. Fra midten av 80-tallet ble det det nokså stille rundt henne, inntil hun flyttet til USA, der hun bl.a. abeider som musikkprodusent. Et eget remix-prosjekt, bygd på låter fra 70-årene, samt nytt materiale, er under innspilling.

— Det er noe sinnssykt galt et sted i NRKs redaksjoner. Eller planlegger de senere i serien igjen å lansere sin egen Alex Rosén som artist under Alex-logoen, representerende det beste og viktigste fra 80-åra? spør Atle Bakken ironisk.

Bakken kan avslutningsvis fortelle at han også har pratet med sentrale bransjefolk i Oslo-området, som også reagerer sterkt på NRKs historieskriving.

— Noen lurte på om det har med at Alex i utgangspunkt er polsk – og dermed “fremmedarbeider i Norge”. Andre mente at NRK istedenfor for å presentere en grundig serie med norsk pop/rock-musikk, med plass til både listetoppere og smalere artister/band, har valgt ut et lokalkontor til å lage en amatørmessig TV-serie, der de plukker ut sine egne favoritter og blåser i alle andre.

— Jeg kan ikke oppfordre eller anbefale Ballades lesere om å kjøpe NRKs CDer eller DVDer, avslutter Bakken. – Ikke bare fordi materialet er meget selektivt og subjektivt – men det er rett og slett er dovent arbeid kun å samle inn 17-18 spor på en CD som kunne ha rommet i hvertfall 35 – og dermed faktisk ha fått med seg tyngden av norsk musikk, og ikke bare “personlige favoritter”.

Publisert:

Del: