Knutepunktordningen er nedlagt – hva nå? 90 millioner overføres til Kulturrådets arrangør- og festivalstøtte og skal fordeles over det vide land, men hvordan, spør Torbjørn Heitmann Valum i Norske Konsertarrangører.

Torbjørn Heitmann Valum Foto: Andreas Feen Sørensen

Det er ikke tvil om at endringene rundt den tidligere Knutepunktordningen gjør noe med den eksisterende økonomiske dynamikken på arrangør- og festivalmarkedet. Noen kommer til å få mer enn andre, noen mindre – og noen ingenting. Er dette en gylden anledning til å tenke nytt om fordelingen mellom arrangørene?

Norske Konsertarrangører ønsker å få frem synspunkter til hvordan en ny arrangør- og festivalstøtte skal se ut i fremtiden. Derfor samler vi i dag et bredt spekter av Norges arrangørbransje, kulturpolitikere, kulturbyråkrater og kultursynsere, Eliteserieklubber så vel som grasrotspillere, til stevne på Vulkan arena under by:Larm.

Tanken i dag er å er å sette agenda og komme med noen ideer til hva som kan gjøres med støtteordningene fremover, samt hva som må tas hensyn til når festivalstøtteordningen får 90 knutepunktmillioner inn i ordningen. Hvordan slår dette ut for hele arrangørfeltet, og hvordan sikrer vi at de gamle knutepunktfestivalene måles på lik linje med de andre og ikke automatisk får en uforholdsmessig stor andel av festivalstøtten?

Hvordan slår dette ut for hele arrangørfeltet, og hvordan sikrer vi at de gamle knutepunktfestivalene måles på lik linje med de andre og ikke automatisk får en uforholdsmessig stor andel av festivalstøtten?

Først litt historie:
7. oktober i høst la daværende kulturminister Torhild Widvey frem et kulturbudsjett der knutepunktordningen som vi kjenner den i dag ble lagt ned og festivalene overført til Kulturrådets festivalstøtteordning. Dette kom nok som et sjokk for mange, for hva skjedde med høringsrunder, evalueringer, utredninger, hestehandler og omkamper som man er vant med når statlige ordninger kuttes. Og hva gjør et festivalfelt som har hatt en felles fiende som de kunne klage all sin nød til, nå skal alle plutselig skal behandles som likeverdige.

Det var ikke så enkelt som kulturministeren trodde, å bare overføre dette vepsebolet til Kulturrådet og få en armlengdes avstand. For omkampene begynte på Stortinget så fort saken var ute. Spørsmålene meldte seg raskt: ”Hvorfor er Festspillene skjermet?”, ”Kan en allianse av kristen-Norge og trønderbenken redde Olavsfestdagene?”, ”Hva med Riddu Riddu, den er jo ikke som de andre?”, ”Må vi begynne å nedbemanne nå?”. Når det endelig nærmet seg slutten på det som oppfattes som en urettferdig og lite etterprøvbar ordning, så det ut som om vi ville snuble på målstreken i denne behandlingen. En skjerming av Festspillene ville understøttet sjangerdiskrimineringen det øvrige arrangørfeltet har opplevd, og økte plutselig muligheten for andre særinteresser og regionale krefter til å beholde sine knutepunktfestivaler på Statsbudsjettet.

Heldigvis for alle parter falt Stortinget ned på den eneste farbare løsningen, og flyttet alle knutepunktfestivalene over til Kulturrådet, som fikk i oppdrag å gjøre en kulturfaglig vurdering av alle de norske festivalene under ett. Som en overgangsordning ble Knutepunktfestivalene skjermet for 2016, for å få tid til å omstille seg, og Kulturrådet fikk mandat til å finne en plass for dem innenfor festivalstøtteordningen.

Det kom da overraskende på mange da det ble klart for en uke siden at Kulturrådet har valgt å skjerme Knutepunktfestivalene et ytterligere år, og garanterer dem støtten til 2017. Det føles kanskje urettferdig for de som nå venta på å slå kloa i knutepunktmillionene. Men det er et lurt trekk fra Kulturrådet å kjøpe seg tid til å gjøre jobben ordentlig, og ikke forhaste seg. Vi velger å tolke dette som en gylden anledning til å komme frem til en modell som funker og som skal sikre gode vilkår for konsertarrangører i fremtiden.

Vi velger å tolke dette som en gylden anledning til å komme frem til en modell som funker og som skal sikre gode vilkår for konsertarrangører i fremtiden.

En støtteordning for fremtiden
Vi i Norske Konsertarrangører har lenge ivret for en støtteordning for konsertarrangører som ser hele feltet i sammenheng, og som klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi lanserte ideen om en tredeling av festivalstøtten i 2013, og så med glede at departementet har tatt til seg denne modellen i bestillingen til Kulturrådet. Og vi mener dette bør gjelde for både festivaler og helårsarrangører.

Fra å krangle om hvor galt den gamle ordningen slo ut virker det som om alle nå er enig i at fremtidens arrangørstøtte bør ha tre nivåer, for å treffe både grasrot og eliteserien; med en ettårig prosjektstøtte, flerårig forutsigbar festivalstøtte og en spydspiss-satsning nærliggende den knutepunktordningen er i dag:

Vi ønsker en del raske prosjektmidler, for arrangører i startgropa eller for de som ønsker å skape noen nye prosjekter på siden av kjernevirksomheten sin. Eller de som trenger lette, tilgjengelige virkemidler for å ta steget opp i divisjonen.

Så trengs det en romslig festival- og arrangørstøtte til det brede lag av arrangører, med mulighet til å gi flerårig tilskudd for å sikre forutsigbarhet og gi arrangører rom til å planlegge og drive sunt økonomisk.

Og sist, men ikke minst, en langsiktig satsing på spydspissene i form av en driftstøtte. Spydspiss-satsningen bør være langsiktig og tung med klare kriterier og mandat, men uten at det knebler festivalene for mye. Det må ikke oppfattes som evigvarende, slik dagens ordning gjør, men treffe bredere og riktigere, totalt sjangerfritt og etterprøvbart.

Sjangerfritt betyr at festivaler må måles sammen ut fra hva de presterer, og at flere kriterier enn det kunstneriske legges til grunn. Ikke at enkelte sjangre får ”klippekort” på støtte. Samtidig gjør det at arrangører kan belønnes for å drive med kvalitet, sjangerbredde og nyskapning, utfordre publikumet sitt til nye uttrykk og treffe nye publikumsgrupper.

La oss snakke om kvalitet. Punktum.

Uten sjangerhemningene kan vi endelig snakke om annet enn kunstnerisk kvalitet. For det har vært trumfkortet alt for lenge. La oss snakke om kvalitet. Punktum. Om gode konsertopplevelser. Om gleden av å engasjere nye publikumsgrupper eller å gi de gamle noe uventet. La oss snakke om nyskapning, ville ideer og uventede konstellasjoner, om attraktivitet for publikum og næringsliv, stilling i det regionale og lokale musikklivet eller evne til sunn drift og flere ben å stå på økonomisk. Og la oss starte med å snakke om hvorfor vi i det hele tatt støtter festivaler og helårsarrangører i det landet her, når det går så det griner og alle elsker å dra på festival. Fordi vi må ville noe med offentlig støtte, og vi må bruke de pengene vi har til rådighet på best mulig vis.

Og la oss endelig snakke om hva som ligger i ordet knutepunkt. Det gamle knutepunktmandatet har hatt en klar intensjon om kompetanseheving, men dette har jo også vært en av de største ankepunktene mot ordningen – at dette kompetansemandatet i alt for liten grad har blitt fulgt. Knutepunktordningen har jo vært sjangermessig bundet, men helt klart også et regionalt tilsnitt. Kan det tenkes en ordning med regionalt mandat for kompetanseheving, ikke innenfor sjanger? Og kan det ikke tenkes at andre organer eller organisasjoner kan forvalte et nasjonalt kompetanseoppdrag for å styrke arrangørfeltet bedre enn en festival? De har ofte nok med å planlegge og avvikle sitt eget arrangement enn å skulle hjelpe naboen, som også er konkurrenten, til å bli bedre.

Så hva nå?
Knutepunktene mener selv at de har tatt sin rolle alvorlig. Når de nå skal måles under samme lest som sine kolleger, så er det jo bra for alle parter. Nå er det endelig også rom for flere av de som har aspirert til eliteserien å bevise hva de kan levere. De som nå blir satset på vil måtte vise at de kan strekke seg lengre, enten de har hatt fast post på statsbudsjettet i titalls år eller har bygd seg opp på egenhånd. De nye spydspissene kan gjøre seg fortjent til rollen både ved å være tydelige i sin profil og sin rolle i festivalfeltet.

Hva kan vi arrangørene bidra med for å sikre at fremtidens støtteordning for konsertarrangører treffer riktig, på alle nivåer?

Så utfordringen går nå til panelet, Kulturrådet og alle som brenner for konserter. Hva kan vi arrangørene bidra med for å sikre at fremtidens støtteordning for konsertarrangører treffer riktig, på alle nivåer? Vi vil finne ut hva som skal til for å få flest mulig til å bli best mulig til å arrangere best mulig konserter. Uansett hva slags sted som er arena, eller hvilken artist som står på scenen. Om scenen er inne eller ute, liten eller stor, ukjent eller anerkjent, så skal vi skape gode konsertopplevelser til alle.

Torbjørn Heitmann Valum er daglig leder i Norske Konsertarrangører

(Norske Konsertarrangører tar debatten ”Arven etter Knutepunkt” på by:Larm, Vulkan Arena, torsdag 3. mars kl 16:00. Debatten strømmes på www.feat.fm/nka.)

Publisert:

Del: