Arve Henriksen: Strjon (Rune Grammofon, 2007)
Album tre fra Arve Henriksen er å regne som en form for musikalsk poetikk.

Denne plateomtalen kan du lese i sin helhet hos Groove.no – Norges beste nettsted for anmeldelser.

Av Carl Kristian Johansen, Groove.no

Dette er Henriksens tredje album i eget navn, og med seg har han Helge Sten og Ståle Storløkken, kolleger fra Supersilent. Disse to har satt et preg på Strjon som gjør dette albumet “større” i en viss forstand. Men det er fremdeles et Henriksen’sk album i linjen etter det minimalistiske og zen-aktige Sakuteiki og litt mer melankolske Chiaroschuro.

Utgangspunktet for albumet Strjon, som er det middelalderske navnet på Henriksens hjembygd Stryn, er fjellene og naturen som omgir denne bygda. I en tekst som følger med promoversjonen av albumet skriver Henriksen om sitt forhold til hjemstedet at han fremdeles blir “overveldet og nesten redd av den fantastiske naturen, isbreene som henger ned fra abrupte fjelllformasjoner hvor skredene farer ned om vinteren, men også rolig og avslappet av skjønnheten og den majestetiske naturen.” (Anmelderens oversettelse).

Det finnes mange som har et slikt forhold til hjemsted og dets utseende, uavhengig av om det er land eller by. Men Henriksens uttalelse ligner filosofens Arne Næss sitt forhold til fjellet, et forhold han omtalte som myto-poetisk. Min tolkning av det begrepet i stikkordsform blir noe slikt som besjeling, drømmer, empati og respekt. Altså om evne til innlevelse og diktning. Og det er på mange måter dette Henriksens virke som musiker og kunstner kretser rundt.

( – – – – – – – – – – – – – – )

Hele anmeldelsen kan du lese på denne siden fra Groove.no.

Publisert:

Del: